Brescia

 

Mer om Brescia

Brescia er en histo­risk by som ligger midt mellom Milano og Verona, og som er kommet i skyggen av disse hva angår turist­strømmer. Brescia er for øvrig et knute­punkt for kollek­tiv­trans­port til Lago di Garda og Lago di Iseo. Brescia gir deg en unik mulighet til å oppleve en gammel lombar­disk by i ro og fred, samtidig som du vil være mye tettere på det ekte itali­enske – rett og slett fordi turismen her er mer beskjeden. Hvis du skal innom Vicenza, Verona, Milano, Bergamo eller Treviso bør du vurdere å sette av en dag eller to til Brescia.

Brescia er en moderne by belig­gende i vakre omgi­velser. Duomo, fest­ningen og gamle­byen er midt på bildet. Foto: © Brescia Turismo.

Brescia er en moderne og indu­stria­li­sert storby med nesten en halv million innbyg­gere, hvis du regner med forste­dene rundt byen. Innbyg­gerne her er gjennom histo­rien kjent for å være hard­tar­bei­dende og nøysomme. Ikke la deg lure av den moderne og stedvis kalde stor­byen Brescia – kjører du bil, så følg skiltet til Centro – i Brescia er det gamle­byen som er verd å besøke – og den er til gjen­gjeld meget severdig.

Litt om Brescias festning og forhistorie

Bres­cias histo­riske kjerne ligger nedenfor den gamle borgen, som med sin stra­te­giske belig­genhet må ha vært opphavet til byens grunn­leg­gelse på 600-tallet før Kristus, enten av keltere, eller som enkelte hevder, av etrus­kere. Da romerne i år 225 f. Kr. erobret området og byen, het den alle­rede Brixia, og det fort­satte den med helt til middelalderen.

 

Brescia – utsikten fra Castello er upåkla­gelig. Foto: Frede­ricks / Wikipedia.

Fest­nings­an­legget du i dag kan se og besøke på Cidneo-høyden, er i hovedsak fra 1500-tallet – bort­sett fra den øverste Mastio, som er fra peri­oden 1100-tallet til cirka år 1350. De eksis­te­rende fest­nings­ver­kene erstattet en borg fra 11–1200-tallet, som erstattet borgen som ble bygget av lango­bar­dene på 500-tallet, oppe på et tempel­kom­pleks fra romer­tiden. Hoved­por­talen fra 1500-tallet bærer løven, Vene­zias byvåpen, av den enkle grunn at Brescia i nesten 100 år var under­lagt denne mektige handels- og sjøfarts­byen innerst i Adria­ter­havet. Borgen huser i dag et av Italias fineste våpen­mu­seer, Luigi Marzoli Arma­ments Museum, og Museum de Risorgi­mento, som doku­men­terer utvik­lingen og borger­krigen frem til samlingen av Italia i 1871.

Bres­cias rådhus, Palazzo della Loggia i renes­sanse­stil har gitt navn til den sentrale plassen Piazza della Loggia. Foto: © Comune Brescia / Turismo.

En spasertur i gamle Brescia er givende. Rundt et hjørne åpen­barer det seg en liten ristor­ante, café eller bar med et par bord på fortauet – gjør som de innfødte, slå deg ned for en kaffe eller et glass vin, eller øl. Her vi du stort sett høre itali­ensk, turismen har ikke maktet å forstyrre særlig her. Lenger bort, oppunder fest­ningen finner du det gamle forum – mer om det i eget avsnitt.

Det er travelt rundt lunsj­tider i Via Gasparo de Salò, der gaten krysser Via dei Musei. Foto: © Tratt­oria Gasparo.

Mer om Brescias historiske bydel

Bres­cias gamleby er ikke større enn at alle kultur­se­ver­dig­heter er i gang­av­stand. Byen har behold sitt kvad­ra­tiske gate­nett fra romer­tiden. Med sine fire histo­riske plasser; Piazza della Loggia, Piazza Mercato, Piazza Paolo VI med Duomo og Piazza Vitt­oria, er gamle­byen enkel å orien­tere seg i. Disse fire plas­sene ligger i kort avstand fra hver­andre, mellom fest­ningen og Corso Zinda­relli, den største shop­ping­gaten i Bres­cias gamleby. Det finnes en rekke andre trive­lige småplasser i gamle­byen – du bør selv rusle rundt og se.

Den sentrale møte­plassen Piazza della Loggia er domi­nert av den vakre loggia’en i renes­sanse­stil. Foto: © Lombardia Bene Culturali.

Piazza della Loggia

Piazza della Loggia er Bres­cias mest kjente og popu­lære plass, og ble anlagt under vene­ti­ansk styre på 1400-tallet. Den gang var plassen våtmark, og funda­menter ble lagd på vene­ti­ansk vis, ved at hundrevis av trestokker ble banket ned i bakken. Piazza’en har sitt navn etter rådhuset, Palazzo della Loggia fra 1500-tallet, som ligger i den ene enden plassen. Palazzo Torre dell’Orologio, med det vene­ti­anske klokke­tårnet over renes­sanse-arka­dene, ligger i den andre enden av plassen.

Palazzo Monte di Pietà med sin fine logetta midt på. Foto: © Lombardia Bene Culturali.

Se deg godt om når du er her. Rundt deg har du bebyg­gelse i renes­sanse­stil, oppført i samme stil­epoke. Piazza della Loggia er et prakt­ek­sempel på en harmo­nisk renes­sanse­plass, der enkelt­byg­nin­gene står frem med indi­vi­duell egenart. Hver enkelt bygning har sine spesi­elle kjenne­tegn, som sammen inngår i en helhet. De berømte arki­tek­tene Palladio og Sanso­vino skal begge ha vært enga­sjert i byggingen av loggiaen og rådhuset.

Loggiaen tilhører rådhuset, som ble oppført på 1500-tallet. Palazzo del Monte di Pietà til venstre. Foto: © Comune Brescia / Turismo.

Palazzo del Monte di Pietà på plas­sens ene lang­side, oppført mellom år 1484 og 1494, er også verd en nærmere titt. Piazza della Loggia er så godt som bilfri, og har flere serve­rings­steder. Hver lørdag formiddag arran­geres det et stort marked på Piazza della Loggia, hvor du kan kjøpe alt fra gule­røtter til støv­letter, kera­mikk og filthatter.

På Piazza della Loggia finner du det ukent­lige lørdags­mar­kedet. Her fra festen Fiera Faus­tino. Duomo Nuovo til høyre bak. Foto: © Brescia Turismo.

Piazza Paolo VI – tidligere Piazza Duomo

Denne plassen er også blant de mest popu­lære i Brescia, og er omgitt av den gamle og nye kate­dralen på den ene siden og til dels svært gammel bebyg­gelse på den andre lang­siden, blant annet et palass fra gotikken. Det vanlige i itali­enske byer er at de eldste kate­dra­lene, ofte fra det første årtu­senet, gjerne ble ombygd og utbygd etter­hvert som århund­rene steg frem. Slik er det ikke i Brescia. Her har man beholdt sin eldgamle Rotonda, eller Duomo Vecchia, fra 1000-tallet, en underlig kirke­byg­ning med sirku­lært grunn­plan som Den Hellige Grav­kirken i Jerusalem.

Duomo Vecchia fra 1000-tallet kalles gjerne Rotundo. Foto: RobyBS89 / Wikipedia.

Du bør abso­lutt besøke denne enkle og vakre kirken, oppleve atmo­sfæren og de vakre vegg- og takfres­kene av regio­nale mestere fra 14–1500-tallet, som Il Moretto og Il Roma­nino. Før Rotonda sto det en kristen basi­lika fra 500-tallet her. Krypten fra denne kirken er frem­deles intakt. Her er også gulv­mo­sa­ikker fra den tidli­gere basi­li­kaen. Roton­daen ble restau­rert på 1200-tallet og ble tilført et pres­by­te­rium rundt år 1500. Den nyere kate­dralen, Duomo Nuovo, ble påbe­gynt i år 1603 og full­ført med den enorme kuppelen på 1800-tallet. På Piazza Paolo VI finner du flere hygge­lige serveringssteder.

Palazzo Broletto, Torre del Popolo og Loggia delle Grida før Duomo Nuovo. Foto: © Brescia Turismo.

På den andre siden av Duomo, mot Piazza Paolo VI finner du også et annet inter­es­sant bygnings­kom­pleks fra middel­al­deren – først en grå bygning, Palazzo Popolo, med frem­skutt balkong – Loggia delle Grida (Grida betyr å rope eller skrike). Så det høye tårnet Torre de Pegol eller Torre del Popolo, deretter det gotiske tidli­gere rådhuset, kalt Palazzo Broletto. Bakenfor disse to fasa­dene finner du Cortile di Broletto.

Cortile de Broletto er omgitt av bygninger fra middel­al­deren. Foto: © Brescia Turismo.

Cortile de Broletto

Cortile de Broletto er en liten plass bak Palazzo Broletto, det gamle gotiske rådhuset fra slutten av 1100-tallet, omgitt av annen middel­alder-arki­tektur. Det var her at munken Arnoldo av Brescia sto opp og talte makten midt i mot: Han refset adelen og makt­ha­verne for korrup­sjon og grådighet, og måtte for det bøte med livet – han ble levende tredd ned på en stake. Denne plassen bør du få med deg, ikke minst fordi den er forteller om arki­tek­to­nisk utvik­ling fra romansk via romansk og gotisk stil til renes­sanse. Vegg i vegg med Palazzo Broletto ligger den gotiske kirken Chiesa di Sant’Ag­os­tino, med marmor­løver halv­veis stik­kende ut et stykke opp på fasaden, og en vakker gotisk portal.

Cortile Brolettos nyeste bygg er fra 1600-tallet i en klas­si­sis­tisk barokk stil. Foto: RobyBS89 / Wikipedia.

 

Piazza Mercato og Piazza Vittoria

Piazza Mercato er, som navnet antyder, Bres­cias gamle markeds­plass. Her ble det tidli­gere solgt lin og tøyer, mens plassen i dag er tilholds­sted for mange av Bres­cias elegante forret­ninger innen mote og design, i tillegg til et par cafeer. Her finnes et marked for sjeldne planter og urter, i tillegg til noe så spesielt som pape­gøyer og fugler. Plassen er omgitt av vakre bygninger, som Pallazzo Marti­n­engo Palatio fra 1500-tallet og den vesle kirken Santa Maria del Lino fra år 1608. Piazza Mercato er først og fremst befolket på dagtid.

Piazza Mercato med Santa Maria del Lino. Foto: Bolo77/Wikipedia.

Piazza Vitt­oria er kjent for sin fascist-arki­tektur, initiert av Benito Musso­lini i peri­oden 1929 til 1932, og ikke spesielt populær. Plassen brukes i dag til parke­ring av biler, og som antik­vi­tets- og bokmarked. Når billøpet Mille Miglias vakre vete­ran­biler stemples inn og regist­reres som ankommet til denne etappen, gjøres det på denne plassen før bilene kjører inn på Piazza della Loggia. Under Mille Miglia går for øvrig Bres­cias innbyg­gere full­stendig av skaftet. Mille Miglia arran­geres i mai. Se linker for museum og løpet. (Mer om museet i eget avsnitt)

Bres­cias Capi­to­lium med Palazzo Palla­veri i bakgrunnen. Foto: © Brescia Turismo.

Via dei Musei eller Piazza del Foro

Den gamle plassen Piazza del Foro, som omfatter det gamle romerske forum, heter i dag Via dei Muesei, (Muse­ums­gaten), og ligger oppunder fest­ningen, et par små kvar­taler fra Duomo. I denne gaten finner du både de flotte restene etter forum og den virke­lige godbiten, Santa Guilia Museo della Cittta, som blant annet omfatter Museo Romano, der funnene fra romer­tiden er samlet.

Vespa­sian var keiser da Tempio Capi­to­lino ble bygd i år 73 etter Kristus. Foto: Ronan Guil­loux / Wikipedia.

Museo Santa Guilia ligger i et gammelt bene­dik­ti­ner­kloster fra år 754, San Salva­tore, grunn­lagt av den siste kongen av det Lango­bar­diske Riket, Desiderus, og hans gemal­inne Ansa. Litt lenger ned i gamle­byen, ved Piazza Moretto finner du et ikke ueffent kunst­mu­seum, Pina­co­teca Civica Tosio Marti­n­engo med verk av blant andre Rafael, Lorenzo Lotti og Tinto­retto, i en ganske omfat­tende samling som dekker århund­rene fra 1200- til 1700-tallet.

Museo Santa Guilia med Museo Romano

Brescia har det største arkeo­lo­giske området i hele Nord-Italia. Forum var stedet der to av antik­kens viktige romerske veier krysset hver­andre; Via Decu­manus skar gjennom byen fra øst til vest, mens Via Cardo krysset denne her i retning nord-sør.

Teateret ved Brixias omfat­tende forum. Foto: Alexmar983 / Wikipedia.

Forum var Brixias poli­tiske, kommer­si­elle og sosiale sentrum, med sitt Capitol-tempel fra år 78 etter Kristus, under keiser Vespa­sian, og det enorme teateret fra samme århundre, som kunne ta 15.000 tilskuere. Vis-à-vis tempelet finner du forums portal, som kan gi en viss idé om hvor mye lavere grunni­vået var for et par tusen år siden. De arkeo­lo­giske funnene herfra er utstilt i Museo Romano i Museo Santa Guilia. Ved forum ligger også den romanske kirken San Zeno fra 1000-tallet og den barokke Santa Maria della Carità fra år 1640. Rundt Piazza del Foro finner du inter­es­sante herskaps­vil­laer fra 1600-tallet, som; Palazzo Marti­n­engo, Palazzo Gambara og Palazzo Lana Ghidella, hvor det arran­geres gjesteutstillinger.

Klos­ter­kirken Santa Guilia er en del av et omfat­tende klos­ter­kom­pleks fra år 753 – bygd av Desiderus og Ansa. Foto: © Brescia Turismo.

Museo Santa Guilia della Città

Museo Santa Guilia della Città holder til i klos­teret Santa Guilia, som i seg selv er en stor sever­dighet – det må du abso­lutt få med deg. Brescia var nemlig et viktig sentrum for de lango­bar­diske hertu­gene og keiserne i en periode etter Romer­ri­kets fall i år 476 – de etab­lerte seg her i år 568 og hadde makten til år 774 da byen ble innlemmet i Karl den Stores rike. Lango­bar­dene var en kristen stamme av germansk opprin­nelse, mange tror at lango­bar­dene – lang­skjeg­gene – kom fra den Skan­di­na­viske halvøya. I år 753 grunnla den lango­bar­diske hertugen og senere kongen Desi­de­rius og hans gemal­inne Ansa et bene­dik­ti­ner­kloster her på restene av romerske bygninger. Klos­teret utviklet seg gjennom århund­rene, og ble mektig med store landeiendommer.

Croce di Desi­derio fra 700-tallet er utstilt her. Foto: © Museo Santa Guilia.

Mer om Museo Santa Guilia della Città

Denne konti­nui­teten er repre­sen­tert gjennom funn fra arkeo­lo­giske utgrav­ninger, bygnings­deler, mosa­ikker, fresker, smykker, reli­giøse gjen­stander, skulp­turer og andre bevarte bruks­gjen­stander. I dette omfat­tende bygnings­kom­plekset på mer enn 12.000 m² kan du derfor oppleve tre tusen års historie, fra forhis­to­risk tid, gjennom romertid, lango­bar­disk styre, karo­lin­gisk tid og senere romansk, gotisk, renes­sanse og barokk.

De aller mest spek­ta­ku­lære samlin­gene finner du i tilknyt­ning til den lango­bar­diske basi­li­kaen San Salva­tore og de stor­slåtte fres­kene i orato­riet i Santa Maria in Solario, det prakt­fulle kirke­rommet hvor Croce de Desie­derio – det berømte korset til Desi­de­rius oppbevares.

Mer om klosteret Santa Guilia

Klos­ter­kom­plekset består av flere bygninger fra forskjel­lige epoker. Basi­lica San Salva­tore, opprin­nelig påbe­gynt i år 753, er den eldste av klos­te­rets tre kirker. Den ble oppført på restene av en tidli­gere lango­bar­disk kirke fra annen halvdel av 600-tallet, som igjen ble bygd på restene av et romersk hus fra 100-tallet før Kristus. Den første lango­bar­diske kirken var T‑formet – enskipet med tverr­skip med tre apsider i kirkens lengde­ret­ning. Den nye kirken som Desi­de­rius og Ansa bygde, var vesentlig større.

Orato­riet i Santa Maria in Solario, hvor Croce de Desie­derio – det berømte korset til Desi­de­rius oppbe­vares. Foto: RobyBS89 / Wikipedia.

Søyle­rekken mellom skipet og side­ski­pene løper der hvor murene til det opprin­ne­lige skipet lå, og de tre nye apsi­dene ble bygd i forlen­gelsen av de nye hoved- og side­ski­pene. Ende­veg­gene til det gamle tverr­skipet ble dekket av de nye ytter­veg­gene. I denne treski­pede, basi­li­kaen San Salva­tore, er det gjen­brukt både romerske og bysan­tinske søyler mellom hoved­skipet og side­ski­pene, i tillegg til at nye søyler ble hugd for formålet.

Den lombar­diske klos­ter­kirken San Salva­tore fra år 753 – legg merke til de ulike søylene mellom hoved­skipet og side­ski­pene. Foto: © Museo Santa Guilia.

Dekoren i og på buene mellom søylene er original. I år 761 var den nye krypten ferdig­stilt og innviet med reli­kviene av Santa Guilia. Basi­lica San Salva­tore inne­holder også flere rester etter fresker fra 700-tallet. Du kan lese mer om lango­bar­dene og Santa Guilia her: http://www.italialangobardorum.it/eng/sito/

Eksempel på gjen­bruk av eldre bygnings­deler – her en bysan­tinsk søyle. Foto: © www.italialangobardorum.it.

Mer om klosterets kirker

Santa Maria in Solario ble oppført på 1100-tallet, som et privat kapell for nonnene som bodde i klos­teret. Den firkan­tede bygningen bærer en åtte­kantet tambur med gjen­bruk av elementer fra lango­bar­disk tid. Her kan du blant annet se fresker fra siste halvdel av 1400-tallet, påført etter at kirken hadde gjen­nom­gått en restau­re­ring. I utstil­lingen i Coro delle Monache, som ligger mellom kirkene San Salva­tore og Santa Guilia, inngår det såkalte Desi­de­rius’ kors og et lite reli­kvie­skrin fra 300-tallet laget av iben­holt. Chiesa de Santa Guilia ble sent på 1500-tallet bygd i renes­sanse­stil og har vakre fresker av Ferramola. Klos­ter­om­rådet har omfattet i alt tre klostre og har frem­deles en stor klos­ter­hage med rund­gang fra 1400-tallet.

Rester av en sarkofag i det meget sever­dige Museo Santa Guilia. Foto: © www.italialangobardorum.it.

Litt om andre severdigheter i middelalderens Brescia

Som vi har nevnt tidli­gere har du mye igjen for å ta turen opp til fest­ningen. Gatene opp hit er omgitt av svært gammel bebyg­gelse, og brosteins­smu­gene er uendret siden tidlig middel­alder. Utsikten herfra er fantas­tisk, og gir et godt inntrykk av hvordan byen har spredd seg siden romer­tiden. Det er flere inter­es­sante gater og bygninger det er verd å merke seg også ved foten av fest­ningen. Mellom Piazza della Loggia og Piazza Paolo VI er det et lite mylder av smågater og en mengde restau­ranter og barer rundt Piazetta Speri der Via dei Musei møter Via Gasparo da Salò. Et stein­kast lenger opp i sist nevnte gate finner du klos­teret og klos­ter­kirken San Guiseppe. I klos­teret holder Museo Dioce­sano Arte Sacra til – Bres­cias museum for kirke­kunst. Ikke til å kimse av det heller, selv om Santa Guilia blir første­valget for de fleste.

I dag brukes middel­al­der­tårnet som bolig. Snakk om suveren gjen­bruk av gammel bygnings­masse. Foto: Stefano Bolog­nini / Wikipedia.

Mer om andre severdigheter i middelalderens Brescia

Ved Piazetta Speri er det flere små smug, hvor du i ett av dem kan se den bitte lille inne­klemte Chiesa di San Faus­tino in Riposo, opprin­nelig fra 700-tallet, men ombygd på 1100-tallet og tilført barokt inte­riør på 1600-tallet. Rett ved, til venstre bak klokke­tårnet på over­siden av Piazza della Loggia, finner du et av de gamle tårnene, nemlig byporten, Porta Bruciata, opprin­nelig fra cirka år 200, da byen var romersk. Går du gjennom porten kommer du til Via Gasparo da Salò og Via dei Musei. Herfra kan du gjerne rusle mot handle­gaten Corso Goff­redo Mameli, hvor du etter et par, tre kvar­taler kommer til et annet spen­nende tårn, Torre della Pallata fra år 1254, med en meget spesiell fontene fra helt i slutten av 1500-tallet, i over­gangs­stil renessanse-barokk.

Den under­lige Pallata-fontenen med dobbelt­fløyte­spil­leren i manie­ris­tisk stil fra år 1595. Foto: Stefano Bolog­nini / Wikipedia.

På denne vesle plassen skifter Corso G. Mameli navn til Corso G. Gari­baldi. Ser du nedover Via della Pace, ser du den flotte kuppelen til kirken Santa Maria della Pace. Vegg i vegg med kirken ligger Palazzo de Colleoni, med en meget vakker bakgård eller cortile i gotisk stil. Går du videre ned til Via Dante og tar til venstre, har du kuppelen til Duomo Nuovo rett fremfor deg. I kvar­ta­lene inn til venstre er det flere smale smug fra middel­al­deren, med mange spen­nende detaljer. Har du øynene med deg, kan du se gjen­bruk av bygnings­deler fra romer­tiden på enkelte av husene her.

Gamlebyen nedenfor Piazza del Foro

Også dette området har masser av sever­dig­heter å by på. Nedenfor dagens Piazza Foro ligger Piazza Labus, og hit kommer du enten du går Via Cereto eller Via Gallo. Hvis du velger Via Cereto, kommer du til et tårn fra tidlig middel­alder, Torre d’Ercole – Hercules’ tårn datert til 700-tallet. I området her er det også flere synlige rester fra romertiden.

Rester av en bygning fra romer­tiden – Basi­lica Flavia – i dag holder det til arkeo­loger her. Foto: Stefano Bolog­nini / Wikipedia.

Litt lenger ned, ved Piazetta G. Labus nr 3, finner du restene av en romersk bygning fra Augustus’ tid – kalt Basi­lica Flavia, som utgjorde en del av dati­dens forum. I dag holder Soprint­endenza per i Beni Archeo­lo­gici til her. En to tusen år gammel bygning er inkor­po­rert i en nyere, med stor respekt og ditto skil­ting. Hvis du nå snur ryggen til forum og går inn første smug til venstre i Via Gallo, kommer du inn i et ganske unikt smug, Vicolo San Clemente, som leder deg oppover mot Via dei Musei. Her får du et godt inntrykk av middel­al­de­rens Brescia.

På Piazza Arnaldo er det ofte livlig til langt ut i natte­ti­mene. Foto: © Brescia Turismo.

Piazzale Arnaldo

Fra sen etter­middag til tidlig morgen er det livlig på Piazzale Arnaldos mange serve­rings­steder, inne og ute. Her nede, noen kvar­taler nedenfor fest­ningen, i enden av Via Tosio, ligger den ovale plassen ved det klas­si­sis­tiske korn­ma­ga­sinet. På Piazzale Arnoldo vil du finne en rekke barer, kafeer, restau­ranter og natt­klubber, og her flytter man sommerstid gjerne bordene ut på fortauet og dekker på, når kvel­dene tillater det. Her er det ganske løsslup­pent og trivelig, og det defi­ni­tive senteret for Bres­cias kvelds- og natteliv. De innfødte drikker gjerne en lokal aperitif, kjent som Pirlo.

Santa Maria dei Miracoli

Fasaden på denne vakre kirken er av Botti­cino-marmor, og er ansett å være en juvel innen Lombar­dias renes­sanse­skulptur. Kirken ble bygd i år 1488, for å bekrefte det mira­ku­løse bildet av Madonna – jomfru Maria – i et bolighus, som i dag er en del av apsiden – innrammet i fler­farget marmor. Kirken ligger ved Corso della Libertá rett nedenfor der denne krysser den bilfrie handle­gaten Corso Palestro.

Chiesa Santa Maria dei Mira­coli. Foto: © Comune Brescia / Turismo.

Fasa­dens midt­parti ble oppført i peri­oden år 1493 til år 1500. Inte­ri­øret var full­ført i år 1560. Kuplene ble oppført på 1700-tallet og inte­ri­øret deko­rert med gips-stuk­katur. Vær oppmerksom på at det i pres­by­te­riet finnes en meget severdig samling renes­sanse­ma­le­rier fra år 1594. Det er imid­lertid den vakre fasaden som er det visu­elle og arki­tek­to­niske høyde­punktet, skapt av Giovanni Antonio Amadeo, som også er mesteren bak den berømte fasaden til La Cappella Colleoni i Bergamo, som regnes som hans mesterverk.

Brescia – en Ferrari av fin-fin årgang er kommet i mål Foto: © Brescia Turismo.

Museo de Mille Miglia

Museo Mille Miglia ligger rett utenfor Brescia sentrum i østlig retning, i et kloster fra år 1008, nemlig Il monas­tero di Sant’Eu­femia della Fonte. I denne fantas­tiske bygnings­massen er det innredet et vete­ran­bil­mu­seum av ekstremt høy klasse. Dette rallyet har en lang historie og museet huser blant annet arkiver helt tilbake til begyn­nelsen i år 1927, hele 130 tusen doku­menter, som ble bevart av grün­deren Renzo Castag­neto og hans mann­skap i tiden år 1927 til år 1957, den gang mens løpet ennå var et billøp – vi hadde nær sagt – på liv og død.

Fra Museo Mille Miglias utstil­linger. Foto: © Brescia Turismo.

Siden har dette klas­siske billøpet gjen­opp­stått som et vete­ran­billøp, et meget popu­lært og vel ansett sådant. Billøpet har imid­lertid en drama­tisk historie – i alt 56 mennesker ble drept i bilulykker. I år 1957 ble løpet forbudt etter to stygge bilulykker – en Ferrari i lands­byen Guidozollo skar ut og drepte ni innbyg­gere, i tillegg til fører og kart­leser. Samme år forulykket føreren av en Triumph TR3 i en annen ulykke. Frem til år 1961 ble løpet kjørt uten tidta­king og reell konkur­ranse mellom førerne. Denne tradi­sjonen ble gjen­opp­livet i 1977, med en 1000 kilo­meter lang rute over flere dager, noe som med årene tiltrekker seg stadig flere vete­ran­bil­eiere. Løpet arran­geres midt i mai og fører til stor oppstan­delse i det bilgale Italia. Finalen finner sted i Brescia, som regel 3. søndag i mai, for den som setter pris på skik­kelig itali­ensk bilgalskap.

Brescia – Museo Mille Miglia holder til i et 1.000 år gammelt kloster Foto: © 2011 Museo Mille Miglia – Brescia – Italia.