Edinburgh

Edinburgh

Det første som slår deg er Edin­burghs vold­somme kontraster mellom gamle­byens verti­kale tetthet, bypar­kenes åpenhet, den homo­gene og stil­fulle New Town, samt byens mange lande­merker i form av tårn og spir. Fordi Edin­burgh har maktet å ta vare på det beste av både det gamle og det nyere gamle, kan du her oppleve helt unike bymil­jøer med en type høyhus-i-stein-arki­tektur du ikke finner noe annet sted. Ingen by i Stor­bri­tannia kan sammen­lignes med Edin­burgh. Den kuperte Old Town, som strekker seg langs middel­al­de­rens High Street, kalles The Royal Mile, og er et levende og svært popu­lært byom­råde, prak­tisk talt uendret siden 1600-tallet. The Royal Mile omfatter kvar­ta­lene på begge sider av hoved­gaten Canongate Street fra den konge­lige resi­densen Holly­rood, som går over til å hete High Street på veien opp til middel­al­der­borgen på Castle Hill.

På den andre siden av det grunne dalsøkket med parkene Princes Street Gardens og jern­bane­sta­sjonen finner du New Town med avenyene Princes Street, George Street og Queen Street, som utgjør byens viktigste shop­ping­strøk med Princes Street som tyngde­punkt. Her finner du en helhetlig plan­lagt «ny» by i Geor­gi­ansk klas­si­sis­tisk stil, bygd i syv bygge­trinn mellom år 1769 og 1870, kvartal for kvartal med stor­artet resultat. Unescos begrun­nelse for å sette Edin­burgh på Verdens­arv­listen var at Old Town og New Town hver for seg repre­sen­terer helt unike bymil­jøer. Old Town har sine røtter solid plantet i middel­al­deren der begren­sede arealer frem­tvang en sjelden, vertikal utbyg­ging, mens New Town er et enestå­ende eksempel på vellykket euro­peisk byplan­leg­ging og ‑utvik­ling på 1700 og 1800-tallet.

Edin­burgh ligger kun 3 kilo­meter fra fjord­armen Firth of Forth og har supre bade­strender. Spesielt er Porto­bello og Joppa Beach popu­lære på fine sommer­dager, med en kilo­me­ter­lang sand­strand flan­kert av en strand­pro­me­nade. Edin­burghs havneby Leith har også sine sjar­me­rende strøk.

Festivalbyen Edinburgh

Edin­burgh er kjent som en svært åpen og livlig by, med et aktivt kulturliv, ikke minst på grunn av sine mange festi­valer, utstil­linger, musikk­spill og utendørsarrangementer.

De store museene tiltrekker seg viktige vandre­ut­stil­linger, byen har en egen film­fes­tival og The Mili­tary Tattoo er legen­da­risk. Oppe ved middel­al­der­borgen blir det rigget opp et svært lite middel­al­dersk tribune­an­legg for dette og andre arran­ge­menter. Både Old Town og New Town har i tillegg  mange fotgjen­ger­soner og åpne, bilfrie arealer som jevnlig blir tatt i bruk til alt fra rocke­kon­serter til gjøg­ler­opptog. Merk deg også at du hver lørdag året rundt mellom klokken 9 og 14 kan oppleve Farmer’s Market på Castle Terrace, cirka hundre meter bortenfor Grass­market, på baksiden oppunder fest­ningen. Hit til dette pris­vin­nende matmar­kedet kommer godkjente lokale leve­ran­dører for å selge sine kort­reiste kvalitetsvarer.

Her kan du møte fiskere og bønder som har kommet med orga­nisk dyrket frukt og grønt, småskala kjøtt­pro­duk­sjon, fisk, skalldyr, egg, oster, paier, oljer, krydder etc. Et meget popu­lært og spen­nende marked, som settes stor pris på av byens innbyg­gere. Den første lørdagen i måneden er det også demon­stra­sjoner med smaksprøver.

Fest- og utelivsbyen Edinburgh

Edin­burgh har i tillegg et blomst­rende livlig uteliv. I New Town finner du den legen­da­riske pub-gaten Roses Street, paral­lelt med parade­gaten Princes Street, hvor den ene puben prøver å slå den andre i hjel med navn som The Bad Ass og Dirty Dick (vegg i vegg), og en drøss andre trive­lige møte­steder for fast­bo­ende og besø­kende, hele den smale gata til ende – herunder restau­ranten The Sea Dogs og The Great Grog Wine Bar. Skyld ikke på oss.

Nå skal det ikke stikkes under stol at også Old Town kan by på et variert utvalg vann­hull av alle kate­go­rier. Puben Half Way ligger eksem­pelvis halv­veis opp til fest­ningen, midt i ett av de mange trappe­smu­gene, som munner ut i en såkalt Close oppe ved The Royal Mile. Pubtett­heten tiltar for øvrig jo lenger opp i The Royal Mile du kommer. Grass­market oppunder fest­ningen er en markeds­plass fra 1400-tallet, som i praksis er en tilnærmet sammen­hen­gende kjede med puber og restau­ranter, mens gaten Victoria Street er meget populær med sine flotte terrasser – Victoria Terracce. Nå skal du ikke behøve å gå så mange titalls meter ellers i gamle­byen heller, dersom du får lyst på en tår.

Edinburghs sentrum

Mellom New Town og Old Town er det tre broer, den karak­te­ris­tiske North Bridge, Waverley Bridge og det menneske­skapte platået The Mound, som går på tvers over dalsøkket, hvor du finner det fine museet National Gallery ved siden av The Scot­tish Academy. Mer om Edin­burghs museer i eget avsnitt.

Ikke langt herfra, ved Princes Street, ruver The Scott Monu­ment, et nygo­tisk tårn til minne om nasjo­nal­poeten Sir Walther Scott. De tillig­gende park­om­rå­dene Princes Street Gardens er popu­lære grønt­om­råder som brukes til rekrea­sjon. På fine sommer­dager er det mange som soler seg her, eller koser seg med medbragt mat og drikke.

Old Town – Closes og Courts

Når du beveger deg fra New Town til Old Town (eller motsatt), så kan du gå via en av de såkalte Closes. En Close er et smug, en smal høy portal eller en over­bygd passasje hvor det knapt er plass til mer enn én person i bredden. De fleste av disse Courts leder fra The Royal Mile inn til bakgårder – såkalte Courts – mens enkelte leder ut av Old Town og forbinder parkene med trapper og trappe­smug opp mot øvre del av The Royal Mile. Flere Courts har stått prak­tisk talt uendret siden middelalderen.

I skrå­ningen her, mellom North Bridge og The Mound, finnes det mange opprin­ne­lige bygninger og gate­mil­jøer, som omfatter Closes og trapper. Det er ganske bratt, men ikke så langt å gå for å komme opp her – jo nærmere borgen, desto lenger trapper – naturlig nok. Mange Courts leder også motsatt retning, fra High Street til Cowstreet, som går paral­lelt med High Street. (Se linken The Royal Mile med kart over samt­lige Closes og Courts samt infor­ma­sjon om og fotos av disse). Guidede natte­vand­ringer i Old Towns mange under­jor­diske ganger er big busi­ness her – spøkelser skal være nærmest garantert.

Litt om Edinburghs Old Town og The Royal Mile

Edin­burghs Castle Hill er stedet der byen oppstod for drøye tusen år siden. Borg­høyden har tre stup­bratte sider, mens den fjerde består av en slak åsrygg som skråner nedover i neste to kilo­me­ters lengde. På denne åsryggen ligger Espla­naden, hvor tribu­nene rigges for The Mili­tary Tattoo, ved inngangen til borgen. Så følger en liten gate­stump som heter Castle Hill, som går over i Lawn­market ved den tidli­gere kirken The Hub. Dette er første del av The Royal Mile. Ved Lawn­market ligger en mengde pub’er – blant annet den kjente Deacon Brodies. Lawn­market var i middel­al­deren en markeds­plass der det ble omsatt tekstiler og stoffer. På kvel­dene er det livlig her på grunn av alle pub’ene.

Fra Lawn­market kommer du så over i High Street, som et godt stykke lenger ned fort­setter som Canongate Street til den nye parla­ments­byg­ningen og Palace of Holy­rood, den konge­lige resi­densen. Der hvor gaten skifter navn fra High Street til Canongate Street, lå byporten, The Netherbow, frem til år 1636. Da ble den eldste bydelen innenfor bymuren slått sammen med bydelen Canongate, som i middel­al­deren hadde vokst frem utenfor bymu­rene, som en selv­stendig liten by. Den eldste bebyg­gelsen ble oppført på begge sider av High Street. Strengt tatt var High Street et eneste sammen­hen­gende marked, hvor det ble omsatt alt fra fisk og kjøtt, til grønn­saker, frukt, stoffer og forskjel­lige andre livsnødvendigheter.

Samt­lige hus ble bygd med gavlen vendt mot gaten, innenfor kraf­tige bymurer. Dette skulle med årene og århund­rene føre til en sterk mangel på tomte­arealer for nybyg­ging. Selv om man på 1400-tallet frigjorde et område ved foten av fest­ningen til torvet Grass­market og mer bebyg­gelse der, ble resul­tatet at man i Old Town ble nødt til å bygge i høyden. Særlig under befolk­nings­veksten på 1600-tallet ble det oppført leie­gårder, såkalte tene­ments, i opp til 10 etasjers høyde, noe som frem­deles er et av Old Towns mest frem­tre­dende kjenne­tegn. Gamle­byens High Street løper paral­lelt med New Towns Princes Street på den andre siden av parken i dalsøkket. Begge strides om å være byens hoved­gate – og begge er det, tør vi nesten påstå. Old Town kan by på en rekke fine sever­dig­heter og opple­velser, både hva angår arki­tektur, historie, museer, samt mat og drikke.

Mer om Castle Hill og Old Towns severdigheter

Fest­ningen på Castle Hill er natur­ligvis Edin­burghs mest besøkte sever­dighet. Castle Hill har sann­syn­ligvis vært befestet siden 5–600-tallet etter Kristus av Pikterne, en skotsk stamme kjent for sin vill­skap, sine krigere og sitt fremste kjenne­merke, tato­ve­rin­gene, som ga stammen sitt navn. Senere i middel­al­deren det anlagt en borg på toppen av Castle Hill, hvor de skotske kongene holdt hus fra 1000-tallet, sann­syn­ligvis alle­rede fra år 954, da den skotske kongen Indulf erobret byen fra kongen av land­skapet Nort­hum­bria i sør.

I de neste århund­rene ble borgen stadig utbygd og forsterket. Cirka år 1130 bygde kong David den I. et kraftig fest­nings­an­legg her, samtidig som han oppførte kapellet St Marga­reth’s Chapel, tilegnet moren Queen Marga­reth. Dette står frem­deles og kan besøkes. På denne tiden bestemte han også at det skulle bygges et augus­ti­ner­kloster med kirke helt nederst på sletten i forlen­gelsen av High Street. Dette fikk navnet Holy Rood, og rundt dette klos­teret vokst det opp en liten by. Hoved­gaten i denne vesle byen var Canongate, som ledet opp til Edin­burghs eneste byport, Netherbow. Klos­teret Holy­rood ble på 1500-tallet ombygd til resi­dens for det skotske konge­huset, etter at både klos­teret og mye av Old Town ble herjet av brann i år 1544 av styrker lojale til Henrik den VIII. Blant andre bodde Queen Mary Stuart på Holy­rood i 1560-årene. Dagens utgave av Holy­rood Palace ble bygd på slutten av 1500-tallet.

En rask gjennomgang av severdighetene i Old Town

La oss rusle ned fra Castle Hill mot Holy­rood Palace og ta for oss det som er å se på veien. Det første du kommer ned til fra fest­ningen er Lawn­market, hvor High Street begynner. Ved Lawn­market finner du tre museer; Scotch Whisky Heritage Centre, Writers Museum og Glad­sto­ne’s Land – samt opple­vel­ses­sen­teret Camera Obscura and World of Illu­sions med sitt utkikkstårn.

Glad­stone Land er en bygård oppført tidlig på 1500-tallet av en velstå­ende kjøp­mann som hadde sine lokaler i første etasje og fami­lien i leilig­heten i andre etasje. De øvrige leilig­he­tene oppover i etasjene ble leid ut til offi­serer, tjeneste­menn og andre kondi­sjo­nerte – dette var nemlig en fornem adresse. Vis-à-vis den gotiske The Hub leder et smug og en trapp ned til Victoria Street. Ta til høyre her, så kommer du til en av Edin­burghs livligste plasser, The Grass­market, med en mengde puber og restau­ranter. Pub’ene har uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året, og her kan du sitte med flott utsikt til fest­ningen på høyden over deg, omgitt av bebyg­gelse fra slutten av 1400-tallet.

The Hub ble for øvrig opprin­nelig bygd på 1800-tallet som en kirke, men er i dag info­senter for Edin­burghs festi­valer. Fra Grass­market kan du gå direkte ned en annen gammel gate, Cowgate, som løper paral­lelt med high Street. Her passerer du den eldgamle kirke­gården som tilhørte munke­or­denen Grey­friars, og kirken av samme navn fra 1600-tallet. Det arran­geres guidet besøk på kirke­gården nattetid, ettersom det skal spøke her. Den mest besøkte graven her er pussig nok den over Bobby, en trofast terrier som sto vakt ved sin eiers grav i flere år. En statue av hunden er reist i gaten, vis-à-vis den kjente puben Grey­friars Bobby’s Bar.

Bakenfor kirke­gården kan du også se et prakt­ek­sempel på renes­sanse­ar­ki­tektur, i George Heriot School, oppført på 1600-tallet, omgitt av en park. Vis-à-vis Grey­friars Kirk finner du to meget viktige museer, Museum of Scot­land og Royal Museum. Vi er nå i Cham­bers Street, en paral­l­el­gate til Cowgate og High Street. Videre oppover denne gaten finner du byens univer­sitet, grunn­lagt i år 1583. Du er nå i nærheten av Grass­market, Victoria Street og West Bow. La oss nå gå tilbake til The Royal Mile, Lawn­market og  starten på High Street, og vende oss nedover mot Holy­rood Palace.

Mer om The Royal Mile

I det neste kvar­talet ligger nå St. Giles Cath­edral på høyre hånd, en flott gotisk kate­dral som man vet merk­verdig lite om, annet enn at den brant i år 1385 og raskt ble repa­rert. Man vet imid­lertid at en mindre kirke i romansk-norman­nisk stil ble påbe­gynt tidlig på 1120-tallet og at rester av denne er synlig i dagens gotiske kate­dral. St Giles ble innviet som kate­dral den 6. oktober år 1243, sann­syn­ligvis da som et gotisk bygg. I følge skrift­lige kilder skal den første kirken ha blitt bygd i år 854, og man tror den sto her. De mest karak­te­ris­tiske kjenne­tegnet ved kate­dralen er det krone­for­mede spiret fra sent på 1400-tallet. På veien videre nedover passerer du flere Closes, smug inn til spen­nende bakgårder. Ta for all del en titt inn, der hvor det er åpent.

Når du har passert Cock­burn Street, som svinger i bue ned til venstre og deretter tverr­gaten Northbridge/Southbridge, kommer du til et par svært alder­dom­melig utse­ende hus på henholdsvis 4 og 5 etasjer. Det laveste kalles John Knox’ House, til tross for at han ikke skal ha bodd her. John Knox var en skotsk refor­mator som levde på 1500-tallet. Huset er i dag et histo­risk museum og i høyeste grad verdt et besøk. Det er oppført så tidlig som år 1490 og med det Edin­burghs eldste bolighus. John Knox House har til dels original innred­ning med blant annet takma­ling i renes­sanse­stil, i tillegg til og mange morsomme detaljer. For eksempel kan du på husets fasade lese følgende minst 500 år gamle state­ment: «‘Lufe God abufe al and yi nycht­bour as yi self», som fritt over­satt betyr «Elsk gud over alt annet og din nabo som du elsker deg selv». Ikke dumt, med mindre man har en dum nabo.

Lenger ned i The Royal Mile

Lenger ned i The Royal Mile skifter gate­navnet fra High Street til Canongate, på stedet der den gamle byporten Neterbow lå. I denne delen av The Royal Mile finner du flere sever­dig­heter, som  Canongate Tool­both og Edin­burgh Museum. Canongate Tool­both ble oppført i år 1591 og var innkre­vings­sted for toll for dem som kom inn i byen med varer for salg. I dag holder Peop­le’s Story Museum til i bygningen. Pub’en Tool­both Tavern holder til i en original del av bygningen. Mange gjester påstår at det spøker her. Det har vært drevet serve­ring av mat og drikke siden år 1750, og stedet mange spen­nende inte­ri­ørde­taljer. Bygningen har gjennom århund­rene vært brukt både som bydelsråd, politi­sta­sjon og fengsel.

Enda lenger ned, nesten ved innkjør­selen til Holy­rood Palace, finner du White House Close med sin særegne bakgård. Også denne nederste delen av The Royal Mile har en rekke Closes som du abso­lutt bør titte inn i. Holy­rood Palace er for øvrig åpent for publikum såfremt konge­fa­mi­lien ikke oppholder seg i residensen.

En fin vandre­rute for å se Old Town, er å gå The Royal Mile fra Castle Hill ned til Palace of Holy­rood, ta til høyre rundt den nye, moderne parla­ments­byg­ningen, og gå oppover igjen i Cowgate, som løper para­lellt med The Royal Mile. Ved univer­si­tetet tar du til venstre inn i Cham­bers Street, som leder deg forbi Royal Museum og Museum of Scot­land. Når du kommer til Gray­friars Kirk tar du skrått til høyre i Candle­maker Row, som leder deg til Grass­market. Herfra går du opp til The Royal Mile igjen, via West Bow og Victoria Street. Da ender du opp ved krysset High Street Lawn­market, rett på over­siden av kate­dralen St Giles. Fort­setter du rett frem ned George IV Street, kommer du ned til The Mound med National Gallery. Da har du Princes Street og New Town rett fremfor deg.

Edinburghs New Town

Edin­burghs New Town er resultat av et dristig ekspe­ri­ment på 1750-tallet, satt ut i livet av byrådet og ledet av den karis­ma­tiske borger­mester George Drum­mond. Situa­sjonen i Edin­burgh midt på 1700-tallet var at byen hadde 50.000 innbyg­gere, som bodde under til dels kummer­lige forhold i den tett­be­bygde og over­be­fol­kede middel­al­der­byen Old Town. Borger­mes­teren foreslo å bygge en ny bydel på platået vis-à-vis Old Town. Byens univer­sitet, grunn­lagt i år 1583, var i sterk vekst, og en vare­børs var grunn­lagt for å få fart på byens handel.  Dagens park­om­råder besto av en smal innsjø med tillig­gende våtmarks­om­råder. Disse ble drenert, og North Bridge, en klas­sisk steinbro båret av tre buer, ble oppført i år 1763. En arki­tekt­kon­kur­ranse ble utlyst, og resul­tatet forelå tre år etter, der den unge skotske arki­tekten James Craig sto bak vinner­for­slaget. Hans plan var enkel: Tre langs­gå­ende gater og syv tverr­gater delte det rektan­gu­lære området i åtte store og fire små kvar­taler. De vakre park­plas­sene Char­lotte Square og St Andrews’ Square ble anlagt i hver ende.

Opprin­nelig ble den midtre langs­gå­ende George Street tiltenkt å være hoved­gaten, men med tiden skulle Princes Street overta denne rollen. Den første bygningen i den nye bydelen var Register House, tegnet i klas­si­sis­tisk stil av Robert Adams og oppført i år 1777. Man firte aldri på de strenge bygge-restrik­sjo­nene, som begrenset husenes høyder, takenes former, mate­rial­bruk og detalj­ut­for­ming. Resul­tatet ble svært vellykket. Ikke bare ble den nye bydelen enhetlig og gjen­nom­ført, den ble også attraktiv for byens næringsliv, selv om den opprin­nelig var ment å være et bolig­kvarter. Grunn­mas­sene som ble gravd ut ble benyttet til å fylle ut en del av dalsøkket mellom New Town og Old Town – det som i dag kalles The Mound. Denne ble full­ført i år 1830 og i første omgang benyttet som rampe for den nye hoved­gaten mellom byde­lene. Senere på 1800-tallet ble det oppført to viktige kultur­in­sti­tu­sjoner her, nemlig The Royal Scot­tish Academy og The National Gallery of Scot­land, begge i nyklas­si­sis­tisk stil.

Litt om Edinburghs museer – nasjonalmuseene

Edin­burgh har et bredt muse­ums­tilbud med helt unike kunst­verk og arkeo­lo­giske gjen­stander utstilt. Flere av byens museer er nasjo­nale museer. National Galle­ries Scot­land består eksem­pelvis av tre enheter, The Scot­tish National Gallery, The Scot­tish National Portrait Gallery og The Scot­tish National Gallery of Modern Art, som er loka­li­sert på tre forskjel­lige steder i Edin­burgh. National Gallery of Scot­land og Royal Scot­tish Academy ligger på The Mound, mellom Old og New Town, mens det nyåp­nede National Museum of Scot­land og det tidli­gere Royal Museum – samt The Castle Museum ligger i Old Town. The Scot­tish National Portrait Gallery er loka­li­sert i Queen Street i New Town – i tillegg til at Scot­tish National Gallery of Modern Art og Dean Gallery ligger et kvar­ters spasertur vest for sentrum, forbi den idyl­liske Dean Village.

Edinburghs øvrige museer

Edin­burgh kan i tillegg by på en rekke andre spen­nende museer med forskjel­lige temaer, som Scotch Whisky Heritage Centre, Camera Obscura and World of Illu­sions og Glad­stone Land, alle ved Lawn­market, John Knox House og The People’s Story i Canongate Tool­both rett ved The Museum of Edin­burgh, og The Palace of Holy­rood helt nederst i The Royal Mile. Ved Char­lotte Square i New Town ligger The Geor­gian House, et prakt­ek­sempel på den nye arki­tek­turen som ble malen for byggingen av New Town i siste halvdel av 1700-tallet.

Litt om National Gallery of Scotland og Royal Scottish Academy

The Scot­tish National Gallery på The Mound er en skatt­kiste, med verk av noen av kunst­his­to­riens viktigste malere og skulp­tører. Her kan du blant andre se verdens­kunst­nere som Van Dyke, Sandro Botti­celli, Rembrandt van Rijn, Rafael, Titian, Peter Paul Rubens, Nicholas Poussin, Jean-Antoine Watteau, Diego Veláz­quez, John Constable, William Turner, Edgar Degas, Paul Gaugin, Claude Monet og Paul Cézanne – ved siden av kunst­nere fra Stor­bri­tannia, som Thomas Gains­bo­rough, John Singer Sargent, Walker og skot­tene Allan Ramsay, Sir Henry Raeburn, Sir David Wilkie og William McTag­gart – bare for å ha nevnt noen av de viktigste. Dette museet er simpelthen ikke til å komme forbi.

The Royal Scottish Academy

The Royal Scot­tish Academy er en privat, uavhengig insti­tu­sjon for skotske kunst­nere og arki­tekter. RCA arran­gerer konti­nu­erlig gjeste­ut­stil­linger og har en fast utstil­ling med verk av insti­tu­sjo­nens medlemmer, siden den ble grunn­lagt i år 1826. Utstil­lingen omfatter kunst og arki­tektur fra cirka år 1780 frem til i dag.

Litt om National Museum of Scotland og (The Former) Royal Museum

Begge disse museene ligger vegg i vegg i Old Town, i Cham­bers Street, en paral­l­el­gate til High Street og Cowgate. Museum of Scot­land vier seg til skotsk historie, kultur og arkeo­logi, mens (The Former) Royal Museum har samlinger som omfatter natur­his­torie, verdens­kul­tu­rene, kunst og design, viten­skap og tekno­logi. Den først nevnte utstil­lingen i den bruta­lis­tiskt moderne bygningen til National Museum of Scot­land, nyåpnet i år 2011, omfatter en mengde spen­nende histo­riske gjen­stander, herunder arkeo­lo­giske funn av stor betyd­ning. Her kan du se alt fra tusen år gamle sjakk­brikker til Queen Marys harpe. Av spesiell subjektiv inter­esse er de såkalte 26 Trea­sures – 26 skatter – som omfatter blant annet, flere under­lige stein­al­der­funn, et tre tusen år gammelt hals­smykke av gull, en løve i sand­stein fra romer­tiden, St. Ninian Isle Trea­sure; en piktisk gull- og sølv­skatt fra 740–50-tallet, den piktiske minne­steinen The Hilton of Cadboll fra cirka år 800. Pikterne var et skotsk folk, kjent og fryktet av romerne – som på 800- og 900-tallet ble nedkjempet av vikin­gene. Videre kan du se The Lewis Chessmen – sjakk­brikker skåret av hval­rosstenner og bein fra hval cirka år 1200 – sann­syn­ligvis produ­sert i Trondheim!

Eller hva med selveste kong Robert Bruces gilde­skål i sølv fra år 1320? Her er også to unike reli­kvie­skrin, ett lokal­pro­du­sert fra 700-tallet og ett fra Limoges, produ­sert tidlig på 1200-tallet. I tillegg finnes det en mengde euro­pe­iske kunst­hånd­verk-gjen­stander fra de tidligste tider frem til vår tid, via St Pochaire‑, Wedgewood- og Meissen-porselen. Museets eldre del omfatter blant annet The Grand Gallery med utstil­linger av alle umulige og umulige gjen­stander – alt fra skje­lettet til en Tyran­no­saurus Rex til en Stewart Formel 1‑bil via en indi­ansk totempel, et damp­lo­ko­motiv, en Hillman Imp fra 60-tallet og den merk­ver­dige Mille­nium Clock.

National War Museum på Castle Hill

Merk at National Museums of Scot­land omfatter flere museer i Skott­land, herunder National War Museum, som befinner seg på Castle Hill i Edin­burgh og doku­men­terer skotsk krigs- og mili­tær­his­torie. På Castle Hills War Museum kan du se alt fra gamle kanoner til konge­lige rega­lier, våpen av alle slag, samt arki­tektur med et spenn på nesten tusen år, herunder histo­riske interiører.

Scottish National Portrait Gallery

Dette flotte museet har sitt utspring i en meget entu­si­as­tisk, om enn noe eksent­risk kunst­samler, nemlig Davis, den 11. jarlen av Buchan, som på slutten av 1700-tallet hadde som sin beset­telse å samle portretter av betyd­nings­fulle skotske person­lig­heter. På slutten av 1800-tallet vant denne ideen frem blant flere kultur­per­soner, mens myndig­he­tene knapt kan sies å ha delt deres entu­si­asme. Det skulle en filan­trop til, nemlig John Richie Findlay, den velstå­ende eieren av The Scotsman, som ikke bare bekostet bygningen, men også sørget for at denne ble bygd i en stor­slått nygo­tisk stil, med hensikts­mes­sige interiører.

Den dag i dag samler museet portretter av høy kvalitet, og nettopp kvalitet er et ord som har sin rele­vans her. Med den 11. jarlen av Buchans inter­es­sante 1700-talls­sam­ling som grunnlag, står dette museet for det aller ypperste innen portrett­kunst. Her går flere av de samme navnene igjen, som er repre­sen­tert i National Gallery of Scot­land – som de skotske malerne Allan Ramsey, Sir Henry Raeburn, William Turner og William McTag­gart – de to sist nevnte for øvrig med land­skaps­ma­le­rier. En av godbi­tene er et tidlig stor­format maleri av barokk­ma­leren Johan Vermeer fra år 1654–56; Kristus i Martha og Marias hus. Her finnes også histo­riske og samti­dige foto­gra­fier og gruppeportretter.

Scottish National Gallery of Modern Art

Scot­tish National Gallery of Modern Art har en stor og spen­nende samling moderne kunst, som omfatter alt fra old-timere som Joan Miró, Pablo Picasso, Henri Matisse og Paul Klee, litt nyere old-timere som René Magritt, Roy Lich­ten­stein, Alberto Giaco­metti, Otto Dix og Henry Moore, samt nyere nyere oldti­mere som Lucian Freud, Francis Bacon, Eduardo Paolozzi og Bill Viola. National Modern Museum 1 holder til et vakkert klas­si­sis­tisk bygg fra 1825, tegnet av William Burns, mens Scot­tish National Gallery of Modern Art 2 holder til rett i nærheten, i det gamle Dean Orphant Hospital fra 1833 tegnet av Thomas Hamilton.

Mange skulp­turer og instal­la­sjoner er utstilt uten­dørs i prakt­fulle parkom­gi­velser. Mellom museet og Edin­burghs bykjerne finner du Dean Village, en vakker, male­risk mølle­landsby, som har beholdt sin arki­tektur fra de senere århund­rene og som er blitt en attraktiv, stille forstad til Edin­burgh. Opprin­nelig var det 11 møller i drift i lands­byen, som har malt korn gjennom mer enn 800 år takket være de små fosse­fal­lene og stry­kene i elven Water of Leith.

The Queen’s Gallery – The Palace of Holyroodhouse

The Queen’s Gallery har stadig skif­tende utstil­linger fra The Royal Collection – og det sier ikke så lite. Kunst­sam­lin­gene til det Britiske Konge­huset kan måle seg med det meste innen muse­ums­ver­denen. I tillegg er det omvis­ninger hvor du kan se skif­tende kongelig smak gjennom 5 århundrer siden Queen Mary Stuart bodde her på 1500-tallet. Du kan bestille billetter online her.

Leith

Havne­byen Leith ligger ved the Albert Dock Basin, som er den ikke ubety­de­lige havnen til Edin­burgh – kun fem kilo­meter fra sentrum. Denne tidli­gere litt slitne bydelen har fått et kraftig oppsving, både på grunn av bolig­be­byg­gelse av høy stan­dard, og fordi det har etab­lert seg flere første­klasses restau­ranter her. Resul­tatet er en livlig og trivelig liten kanalby, dit mange kommer for å nyte første­klasses måltider eller kose seg på havne­pu­bene. Et par kilo­meter øst for Leith finner du Porto­bello Beach, som på fine sommer­dager er stapp­full av voksne og barn som koser seg på stranden og i vannet.