København

Litt om å orientere seg i København

Mange som besøker Køben­havn, oppholder seg i sentrums­om­rådet langs Strøget. Nyhavn og Kongens Nytorg ligger i den østlige enden av Strøget, mens Tivoli ligger nedenfor Rådhuspladsen i den vestre enden av Strøget. Nord for sentrum ligger Amali­en­borg Slot langs havnen og videre utover i nordlig retning langs havne­om­rådet finner du Kastellet, det gamle Køben­havns forsvars­verk fra 1600-tallet.

Kastellet er en stjerne­formet fest­ning med fem armer omgitt av voll­graver. Kastellet omfatter grønt­arealer og er et flott eksempel på sin tids forsvars­ar­ki­tektur. Den Lille Havfrue finner du for øvrig rett ved Kastellet på nord­siden, ut mot Ytre Havn. Danske­båten og DFDS Seaways’ terminal ligger i det såkalte Tuli­panen ved Nord-Havnen, rett nordenfor Kastellet. Alt i gåav­stand fra sentrum.

Den gamle festningsbyen København

Hele den gamle Køben­havn by var for øvrig omgitt av dype voll­graver med vann midt på 1600-tallet. Som du ser på det gamle kartet til høyre, omgir de gamle fest­nings­an­leg­gene hele bykjernen, inklu­sive Chris­ti­ans­havn og fristaden Chris­tiania motsatt side av havne­bas­senget – øverst på kartet. Voll­gra­vene utgjør i dag isolerte små tjern ved Rosen­borg Slot og Have, Bota­nisk Have og Østre Anlæg, de tre sist nevnte store park- og frilufts­om­råder – nederst på kartet. (Kartet fra år 1674 er ikke orien­tert mot nord, slik vi er vant til). Mellom disse park­om­rå­dene og Kastellet ligger for øvrig det unike bolig­kvar­teret Nyboder, oppført av Chris­tian IV (Kvart) for å huse byens sjøfolk og deres familier.

De første 20 rekke­hu­sene med én etasje sto ferdig i år 1631, tegnet av Leon­hard Blasius og Hans van Steen­winckel d.y. Den to-etasjers bebyg­gelse som i dag domi­nerer området ble oppført i år 1758, tegnet av arki­tekten Philip de Lange. Nyboder er virkelig noe å se for den som inter­es­sert i arki­tektur, og bolig­kom­plekset ligger nær både Statens Museum for Kunst og Rosen­borg Slot.

København Sentrum og Strøget

Køben­havn Sentrum innenfor Strøget er også verd å utforske. Tverr­gater til Strøget som Købma­ger­gade og Fiolstræde er begge livlige handle­gater med mange serve­rings­steder. I denne delen av sentrum finner du også popu­lære samlings­plasser som Gråbrødre Torv og Kultorvet.Gråbrødre Torv er oppkalt etter fran­sis­ka­ner­munker som bygde et kloster her tidlig på 1200-tallet. Munkene ble kalt gråbrødre.

Langs Strøget finner du en mengde uteser­ve­ringer ved den sammen­hen­gende plassen Gammel­torv og Nytorv (ikke Kongens Nytorv), samt Amager­torv nærmere Kongens Nytorv i øst. Fra Amager­torv kan du gå ned over Højbro Plads og broen over til Slots­holmen. Her finner du det stor­slåtte Chris­tian­borgs Slot, Folke­tinget, Børsen og Det konge­lige Bibliotek omgitt av kanaler, samt det flotte Natio­nal­mu­seet. Mer om de enkelte bygnin­gene i egne avsnitt.

Strøget – verdens lengste gågate?

Tilbake til Strøget, som hevder å være verdens lengste gågate. Strek­ningen er 1,1 kilo­meter lang og går i retning øst-vest fra Rådhuspladsen til Kongens Nytorv. Navnet Strøget er et kjæle­navn som oppsto på folke­munne på 1800-tallet – du vil knapt finne et eneste skilt som henviser til det. Strøget består egentlig av fem etter­føl­gende gater via tre torg – en sammen­hen­gende fotgjen­ger­sone som omfatter Frede­riks­berg­gade, Nygade, Vimmel­skaftet og Øster­gade samt torvene Nytorv, Gammel­torv og Amager­torv. Denne strek­ningen het opprin­nelig Routen og blev først omgjort til gågate i 1962.

Mer om Strøget – shopping

Langs Strøget finner du et enormt utvalg butikker av alle typer. Alt fra eksklu­sive luksus­bu­tikker og designe­for­ret­ninger, som Georg Jensen og Illums til små spesial­bu­tikker og lavpris­kjeder og merke­vare­bu­tikker. Store inter­na­sjo­nale merker som Prada, Max Mara, Louis Vuitton, Cerutti, Mulberry, Chanel, Marl­boro, Karen Millen, Hermès og Boss finner du i den enden av Strøget, som vender opp mod Kongens Nytorv. Hvis du er ute etter klær og sko innenfor et mer normalt budsjett, kan du fort­sette ned mod Rådhuspladsen, hvor du under­veis finner butikker som Hennes og Mauritz, Vero Moda, Bik Bok, Only, Vila, Deres og Bianco sko. I tillegg finnes det en mengde kafeer, pub’er, barer og restau­ranter, med mat fra alle verdenshjørner.

Mer om Strøget – kulturseverdigheter

Når du rusler fra den ene enden av Strøget til den andre, passerer du en rekke kultur­se­ver­dig­heter, fra Rådhus­platsen i vest til Kongens Nytorv i øst. I side­ga­tene til Strøget finner du en rekke sever­dig­heter som Hellig­ånds­kirken, som ofte arran­gerer boksalg(!), Vor Frue Kirke, hvor Kron­prins Frederik og Kron­prin­sesse Mary ble gift, Doms­huset med byretten på Nytorv og Stor­ke­spring­vandet på Amager­torv, samt Nikolaj Kirke rett ved siden av. Helt øst finner vi igjen Kongens Nytorv med Det Konge­lige Teater og Nyhavn nedenfor.

Strøget er et popu­lært tilholds­sted for byens gjøg­lere og gate­mu­si­kanter. Især på Amager­torv kan du ofte se opptre­dener med blant annet akro­ba­tikk, tryl­leri og musikk. I den enden av Strøget ved Rådhuspladsen, bør du passe på litt, her er det småsvind­lere som tjener penger på narre­spill. Når du går rundt i byen bør du ha øynene med deg, høyt som lavt. Mange køben­havnske bygninger har store, flotte gavlma­le­rier, som fortjener å bli sett.

København – havnen og Nyhavn

Køben­havn er sterkt preget av sin nærhet til havet. Havne­kvar­te­rene med sine gamle lager­byg­ninger – pakhus – og kana­lene gir deg mulighet til å oppleve byen fra en helt annen side. Kanal­kvar­teret Nyhavn, som ble oppført sent på 1600-tallet, kan by på helhetlig sjar­me­rende erke­dansk arki­tektur, og en mengde smaks- og miljø­opp­le­velser. De legen­da­riske danske frokost­res­tau­ran­tene, ligger som små oaser i kjel­lere og første­eta­sjer både her, og lenger opp i sentrum. Ordet frokost er litt misvi­sende for oss nord­menn – det betyr på dansk lunsj – her serveres det solide smørre­brød – gjerne varme, eller lune, som dans­kene så vakkert kaller det, med øl og schnaps. Café Sorgenfri på bildet har holdt på med dette i samme hus siden år 1796 og kan anbe­fales på det varmeste. Du har ikke vært skik­kelig i Københav før du har vært her. Adressen er Brolægger­strede 8, et kvartal nedenfor Strøget ved Knabrostræde.

Mer om Nyhavn

Nyhavn er egentlig en kanal som ble gravd ut i årene 1671 til 1673 for at skip fra hele verden skulle kunne losse varer helt inne i sentrum av Køben­havn. Nyhavn ble snart et ganske lugu­bert sjømanns­kvarter med skjenke­steder, bordeller, tato­ve­rings­sjapper, slitne hoteller og pensjo­nater, samt mari­time butikker av ulike slag. I løpet av 1900-tallet endret Nyhavn gradvis karakter, og er i dag et meget popu­lært forlys­tel­ses­kvarter for mer velstå­ende kunde­grupper. Langs kanalen kan du på sommerstid se kost­bare fritids­båter og omhyg­gelig restau­rerte seilbåter.

Gatene langs kanalen består så å si av sammen­hen­gende fortaus­res­tau­ranter, og folke­livet er til tider svært hektisk, med svært godt besøkte serve­rings­steder. I Køben­havn består bybildet i stor grad av gamle, histo­riske bygninger i en slags balanse med moderne arki­tektur, som særlig er blomstret opp langs Køben­havns havne­fronter, ofte spek­ta­ku­lære bygninger som Den Konge­lige Operaen og Den Sorte Diamant, et tilbygg til Det Konge­lige Bibliotek. Vi skal komme tilbake til dem i egne avsnitt.

Litt om H.C. Andersens Nyhavn

Nyhavn nr. 9 stammer fra år 1681 og er havnens eldste hus. Dette huset har ikke gjen­nom­gått noen ombyg­ging siden det ble oppført. De male­riske husene har gjennom årene været hjem for adskil­lige av ballet­tens, maler­kuns­tens og dikter­kuns­tens mestre. Den berømte forfat­teren H. C. Andersen bodde i en periode på fem år i nr. 20. Det var i dette huset at han skrev fortel­lin­gene «Fyrtøyet», «Lille Claus og store Claus» og «Prin­sessen på Erten». I de følgende årene bodde H. C. Andersen for øvrig 16 år i Nyhavn nr. 67 og to år i nr. 18.

Kanalbåtene

Kanal­båter er en ypperlig måte å oppleve Køben­havn på. Turene varer i cirka én time, og en guide er med og forteller hva båten passerer av sever­dig­heter i løpet av turen, som for eksempel den nye Operaen, Amali­en­borg Slot, Chris­tian­borg Slot, Den Sorte Diamant og Den Lille Havfrue og Chris­ti­ans­havns Torv. Chris­tian­havn kalles det lille Venezia på grunn av sitt omfat­tende kanal­nett. En nyhet er at kanal­bå­tene stopper ved den Lille Havfrue. Kanal­bå­tene er miljø­venn­lige og gir deg en helt unik anled­ning til å oppdage Køben­havns histo­riske bydeler og arki­tektur fra en annen syns­vinkel. Ikke minst vil du oppleve at du får et større helhetlig inntrykk av bebyg­gelsen, ettersom du kommer litt på avstand.

Tivoli

Tivoli er et abso­lutt must for barn i alle aldre. Tivoli ligger få minut­ters gang­av­stand fra Rådhuspladsen. Med Hoved­bane­gården som nærmeste nabo er det lett å komme seg dit. Tivoli er verdens nest eldste forlys­tel­ses­park og er en av Køben­havns mest berømte insti­tu­sjoner. Her er forlys­telser for alle aldre, i nær sagt alle formater, spen­nings­grader og former. Innret­ninger som Dæmonen, Det Gyldne Tårn og Vertigo kan utfordre de store, mens Den flyvende Kuffert, Den lille Flyver og Vete­ran­bi­lene er en sikker full­treffer hos de små. Tivoli åpner kl. 11.00 alle dager. Den gamle forlys­tel­ses­park er fra 1843 og er en tradi­sjonsrik have.

Tivoli er ikke bare fart og spen­ning, men også et sted for ro og avkob­ling. Her finner du grønne områder, sjøer, spring­vann og vakre blomster i park­om­råder. Tivoli har tre uten­dørs scener, hvor man kan oppleve masser av live-musikk. Her spiller både danske og inter­na­sjo­nale kunst­nere. Hver fredag hele sommer­se­songen er det Fredags­rock på Plenen kl. 22. (unntatt den 15. april). I tillegg kan Tivoli by på en rekke serve­rings­steder i flere pris­klasser hvor man kan slappe av, forfriske seg og innta en matbit. Her er alt fra gour­met­res­tau­ranter til enklere kafeer. Tivoli er vans­kelig å komme utenom, når der er barn med på turen. I desember og på nyåret er spesi­elle akti­vi­teter her, og på Tivolis bursdag den 15. august fyres det av et enormt fyrverkeri.

Amalienborg Slot

Amali­en­borg blev oppført på 1700-tallet og er ansett for å være et av de mest full­komne og impo­ne­rende rokokko-anleg­gene i Danmark. Slotts­an­legget består av fire iden­tiske bygninger som utgjør en okto­gonal – en åtte­kant – rundt slotts­plassen med den berømte rytter­sta­tuen av Frederik den V. fra år 1771 i sentrum. Den skal etter sigende ha kostet mer enn hele Amali­en­borg Slott. De fire bygnin­gene er Chris­tian den VII.s Palass, også kjent som Moltkes Palass, Chris­tian den VIII.s Palass, også kjent som Levet­zaus Palass, Frederik den VIII.s Palass/Brockdorffs Palass og Chris­tian den IX.s Palass eller Schacks Palass – og det er i sist nevnte bygning Dron­ning Margrethe bor. Når flagget er heist til topps i flagg­stangen betyr det at hun er hjemme.

Amalienborg Slot er åpent for publikum

Besø­kende har adgang til flere av bygnin­gene: Både Chris­tian den VIII.s palass, som til dels er et museum over den konge­lige Glücks­burg-fami­lien, og Chris­tian den VII.s palass, hvor Dron­ningen tar imot gjester og offi­si­elle repre­sen­tanter, er åpne for publikum. Amali­en­borg er også kjent for Den Konge­lige Livgarde. Hver dag kan man oppleve gardens vakt­skifte. Klokken 11.30 går de fra Rosen­borg Slot og marsjerer gjennom Køben­havns gater for å ende opp ved Amelien­borg, hvor vakt­skiftet finner sted klokken 12.

Marmorkirken ved Amalienborg

Marmor­kirken har sitt misvi­sende navn etter hva som var plan­lagt som bygge­ma­te­riale – nemlig norsk marmor. Bygge­ar­bei­dene ble påbe­gynt i år 1749 med store ambi­sjoner av kong Frederik den V. – han ville markere at hans slekt, Olden­bur­gerne, hadde sittet på tronen i 300 år. Prosjektet, tegnet av arki­tekten Nicolai Eigtved, ble oppgitt i år 1770, og kirken sto halv­ferdig i neste hundre år før arbei­dene igjen ble påbegynt.

Da ble Eigt­veds opprin­ne­lige plan med to tvil­ling­tårn fraveket, og en enorm kuppel på 31 meter i diameter valgt isteden. Resul­tatet er stor­slått, som en del av en total­plan med en akse som i dag også omfatter omfatter det nye Opera­huset. Frede­riks rytter­statue er en del av aksen.

Rosenborg Slot

Rosen­borg Slot ligger rett nord for sentrum av Køben­havn i Kongens Have og huser noen av Danmarks største kultur­skatter. Bygningen er oppført i neder­landsk renes­sanse­stil med murstein som bygnings­ma­te­riale. Rosen­borg Slot ble oppført i peri­oden mellom år 1606 og år 1634 av Chris­tian IV som kongens lyst­slott i grønne omgi­velser utenfor bykjernen. Inntil år 1720 ble slottet bebodd av den konge­lige familie. Hver konge satte preg på sine gemakker efter skif­tende mote, og disse er bevart for ettertiden.

I Ridder­salen oppbe­vares de berømte Rosen­borg-gobe­li­nene, som blev opphengt i 1693. De møysom­melig vevde gobe­li­nene skildrer Chris­tian V’s seiere i den Skånske Krig i peri­oden år 1675–1679. Marmor­salen er et resultat av Frederik den III.s ønske om en praktsal i barokk stil, mens Frederik den IV ønsket sine gemakker innredet i rokokko­stil. Blant de viktigste attrak­sjo­nene på Rosen­borg er ridder­salen med kronings­tronen, som bevoktes av tre løver av sølv, samt de tre skatt­kam­rene med kronene og kron­ju­ve­lene under slottet.

Rosenborg Slot – adgang til Skattkammeret

Siden 1838 har slottet med sine prakt­fulle inte­ri­ører fungert som histo­risk museum, som ble kalt De Danske Kongers Krono­lo­giske Samlinger. Det er her de danske kron­ju­ve­lene og kron­re­ga­lier blir oppbe­vart. I kjel­leren under slottet kan du i Skatkam­meret se rega­lene og Dron­nin­gens smykker, samt Det Grønne Kabinet med gjen­stander fra kongenes private samlinger. I Det Tredie Skatkammer kan du se Rosen­borgs enestå­ende samlinger av utskåret elfenben og rav. Museet har et søster­mu­seum på Amali­en­borg Slot, som bærer navnet Amali­en­borg­mu­seet. Rosen­borg Slot ligger i vakre omgi­velser i kort avstand fra Statens Museum for Kunst, den Hirsch­sprungske Samling, Davids Samling, og drøye 10 minut­ters gange fra Amali­en­borg Slot.

Christiansborg Slot

Chris­ti­ans­borg Slot ligger på den lille øya Slots­holmen, som for øvrig omfatter både Folke­tinget, Højes­teret og Stats­mi­nis­te­riet, i tillegg til Børsen og Det konge­lige Bibliotek. Dess­uten står deler av slottet til rådighet for Konge­huset. De Konge­lige repre­sen­ta­sjons­lo­kaler omfatter blant andet Tårn­salen og den ovale Tron­salen, hvor uten­landske ambas­sa­dører mottas av Dron­ningen. Fra Tron­salen er der utgang til balkongen, hvorfra prokla­me­ringen av de danske monarker finner sted. I forbin­delse med dron­ning Margrethes 40-års- jubi­leum ble det vist en tv-repor­tasje fra denne hendelsen i år 1972.

Christiansborg Slot – unike interiører og gobeliner

Ridder­salen er det største og mest fornemme rommet. Her henger Dron­nin­gens gobe­liner, som i anled­ningen av Dron­nin­gens 50 års fødselsdag blev bestilt i Paris, som en gave fra dansk næringsliv. Billed­kunst­neren Bjørn Nørgaard malte møns­teret, som gobe­li­nene er vevd ut fra. Billed­tep­pene er farge­rike og detal­jerte skild­ringer av Danmarks historie gjennom 1000 år. Stats­mi­nis­teren benytter sig også av de konge­lige repre­sen­ta­sjons­lo­kaler – særlig i forbin­delse med stats­besøk. Ved disse arran­ge­menter benyttes ofte Alex­an­der­salen som ramme om de offi­si­elle middager. Med billett til «De Konge­lige Repræ­sen­ta­tion­slo­kaler» kan du uten ytter­li­gere beta­ling delta i omvis­ninger. På Slots­holmen finner du også Thord­vald­sens Museum, med verk av den berømte danske billedhuggeren.

Litt om den gamle Børsen

Den tidli­gere børsen ligger ved siden av Chris­ti­ans­borg Slot på Slots­holmen og ble oppført mellom årene 1590 og 1640 av den berømte og handle­kraf­tige kongen Chris­tian den 4., kjent i Norge som Chris­tian Kvart. Børsen ble bygd i renes­sanse­stil, tegnet av arki­tek­tene Lorenz og Steen­winckel. Den vakre og detal­jerte fasaden, de mange gavlene, kobber­ta­kene, og det merke­lige spiret, gjør bygningen svært severdig. Den gamle Køben­havn­børsen er bygget i en tradi­sjon som arki­tek­to­nisk hører hjemme på det euro­pe­iske konti­nentet, og er på mange måter et symbol på Danmarks inter­na­sjo­nale orien­te­ring. Børsen er dess­verre ikke åpen for publikum.

Museene i København – kunst og arkeologiske skatter

Køben­havn og omegn har en rekke godbiter av svært høy kvalitet å tilby kunst­in­ter­es­serte. I natur­skjønne omgi­velser litt utenfor Køben­havn finner du byens kanskje mest kjente kunst­mu­seum, Loui­siana Museum of Modern Art. Køben­havn imid­lertid flere ypper­lige museer mer sentralt i byen.

Kunstmuseum i verdensklasse

Ny Carls­berg Glyp­totek er et kunst­mu­seum av inter­na­sjo­nalt format i Køben­havns sentrum. Museet blev stiftet i 1888 av brygger Carl Jacobsen (1842–1914). Glyp­to­te­kets faste samling rommer om lag 10.000 kunst­verk, fordelt på to hoved­sam­linger; Den antikke samling og Den moderne samling. I Den antikke samling kan du se Nord-Europas største samling av kunst fra antikken, både egyp­tiske, greske, etrus­kiske og romerske verk – kort og godt en ytterst spen­nende vand­ring gjennom 3.500 års kunst og historie.

Her er for eksempel en helt unik samling av romerske skulp­turer og byster helt tilbake fra den tidlige repu­bikken på 400-tallet før Kristus, i tillegg til meget farge­rike og inter­es­sante etrus­kiske vegg- og takfresker og skulp­terte sarko­fager fra grav­kamre. De omfat­tende utstil­lin­gene omfatter også sici­li­ansk og sør-itali­ensk vase­ma­leri, gresk skulptur og vase­ma­leri, samt en omfat­tende kyprio­tisk samling – i tillegg til mye, mye mer.

Den moderne samling

I den moderne samling kan du se en inter­es­sant, selektiv samling av fransk og dansk kunst fra det 19. og 20. århundre med blant annet 40 verk av Paul Gauguin, 35 skulp­turer av Rodin og 76 verk av Degas. En litt mer enn vanlig kunst­in­ter­es­sert har i Ny Carls­bergs Glyp­totek en nesten uuttøm­melig kilde til glede og kunn­skap. I den stor­slåtte subtro­piske Vinter­haven i museets midte er Café Glyp­to­teket klar med forfrisk­ninger. Alt det som caféen serverer er hjem­me­lagd, og tilbe­redes først ved bestil­ling. Du kan blant annet glede deg over kaker fra eget kondi­tori – minimum 7 forskjel­lige slag hver dag. Man skulle nesten tro det var konstant jul.

Nationalmuseet

Natio­nal­mu­seet ved Slots­holmen inne­holder et utvalg gjen­stander fra dans histo­risk og førhis­to­risk tid, som har vakt oppsikt inter­na­sjo­nalt og frem­deles gjør det. Samlin­gene utgjør en nøkkel til forkla­ringen på hvem dans­kene er og hvor de stammer fra.

På Natio­nal­mu­seet kan du følge hele Danmarks historie fra isti­dens reins­dyr­je­gere, via vikin­ge­tiden, til innfø­relsen av kris­ten­dommen. Herfra går ferden via middel­al­deren til eneveldet mot nåti­dens samfunn. I museets konge­lige 1700-tals­pa­lass kan du oppleve utstil­lingen Danmarks Oldtid med high­lights som den berømte Solvognen fra bronse­al­deren cirka 1400 år før Kristus, samt Egtved­pigen. Det store, mystiske sølv­karet fra Gunde­strup og vikin­genes skatter har fått en sentral plas­se­ring. I denne nye utstil­lingen er de seneste forsk­nings­re­sul­ta­tene er tatt med. De vel bevarte restene av Huldre­mo­se­kvinden, som ble tatt av dage omkring år 100 etter Kristus, er også utstilt.

Nationalmuseet – Danmarkshistorier, samt andre skatter

Du kan også her se utstil­lingen Danmarks­his­to­rier 1660–2000. Hvert år er det én stor og flere mindre spesial­ut­stil­linger, samt en lang rekke omvis­ninger og arran­ge­menter. Museet er alltid fullt av akti­vitet. Natio­nal­mu­seet omfatter dess­uten en av verdens største etno­gra­fiske samlinger, en antikk­sam­ling, et leke­tøys­mu­seum, en mynt- og medal­je­sam­ling – samt det såkalte Klunke­hjemmet fra 1890. I Museets foajé finner du en trivelig café, samt den innholds­rike muse­ums­bu­tikken. Her er også samlinger av gresk vase­kunst fra antikken.

Børnenes Museum

Også Natio­nal­mu­seet har tilbud spesielt tilpasset barn – kalt Børnenes Museum. Her kan barn komme tett på forskjel­lige tids­aldre og kulturer: De kan sitte på skole­benken i en skole­stue fra olde­mors tid, dra ut på fantasi­reise i viking­skipet, eller røre i grytene i middel­al­der­bor­gens kjøkken. Barna har det morsomt her. Utstil­lin­gene er også arran­gert etter behov. Besø­kende kan velge mellom «Danmarks­his­to­rien», «Fami­lietur» og «Jorden rundt». Den siste bringer deg verden rundt, fra Syd-Amerika til Grøn­land. Museet har verdens største samling av ting fra Grøn­land, slik som selskinns­drakter, magiske amuletter og slanke kajakker. Du kan også ta en av museets gå-selv-guider, og få presen­tert museet på kun 60 minutter.

Statens Museum for Kunst

Statens Museum for Kunst (SMK) ved parken Østre Anlæg er Danmarks største kunst­mu­seum. Samlin­gene inne­holder dansk og uten­landsk kunst fra de seneste 700 år. Statens Museum for Kunst huser midler­ti­dige utstil­linger med samtids­kunst, men du finner også tre perm­a­nente hoved­sam­linger, som stammer fra danske kongers kunst­sam­linger helt tilbake fra midten av 1500-tallet.

Her finner du mester­verk av verdens­kunst­nere som Rubens, Matisse, Rembrandt, Picasso, Munch og El Greco, samt av danske kunst­nere som Købke, Kirkeby, Hammershøi og Willumsen. Med den nye presen­ta­sjonen av den perm­a­nente samlingen får du en unik mulighet til å fordype deg i 500 års kunst fra hele Europa. Utstil­lingen Euro­pæisk Kunst 1300–1800 er en skatt­kiste med verk at noen av kunst­his­to­riens store person­lig­heter, som Mantegna, Cranach, Tizian, Rubens, Rembrandt og mange flere. Merk at det er gratis adgang til «Samlin­gerne Dansk og Nordisk Kunst 1750–1900», «Fransk Kunst 1900–30» og «Euro­pæisk Kunst 1300–1800». Sett av minimum en halv dag, og vel bekomme.

For den som har lyst til å slå i hjel tid med samtids­kunst, utstilles denne i x‑rommet, hvor du møter alt fra instal­la­sjoner til foto og medie­kunst. Museet viser ofte skif­tende særut­stil­linger utover den perm­a­nente samlingen.
Se linken www.smk.dk/udforsk-kunsten/udstillinger/ for ytter­li­gere infor­ma­sjon. Merk deg at Statens Museum for Kunst har avde­linger tilpasset barn og ungdom:

Børnenes Museum – Utstillinger i barnehøyde

Statens Museum for Kunst omfatter og Børnenes Museum Med utgangs­punkt i kunsten kan hele fami­lien sammen gå på oppda­gelse i utstil­lin­gene, besøke verk­ste­dene og skape egne kunstverk.

I avde­lingen Unges Labo­ra­to­rier for Kunst kan du oppdage, bidra, produ­sere, dele og skape ny viten og ny kunst sammen med andre unge. Møt også kunst­nere og kunst­fors­kere, som lytter til og utfordrer dine hold­ninger. Både virtuelt og fysisk er ULK. fylt med work­shops, utstil­linger, kunst­pro­duk­sjon, verk­steder, tekno­logi og events. Alt sammen fra unge til unge. Danmarks Kunst­bi­bliotek er åpent for alle inter­es­serte. Her kan du lese, se, røre, bla og browse deg gjennom både billed­kuns­tens og arki­tek­tu­rens historie.

Statens Museum for Kunst – Caféen

Museets café byder på en eksklusiv desig­n­opp­le­velse – den nye caféen er utformet av Bjørn Nørgaard og Peter Lassen, innrettet med produkter fra Montana, bordene designet av Arne Jakobsen og stolene designet av Andreas Hansen og Peter Lassen. Fra cafeen har du god utsikt over parken Østre Anlæg.

Når du først har beveget deg til denne delen av Køben­havn, bør du vite at både Den Hirsch­sprungske Samling og Geolo­gisk Museum befinner seg i nærheten – boksta­velig talt et stein­kast unna. Det samme gjelder Rosen­borg Slot, som vi presen­terer i eget avsnitt. Nyboder ligger også i kort gang­av­stand fra samt­lige nevnte severdigheter.

Den Hirschsprungske Samling

Dette flotte galle­riet åpnet i 1911 i en vakker nyklas­si­sis­tisk bygning, bortenfor Statens Museum for Kunst, helt ytterst i park­an­legget Østre Anlæg. Mannen bak navnet var tobakks­mag­naten Hein­rich Hirsch­sprung, som var mesén for mange danske kunst­nere. Utstil­lin­gene dekker den danske gull­alder, samt siste del av 1800-tallet og 1900-tallet. Her finner du sentrale verk av kunst­nere som blant andre C.V. Eckers­berg, Anna Ancher, P.S. Krøyer, Christen Købke, J. Th. Lundbye, Michael Ancher, Frederik Vermehren, Ejnar Nielsen, Fritz Syberg, Wilhelm Bentz, Erik Henningsen, Kris­tian Zahrt­mann, Harald Slott-Møller, L. A. Ring og Hans Schmidt.

Kunstmuseet Davids Samling

Davids Samling er sentralt plas­sert i det histo­riske Køben­havn, i Kron­prin­sesse­gade 30, rett ved siden av Kongens Have. Museet ble opprettet i 1945 på basis av høyeste­retts­sak­fører C. L. Davids private kunst­sam­ling. Denne omfatter tre perm­a­nente og meget spesi­elle samlinger: Islamsk samling, eldre euro­peisk samling og nyere dansk samling. Den islamske samlingen er i en inter­na­tional sammen­heng museets viktigste. Den repre­sen­terer stort sett hele den klas­siske, islamske verden, og alle kunst­ne­riske medier er repre­sen­tert. Den islamske samling er langt den største av sitt slag i Skan­di­navia, og den er en av de ti viktigste i hele den vest­lige verden.

Davids samling av dansk historie

Den eldre euro­pe­iske samlingen er utstilt i en inte­ri­ør­messig sammen­heng i de opprin­ne­lige «Gull­alder-rommene» fra det 19. århundre. Samlingen inne­holder nordisk fajanse, dansk sølv og porselen fra danske og euro­pe­iske fabrikker. I tillegg kommer de engelske og tyske møblene. På veggene henger neder­landske og franske male­rier fra det 1600- og 1700-tallet, samt verk av en rekke av «Den danske Guld­al­ders» ledende kunst­nere. Samlingen av nyere dansk kunst er nå for første gang siden Davids tid igjen perm­a­nent utstilt. Den består av den forholdsvis lille gruppen male­rier, skulp­turer og kera­mikk skapt av danske kunst­nere fra ca. 1880 til 1950. Her ses blant andet arbeider av Theodor Philipsen, J. F. Willumsen, L. A. Ring og Peter Hansen samt 11 verk av Vilhelm Hammershøi. Der er mulighet for audio­guide til den islamske samling med omtale av mere enn 100 gjenstander.

Dansk Arkitektur Center

Dansk Arki­tektur Center (DAC) er Danmarks ledende utstil­lings­sted for arki­tektur, hvor besø­kende kan oppleve skif­tende utstil­linger av inter­na­sjo­nalt format. DAC ligger rett ved Havnen i et Gammel Dokk-Pakhus på Chris­ti­ans­havn. Centeret har to formål. Det ene er å fungere som inspi­ra­sjons­kilde for inno­va­tive bygge­pro­sjekter i nærings­livet. Det andre er å formidle arki­tektur ut til befolk­ningen. I forbin­delse med utstil­lin­gene avholdes fore­drag, debatter og semi­narer. Disse kan både være rela­tert til utstil­lin­gene, men er oftest selv­sten­dige arrangementer.

Copenhagen X – fokus på dansk arkitektur

Copen­hagen X, som formidler ny arki­tektur i hoved­staden, og som er en del av DAC, avholder for eksempel løpende debatter om hoved­sta­dens utvik­ling. Copen­hagen X har dess­uten turer (‘På Stedet’ arran­ge­menter) fra februar til juni, samt guidede turer i byen sommerstid. Det reno­verte pakkhus, som danner rammen om DAC, rommer også møte­lo­kaler, en velas­sor­tert arki­tek­tur­bok­handel, samt restau­rant med utsikt over havnen.

Den Kongelige Opera

Opera­byg­ningen er med sine 41.000 m² en temmelig ruvende skap­ning. Bygningen inne­holder mer enn 1000 rom – fra den store sal, hvor der er plass til 1400 mennesker, til den lille ekspe­ri­men­tal­scene med plass til 200 stykker. Huset er kledd med sydtysk gul Jura kalk­stein, og foajeen kledd med Sici­li­ansk Perla­tino marmor. Himlingen i den store sal er dekket med 105.000 ark blad­gull, som tilsvarer 1,5 kilo 24 karat gull.

Operaen er en gave til det danske folk fra A. P. Møller og hans hustru Chas­tine Møllers Fond til Almene Formaal. Huset er tegnet av den verdens­be­rømte danske arki­tekten Henning Larsen, og flere danske kunst­nere har bidratt til husets utsmyk­ning. Per Kirkeby har blant annet skapt fire bronse­re­li­effer, mens Olafur Eliasson har tegnet de tre store lysskulp­tu­rene i den store foajeen. Billetter til Operaens fore­stil­linger kan kjøpes i Det Konge­lige Teaters billett­senter på Kongens Nytorv, eller i Operaens billett­kontor 2 timer før en forestilling.

Den Sorte Diamant

Det Konge­lige Biblio­teks tilbygg, som sto ferdig i 1999, har fått tilnavnet Den Sorte Diamant – ikke uten grunn: Som en gigan­tisk edel­sten med blanke, sorte fasetter speiler konstruk­sjonen både himmel og vann ved Køben­havns havnefront.

Bygningen er en enorm side­lent granitt­kloss delt på midten i to forma­sjoner som åpner for det store, sentrale atriet. Bygget forbinder det nye bibliotek med det gamle, og skaper en mildt sagt drama­tisk kontrast. Atriets glass­fa­sade bæres av en enorm stål­drager, somr veier ett tonn per meter! Innvendig sprenger rommet seg opp med bølgende vegger. Mer enn 10.000 koor­di­nat­punkter danner grunnlag for de forska­linger, som betongen er støpt i. Legg merke til det 200 kvad­rat­meter store himlings­ma­le­riet, som er utført av kunst­neren Per Kirkeby.
Utover å huse et biblio­teks kjerne­funk­sjoner og Det Natio­nale Foto­mu­seum, finner du her en bokhandel (!), café, restau­rant, takter­rasse og Dron­ninge­sa­lens med 600 plasser til konserter, teater og konferanser.

Det Nationale Fotomuseum

Den perm­a­nente samling rommer cirka 50.000 verk, som er inndelt i dansk foto­grafi, uten­landsk foto­grafi og mange spesialsamlinger.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.