Mainz

 

Mer om Mainz

Mainz er en hyggelig by å besøke. Byens sentrum består av en vakker og variert gamleby med til dels svært gammel bebyg­gelse i bindings­verk. Mainz led under omfat­tende bombe­an­grep under Den andre verdens­krigen, noe som dess­verre, som i mange andre tyske byer, medførte at mye verdi­full bebyg­gelse gikk tapt. Mainz har imid­lertid tatt godt vare på sin gamleby, noe som gjør at du kan rusle rundt blant bindings­verkshus og brostein­lagte gågater og smug.

Fra hjertet av Mainz’ histo­riske bydel, to stein­kast fra Dom St. Martin – Kirsch­g­arten med bindings­verkhus tilbake til 1400-tallet. Foto: © reisdit.no.

Byens bilfrie soner omfatter både moderne handle­gater og idyl­liske histo­riske kvar­taler. Her finner du også en rekke kafeer og fortaus­res­tau­ranter, i tillegg til et omfat­tende tilbud med første­klasses spise­steder. I randen av gamle­byen kan du også se et par av middel­al­de­rens byporter med tårn. Tyskerne innbitte vilje til å bevare det gamle og løfte histo­rien frem er også i Mainz noe vi hjemme kunne lære mye av.

Den gamle delen av Guten­berg Museum består av huset «Zum Römichen Kaiser» fra år 1664 i senre­nes­sanse­stil. Foto: © reisdit.no.

Mainz – Johannes Gutenbergs hjemby

Mainz store sønn heter Johannes Guten­berg, og han er ikke glemt – snarere tvert i mot. Ved Domplatz sentralt i Mainz’ histo­riske senter kan du besøke et ualmin­nelig flott museum med en samling skrifter og bøker som du knapt finner maken til noe annet sted på kloden. Museet er i flere etasjer og orga­ni­sert i krono­lo­gisk rekke­følge, slik at du kan finne hånd­skrevne bibler og illu­mi­na­sjoner fra middel­al­deren og følge utvik­lingen til de første trykte biblene og videre gjennom viten­ska­pe­lige skrifter, i tillegg til en nesten sensa­sjo­nell samling av såkalte Gutenberg-bibler.

 

Flere ganger daglig demon­strerer man Johann Guten­bergs unike trykke­me­tode, inklu­sive støp av såkalt blysats. Foto: © reisdit.no.

I kjel­leren presen­teres det også flere ganger daglig en demon­stra­sjon, som får deg til å forstå hva Guten­bergs geniale oppfin­nelser innen trykke­kunsten egentlig omfattet. Her demon­streres det hvordan man lager blysats­le­ge­ringer, støper en bokstav, setter den inn i satsen og deretter trykker et ark i tre farger – fysisk, nøyaktig på samme møte som det ble gjort i 1450-årene. Guten­berg Museum er abso­lutt must å få med seg – alene en utmerket grunn til å besøke denne fine byen. Guten­berg Museum holder til i det gamle barokke «Römische Kaiser» og i et moderne nybygg ved siden av.

Mainz – grunnlagt av romerne i år 13 før Kristus

Mainz ligger ved Rhinen, som i flere århundrer var Romer­ri­kets grense mot nord og øst. I år 13 før vår tids­reg­ning grunnla stesønnen til keiser Augustus, Nero Clau­dius Drusus den Eldre, byen Mogon­tiacum – et navn som senere skulle germa­ni­seres til Mainz.

I Mainz er det gravd ut et romersk teater ikke langt fra jern­bane­sta­sjonen. Foto: © Tourismus Mainz.

Det er med tiden avdekket mange spor etter romerne i Mainz. På byens høyeste punkt finnes rester etter en stor byport, Porta Praeto­rius, og to av de romerske badene i sentrum, ikke langt unna Dom St. Martin. Videre er det funnet gulv­mo­sa­ikker, samt avdekket et stort frilufts­teater, som rommet mer enn 10.000 tilskuere ved jern­bane­sta­sjonen. Det er også funnet rester etter et skips­verft ved Rhinens bredder, og kunn­skapen om dette er samlet i et eget skips­mu­seum – Museum für Antike Schiffahrt. Lenger inn i byen, utenfor dagens gamleby står det ogs rester etter en enorm akve­dukt. Byens grunn­legger Drusus, er også minnet – et vakt­tårn som var en del av den gamle romerske bymuren. Drusus ble i følge histo­rien skadet da hesten hans snublet, og han døde senere av disse skadene i år 9 før Kristus. Han var åpen­bart respek­tert av sine soldater, for disse begynte omgå­ende å reise et minnes­merke i mur, Drusus­stein, et 20 meter rundt tårn som rommet et æres­min­nes­merke. Liket av Drusus ble så ført til Roma og stedt til hvile der – som stesønn av Augustus var han ingen smågutt.

Isis­tem­pelet ligger under kjøpe­sen­teret Römer­pas­sage. Foto: © reisdit.no.

Mer om det romerske Mogontiacum

Det kanskje mest spek­ta­ku­lære funnet ble gjort i år 2000, i forbin­delse med byggingen av et kjøpe­senter noen hundre meter fra Dom St. Martin. Her ble det avdekket restene av et tempel fra romer­tiden, som skulle vise seg å være viet til to viktige gudinner i antikken: Den egyp­tiske Isis og Kybele/Mater Magna – den store mor – fra Anatolia, eller dagens Tyrkia – vi kjenner denne gudinnen blant annet fra Efesos. Det oppstod sterke kulter rundt disse guddom­mene rundt år 200 før Kristus i Roma. Det er ganske sprøtt å lete seg frem til det moderne kjøpe­sen­teret Römer­pas­sage – romer­pas­sa­sjen – og finne en liten skranke på grunn­planet der, hvor man vennlig blir ledet ned i kjel­leren og mørket, til et annet lag av tid, neste to tusen år tilbake. Her er det på forbil­ledlig vis bygd en gangvei rundt ruinene av tempelet, hvor arkeo­lo­giske funn er satt i lysni­sjer med utmerket infor­ma­sjon. Don’t leave Mainz without it.

Dom St. Martin ruver ved Markt­platz til venstre i bildet. Foto: © Tourismus Mainz.

Domplatz – Mainz’ hjerte og viktigste møteplass

Rundt den ruvende Dom St. Martin finner du flere plasser. Markt­platz – markeds­plassen – er slett ikke bare til pynt, her er det fersk­vare­marked tre dager i uken, tirsdag, fredag og lørdag. Da kan du oppleve ekte torg­handel med blide bonde­koner bak disken i markeds­boder med grønn­saker og frukt, samt ferske fisk- og kjøtt­varer. Da er det liv her! Ellers er det uter­ser­ve­ring langs den histo­riske husrekken på Markt­platz, både livlig og hyggelig. Handle­ga­tene munner ut her på begge sider av teater­byg­ningen – Markt­platz er en forlen­gelse av parade­gaten som Napo­leon Bona­parte i sine stor­makt­dager anla, og Guten­berg­platz ligger mellom denne og Markt­platz. Disse tre utgjør Mainz’ stor­stue, om vi får si det slik, med flere fortaus­res­tau­ranter. På den andre siden av Dom St. Martin ligger de eldste bygnin­gene i Altstadt – gamlebyen.

Dom St. Martin sett fra Markt­platz – det pågår repa­ra­sjons­ar­beider nesten hele tiden. Foto: © reisdit.no.

Dom St. Martin og tidlig bakgrunn

Mainz ble tidlig kristnet. Alle­rede under Romer­tiden var det kristne menig­heter her, grunn­lagt rundt år 312 da keiser Konstantin den Store var ved makten. Alle­rede da ble Mogon­tiacum et erke­bispe­sete. Det vet vi fra tre oldkristne grav­plasser som er funnet i utkanten av gamle­byen, utenfor den tidli­gere romerske bymuren, som det i dag bare finnes rester etter. Den virke­lige betyd­ningen som kris­tent makt­senter fikk Mainz imid­lertid midt på 700-tallet. Byen lå langs de gamle handels­ru­tene – og ikke minst langs den viktige vann­veien Rhinen, som var dati­dens motor­veier for frakt og ferdsel. St Boni­fa­cius sørget i år 746 eller 747 for at Mainz ble et såkalt «Hellig Sete» det viktigste kristne sentrum nord for Alpene, med stor betyd­ning også for byen rent kommersielt.

Dom St. Martin sett fra Rhinen med elve­pro­me­naden Rhein­ufer i forgrunnen. Foto: © Tourismus Mainz.

Under erke­bis­kopen Willigis, som regjerte i peri­oden år 975 til 1011, skulle byen oppleve et oppsving uten side­stykke. Willigis var ikke bare erke­biskop, han var også erke­kansler av det Hellige Romerske Keiser­rike. Denne forbin­delsen mellom kirke og makt lot seg også lese av kirke­byg­gene – vest­fa­sa­dene i de tyske kate­dra­lene og kirkene hadde tvil­ling­tårn og galle­rier som normalt var reser­vert for keiseren og maktens folk, mens østenden, som tradi­sjo­nelt var kirkens helligste – her skinte solens stråler først – var bisko­pens og pres­tenes arena – herfra ble litur­gien forrettet. Også denne delen av kirken hadde tvil­ling­tårn, som flan­kerte den avrun­dede apsiden, som var kirkens aller helligste, hvor alteret sto. I Dom St. Martin var det imid­lertid ikke slik – Willigis brukte Peters­kirken i Roma som modell, og denne har omvendt orien­te­ring med alteret mot vest.

En rytter­statue troner på Dom St. Martin – er det keiseren eller kurfyrsten? Foto: © reisdit.no.

Mer om Mainz’ Dom St. Martin

Det er i skrift­lige kilder doku­men­tert at erke­bis­kopen Willigis år 975 sørget for at en enorm domkirke ble påbe­gynt her – i følge ham selv en «Staatsdom». Denne tidlige domen, som sto ferdig til å innvies i år 1009, ble imid­lertid utsatt for en kata­strofe – den brant dagen før den skulle innvies. Det eneste som ble reddet var vest­verket med trappe­hu­sene med de to runde tårnene. Willigis døde i år 1011 og ble grav­lagt i St Step­hans kirke. Den nye kate­dralen som erstattet den nedbrente sto ferdig til bruk i år 1036 – også denne med de samme enorme dimen­sjo­nene, på grunn­mu­rene av den fore­gå­ende. De flotte bronse­dø­rene er for øvrig fra Willigis første Dom St. Martin, som brant i år 1009. Den nye Dom St. Martin ble bygd i rød sand­stein, som skiller seg fra det lyse side­ka­pellet, St Gott­hards kapell, som ble oppført av erke­bis­kopen Adal­bert rundt år 1137, etter modell av Karl den Stores Pfal­z­ka­pelle i Aachen. Dom St. Martin er en treskipet kate­dral i romansk stil, med senere påbygde side­ka­peller i gotisk stil. Koret og alteret i vest har prakt­fulle rokokko korstoler fra år 1767.

Fra Mainz vakre klos­ter­hage – legg merke til at kors­gangen har to etasjer. Her holder Dom– und Diöze­s­an­mu­seum til. Foto: © reisdit.no.

 

Mainz, kirken og makten – litt historisk bakgrunn

I år 911 døde den siste karo­lin­giske kongen – det vil si den siste etter­kom­meren av Karl Martell, som slo musli­mene tilbake ved Poitiers i år 732. Karl Martells sønn Pippin den Lille ble Fran­ker­ri­kets første konge, og hans sønn Karl den Store (735–816) skulle få enorm betyd­ning for utvik­lingen av det senere Europa. Mainz tilhørte i år 911 Østfran­ker­riket. Her bestemte man etter at Ludvig den IV. Barnet var grav­lagt – han døde 12 år gammel – at det for frem­tiden skulle velges konger. Kolle­giet som skulle foreta valget besto av 7 medlemmer – så kalte Kurfyrster. Ordet kur eller kure er gammel­tysk og tilsvarer det norske å kåre.

De syv kurfy­s­tene er samlet for å velge en ny konge – denne gangen Hein­rich den VII i år 1308. Kilde: Wikipedia.

Av disse 7 kurfyrs­tene var tre av dem erke­bis­koper fra henholdsvis Mainz, Trier og Köln, mens Pfalz­graf bei Rhein, kongen av Böhmen, hertugen av Sachsen og mark­greven av Bran­den­burg utgjorde resten. Det sier seg selv at disse hadde makt. Erke­bis­kopen av Mainz var dess­uten den som valgte sist. De syv kurfyrs­tene ble regnet som de fornemste blant de adelige og de tre erke­bis­ko­pene kom alle fra byer grunn­lagt av romerne – og dermed blant de første som ble kristnet. Mainz var åsted for flere Reich­s­tage – store samlinger der poli­tiske saker og konflikter ble disku­tert og avgjort. Dom St. Martin kalles også Kaisedom.

Kaiserdom sett fra Leichhof – fra motsatt side av Marktplatz.

Altstadt, Augustinerstasse og Kirchgarten

På motsatt side av Dom St. Martin i forhold til Markt og Guten­berg­mu­seum finner du plassen Leichhof – likplassen. Navnet har plassen fra en tidli­gere grav­plass, som lå her i middel­al­deren. Fra Leichhof kommer du ned mot Augus­tiner­gasse og gamle­byen med bindings­verkshus og brosteins­smug. Her ligger det kanskje aller trive­ligste kvar­talet ved gate­stubben Kirsch­g­arten ved Marien­brunnen, en vakker middel­al­der­brønn. Dette området i gamle­byen er også bilfritt. Augus­ti­ner­strasse er den bredeste gågaten her og den har navnet etter en nydelig kirke i barokk og rokokko stil – Augustinerkirche.

Blå gate­skilt betyr at gaten løper paral­lelt med Rhinen, røde betyr tverr­gate. Foto: © reisdit.no.

En pussighet er at alle gater som løper paral­lelt med Rhinen har blå gate­skilt, mens tverr­ga­tene og ‑smugene har røde gate­skilt. I dette området finner du en mengde restau­ranter, kafeer og barer og mange indi­vi­du­elle småbu­tikker, som ikke har kjede­til­hø­righet. Det eldste huset ved Kirsch­g­arten, «Zum Ashaf­fen­berg» opprin­nelig er fra år 1450, mens «Zum Beim­burg» ble oppført år 1657.

Den vakre Augus­ti­ner­kirche i prakt­full rokokko­stil. Foto: © reisdit.no.

Mer om Mainz’ historiske bysenter

Mainz histo­riske bysenter har flere bygninger fra middel­al­deren. Disse ligger litt spredt, ettersom deler av gamle­byen ble skadet i år 1945 under Den andre Verdens­krigen. Langs Rhein­strasse ved Rhinen ligger to flotte byporter, Eisen­turm fra år 1240 og Holz­turm fra det tidlige 1400-tallet. Av de opprin­ne­lige 34 vakt­tår­nene og bypor­tene i bymuren fra middel­al­deren, står kun tre tilbake – Det runde vakt­tårnet Alex­an­der­turm i tillegg til de to nevnte byportene.

Fra Augus­tiner­gasse – Kirsch­g­arten inn til venstre. Foto: © reisdit.no.

Du kan frem­deles se deler av den gamle bymuren langs Rhinen. Et par hundre meter fra Dom St. Martin og Eisen­turm finner du det gamle univer­si­tets­bygget Domus Univer­si­tatis ved den gamle kirken St. Quentin, nevnt i skrift­lige kilder alle­rede i år 815. Univer­si­tets­byg­ningen ble oppført i årene av jesu­it­tene i 1615–18 i renes­sanse­stil. Litt lenger opp i gamle­byen finner du Stefan­skirche, også dette en middel­al­der­kirke, som i dag er mest kjent for sine vakre blåfar­gede glass­vin­duer designet av den jødiske kunst­neren Marc Chagall. Hvis du har sans for Chagall, er Stefan­skirche et must.

Det er mange trive­lige smug og smågater i gamle­byen i Mainz. Foto: © reisdit.no.

Litt om Mainz’ museer

Mainz har en hånd­full meget sever­dige museer. Vi har alle­rede nevnt det fantas­tiske Guten­berg-Museum og så vidt berørt Isis & Matar Magna-tempelet, som er gravd ut. IMainz har også et utmerket natur­his­to­risk museum, som årlig tiltrekker seg stor besøks­grupper – museet er spesielt tilpasset for barne­fa­mi­lier, men den naturfag-inter­es­serte vil også finne første­klasses utstil­linger med dypt­pløy­ende infor­ma­sjon. ReisDit.no tar for seg de histo­riske aspek­tene ved Mainz, og presen­terer derfor følgende museer.

Mainz’ museer – Landesmuseum Mainz

I utgangs­punktet høres kanskje ikke dette museet spesielt spen­nende ut, men museet er meget innholds­rikt og byr på samlinger i en euro­peisk muse­ums­tra­di­sjon, som vi kanskje ikke er så vant til hjemmefra.

Lande­s­mu­seum Mainz med sin stor­slåtte fasade. Foto: Bert­hold Werner / Wikipedia.

Museets samlinger strekker seg nemlig fra nåti­dens kommu­ni­ka­sjons­tek­no­logi helt tilbake til arkeo­lo­giske funn fra førhis­to­risk tid. Det vil si at du kan lese hele byens historie fra før romer­tiden, via denne, over i middel­al­deren etter Vest­ro­mer­ri­kets fall i år 476, inklu­sive tidlig kristen tid, stats­dan­nelsen i høymid­del­al­deren via renes­san­sens, opplys­nings­tiden og til forrige århundre­skifte med Art Noveau. Her er også jødenes historie skildret – fra 1100-tallet til Den andre Verdens­kri­gens Holo­caust. Selv om Mainz er et av Tysk­lands eldste museer, er utstil­lin­gene og opple­vel­ses­sfæren oppda­tert så det holder. I det såkalte «ZeitRaum» – tids­rommet – kan du følge histo­rien gjennom utvalgte hendelser via inter­ak­tive stoppe­steder – det vil si at du nesten kan gjøre om på histo­riens gang, hvis du er i humør til det. Samlin­gene omfatter også en utsøkt utstil­ling av moderne kunst, hvor blant annet Pablo Picasso er repre­sen­tert. Museet er spesielt tilrette­lagt for bevegelseshemmede.

Gresk kopi av keiser Cara­callas borger­brev til romer­byen Mogon­tiacum – Mainz – fra år 215 etter Kristus. Foto: RGZM-Univer­sitäts­bi­bliothek Gießen.

Römisch-Germanisches Zentralmuseum

Dette museet, grunn­lagt alle­rede i år 1853, viser mye mer enn det man kanskje skulle tro. I tillegg til mange arkeo­lo­giske funn fra romer­tiden i Mainz, er nemlig museets ambi­sjon å doku­men­tere Europas kultur­his­torie gjennom arkeo­lo­giske funn fra Nord-Afrika til Skan­di­navia, fra stein­al­deren gjennom romer­tiden til middel­al­deren. Museets utstil­linger er arran­gert etter tids­epoker. I avde­lingen for Romer­tiden vil du kunne få en over­sikt over dette enorme rikets omfang og innde­ling i provinser, med både kart og infor­ma­sjons­søyler. En helt spesiell gjen­stand er utstil her – nemlig en romersk globus fra cirka år 150–200. Avde­lingen for tidlig middel­alder er sensa­sjo­nell – her finnes mer enn 3.100 objekter utstilt, alt fra Nord-afri­kansk steintøy via bysan­tinsk gull, muslimske Sassanid-krigeres våpen og rust­ninger – inklu­sive Fran­ker­kongen Chil­de­rics grav­gods – han døde i år 482 og møtte i sin tid Huner­kongen Attila!

Mainz – Mainz, Guten­berg, Worms, Speyer, Dom St. Martin, Kaiser, Kurfyrster, Mogun­tiacum, romertid middel­alder, renes­sanse, barokk, Rhinen, Tyskland.

Antike Schiffartsmuseum

Da man i år 1981 skulle grave funda­menter til Hilton Hotel, fant man til sin store over­ras­kelse restene av en romersk havn, med i alt 5 skip som lot seg redde og som er rekon­struert i skala 1/1. To av dem var mili­tær­skip fra den romerske Rhinen-flåten, som i sin tid patrul­jerte elven, som var Romer­ri­kets grense mot øst og de barba­riske germanske stam­mene. Museet tar ikke bare for seg skipene som er funnet i Mainz, men har også åpnet en ny avde­ling som doku­men­terer utvik­lingen innen skips­byg­ging i antikken – fra det Indiske hav til Nord­sjøen. Her kan du dess­uten se hvordan restau­re­ring og konser­ve­ring av arkeo­lo­giske funn foregår i et museum – i dette tilfellet båter og gjen­stander funnet under vann i Rhinen. Store vinduer inn til restau­re­rings­verk­stedet gjør at du kan se noe av det som foregår i denne prosessen.

Portalen til St. Gott­hard-kapellet er deko­rert med figur­ka­piteler i romansk stil. Foto: © reisdit.no.

Dom- und Diözesanmuseum Mainz

I dette museet kan du lese mer enn 1.000 år av Mainz historie – i mer enn 1.000 år gamle histo­riske omgi­velser, nemlig i det sengo­tiske klos­teret belig­gende vegg i vegg med Mainzer Dom. Denne klos­ter­r­und­gangen er nemlig i to etasjer, noe som er uvanlig for slike søyle­ganger som omslutter den obli­ga­to­riske klos­ter­hagen. I den ribbe­hvel­vede hallen fra Hohan­staufen-peri­oden er det eksem­pelvis utstilt verdens­kjente tidlig-gotiske skulp­turer – bant andre «den velsig­nede» og «den fordømte» fra den første skjerm­veggen mellom skip og kor, slik det var vanlig i gotisk tid. Denne skjerm­veggen ble designet av Naum­berg-mesteren rundt år 1240 og hans verk­sted. Museet inne­holder en mengde gjen­stander fra domkirken og klos­teret, blant annet ottonske illu­mi­na­sjoner – hånd­skrevne illust­rerte bibler fra 900-tallet, samt gobe­liner i sengo­tisk tid fra 1400-tallet i rike, friske farger. Helt unike arte­fakter som kan oppleves her i Maiz.

Mainz arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.