Dag 13 – Utflukt til Venezia med båt

Fra Umag arran­geres det jevnlig charter-båtturer til Venezia, noe vi fant ut at vi ville benytte oss av. Hele gjengen møtte opp på bryggen tidlig på morgen­kvisten, og avgårde bar det i en kraftig moto­ri­sert kata­maran. Turen til Venezia tok drøye 1,5 timer, og vi landet ved bryg­gene et par hundre meter fra Markus-plassen, eller Piazza San Marco, som de sier lokalt. Det var spesielt å komme hit, og det var aldri tvil om at det var nettopp i Venezia vi var. Vi ble sendt i retning Markus-plassen, og etter å ha forsert et par broer var vi der.

Venezia, Veneto, Markusplassen, Piazza del marco, Unescos liste over Verdensarven, Bysants, Nord-Italia

Venezia – utsikt fra Marcus­plassen til San Giorgio Maggiore, med fasade av Andrea Palladio. Foto: © reisdit.no

 Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Fra Marcus-plassen med det vakre Doge­pa­lasset til høyre. Foto: © reisdit.no

 Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Piazza San Marco med de gamle kontor­byg­nin­gene fra renes­sansen, Procu­ra­tie Vecchie. Foto: © reisdit.no

Piazza del Marco – Markusplassen

Plassen var preget av 3 feno­mener: Turister, duer og tomme uten­dørs restau­ranter. Prisene på disse serve­rings­ste­dene var ikke høye – de var hårrei­sende, selv for oss nord­menn, som er vant til å betale blod­priser på utesteder. Selv om de ikke hadde gjester, var det levende musikk, noe man også måtte betale gull og grønne skoger for, før man even­tuelt bestilte noe. Dess­verre et tegn på den sykdommen som en del kultur­stor­byer i Europa lider av – men som kun byen selv kan rydde opp i. Piazza San Marco har mer enn nok å by på av sever­dig­heter og arki­tektur, så la ikke være å dra hit, hvis du ønsker å oppleve dette. Utsynet over lagunen mellom Vene­zias løver på de to søylene ved Doge­pa­lasset er heller ikke å kimse av. På den andre siden av innsei­lingen troner San Giorgio Maggiore med Palla­dios majes­te­tiske, kritt­hvite fasade ærverdig mot blå himmel og blått vann.

Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza del Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Marcus-plassen med kate­dralen i bakgrunnnen og kampa­nilen foran. Foto: © reisdit.no

Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Den berømte Rial­tobroen over Canal Grande. Foto: © reisdit.no

En plan som kunne vært bedre

Jeg hadde forbe­redt meg godt og lest om byens historie, og hadde plottet ut en konkret rute jeg skulle vandre for å se mer av byen enn Markus-plassen og Canal Grande – begge for øvrig obli­ga­to­riske for å ha et utbytte av besøket. Jeg måtte dess­verre droppe denne spaser­turen fordi tiden kunne bli knapp. Planen var å spasere fra Piazza San Marco mot Ponte di Rialto – den berømte Rial­tobroen. Herfra ville jeg gått rett frem med kanalen på høyre side for å oppleve fiske­torget Campo Pescharia, og småmar­ke­dene i gatene rundt. Derfra ville jeg ruslet mot Campo San Polo og så videre mot Campo dei Friari, hvor du blant annet kan se den utrolig flotte middel­al­der­kirken Santa Maria Gloriosa di Frari. Derfra er det noen hundre meter til Dorso­duro-kvar­teret med plassen Campo Santa Marghe­rita. Går du så til Canal Grande kan du hoppe på en Vapo­retto – en vann­buss – og ta den tilbake til Piazza San Marco – eller du kan spasere ned til Acca­demia, gå over broen og rusle tilbake til Markus-plassen for egen maskin.

Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Den frem­med­ar­tede Marcus-kate­dralen er oppført i bysan­tinsk stil. Foto: © reisdit.no

Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Inngangen til det flotte Museo Correr ligger i bygningen til venstre. Foto: © reisdit.no

Så tilbake til Piazza San Marco:

Her finner du kirken som plassen er oppkalt etter, nemlig San Marco – evan­ge­listen Marcus eller Markus, som vi kaller ham. Hans legeme ble nemlig stjålet i Alex­andria i Egypt i år 828 av to vene­ti­anske kjøp­menn, som mente at det var lurt, siden Egypt på denne tiden var blitt muslimsk. Markus var i det første århundret for øvrig biskop i denne alle­rede den gang viktige havne­byen. For å klare å smugle reli­kviene ut, ble disse dekket av svine­kjøtt. Da reli­kviene ankom Venezia, ble det omgå­ende oppført en kirke hvor disse ble lagt i en sarkofag samme år – på samme sted som dagens. Den første kirken brant, det samme gjorde neste utgave. Den tredje utgaven, som vi besøkte, ble reist på 1000-tallet og vigslet i år 1096. Denne kirken må du besøke. Utvendig gjør den et merkelig inntrykk på plassen med sine fem enorme kupler omgitt av spir som kroner gull-deko­rerte rund­buer over de fem porta­lene omgitt av pilas­tere i to høyder, med fantas­tiske utskjæ­ringer og dekor. Du må regne med å stå i kø 20–30 minutter for å komme inn i Markus­ka­te­dralen, og det er det verdt. Kirken er deko­rert innvendig med gull­mo­sa­ikker på bysan­tinsk maner, og utrolig vakker.

Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

To av bronse­hes­tene ble restau­rert inne i den provi­so­riske trekassen til venstre. Foto: © reisdit.no

Tetrarkene, Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

På hjørnet av Marcus-kate­dralen står denne skulp­tur­gruppen fra romer­tiden, som avbilder to keisere og to erstat­tere. Foto: © reisdit.no

Legg også merke til de fire bronse­hes­tene over hoved­por­talen. De opprin­ne­lige ble satt der i år 1254, men skal ha kommet fra triumf­buen til Trajan i Roma. De kom til Venezia som krigs­bytte fra Bysants i år 1204 etter det fjerde kors­toget – i dag er de byttet ut med kopier. Skulp­tur­gruppen på kate­dra­lens ene hjørne er et lite stykke historie. Denne gruppen frem­stiller de fire tetrarkene: De to Augusti, Diokle­tian og Maxi­mianus, med sine to Caesarer, Gale­rius og Constan­tius Chlorus. Skulp­tur­gruppen ble stjålet fra keiser­pa­lasset i Konstan­ti­nopel under det fjerde Kors­toget i peri­oden år 1202–1204. Skulp­tu­rene dateres til ca. 300 etter Kristus, da Diokle­tian og Maxi­ma­nius var keisere over henholdsvis Vest- og Østro­mer­riket.

Dogepalasset, Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Doge­pa­lasset i gotisk stil ble bygget i over­gangen fra 1300- til 1400-tallet. Foto: © reisdit.no

Piazza San Marco

Piazza San Marco – Markus­plassen – er et merkelig sted å være. Den frem­med­ar­tede kirken med sine øster­landske former, det stase­lige gotiske Doge­pa­lasset, løvene på søylene ut mot lagunen, de gamle kontor­byg­nin­gene fra renes­sansen – Procu­ratie Vecchie med Procu­ratie Nuove på motsatt side og Museo Correr midt i mellom, den enorme campa­nilen, som raste sammen i år 1902, og det smale deko­rerte klokke­tårnet Torre dell’Orologio – alt utgjør en haltende helhet, som gjør inntrykk når du dreier rundt og pano­rerer. Museo Correr er et resultat av et en av byens rike borgere, Teodoro Correr ga bort sin fantas­tiske kunst­sam­ling i år 1830, sammen med gjen­stander, mynter, modeller, kart og skulp­turer knyttet til byens utvik­ling. Male­riene henger eksem­pelvis i krono­lo­gisk rekke­følge, slik at du kan følge utvik­lingen av vene­ti­ansk kunst gjennom renes­sansen. I samme bygning ligger Museo del Risorgi­mento, som doku­men­terer Vene­zias historie frem til Italias samling i år 1866. Museo Correr er egentlig et must på grunn av maleri­sam­lingen alene. Besøk det.

En amerikansk turist

Vi reiste i lag med en gruppe, og det var ordnet lunsj til oss på en restau­rant. Fra Markus­plassen var det over et par kanaler via de karak­te­ris­tiske broene, litt hit og litt dit. Noe fuktig smug, noen luksus­bu­tikker og et lite glass­verk var noe av det vi snublet over. Etter lunsj ruslet vi for oss selv og slo oss ned i friluft ved et bord på en tratt­oria. Der ble vi vitne til et inter­na­sjo­nalt drama. En ung ameri­kaner var misfor­nøyd med lasagnen sin, og ga høylytt uttrykk for det: «..I ordered lasagne God damn it, and not this runny tomato soup!», forkynte han, til kelne­rens bestyr­telse. Han ble rasende, og hentet kokken, som ildrød i ansiktet og gesti­ku­lerte med stive armer og brølte hese guttu­rale eder og forban­nelser i en jevn ufor­ståelig strøm. Et øyeblikk trodde jeg han skulle pælme ameri­ka­neren i kanalen – det ville jeg gjerne vært med på, for dette var en bort­skjemt dritt­unge. Han på sin side bekjent­gjorde at hans far var en meget kjent advokat i Los Angeles, og at han ville ringe ham og saksøke både restau­ranten, byen og nasjonen tilbake til bronse­al­deren. Vi nøt en ikke spesielt rimelig, men svært kald og god øl, og stor­koste oss – dette var skue­spill av høy klasse fra begge parter. Til slutt ble ameri­ka­neren jaget ved at kelneren veltet bordet og trakk bort stolene, akkom­pag­nert av bann­skap og raseri. Vi skålte forsiktig med nabo­bordet, som også hadde sans for teater. Samtidig gled det gondoler forbi i grønn­grumset vann, blank­po­lerte sorte og elegante fartøyer med stramme karer i stri­pete gensere ved åren.

 Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Ute til lunsj? Foto: © reisdit.no

 Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Canal Grande er nesten så du ikke tror dine egne øyne. Foto: © reisdit.no

Sightseeing på Canal Grande

Til slutt var det avtalt sight­seeing på Canal Grande med små passa­sjer­crui­sere, og det gjorde inntrykk – en lang rekke palasser og kirker i forskjel­lige arki­tek­to­niske stil­arter passerte revy, den ene bygningen mer over­dådig enn det andre – noen av dem har ligget der ved kanalen siden 1200-tallet! Sight­seeing på Canal Grande er et abso­lutt must for å få en forstå­else av hva denne byen er og har vært gjennom århund­rene. Fra Canal Grande ble vi bragt tilbake til bryggen hvor vi ankom.

 Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Et av de over­då­dige palas­sene langs Canal Grande. Foto: © reisdit.no

 Venezia, Canal Grande, Marcus-plassen, Markusplassen, Piazza San Marco, Unescos liste over Verdensarven, middelalder, gotikken, evangelisten Marcus, renessanse-arkitektur, Veneto, Nord-Italia, Italia

Det er ikke trafikklys i gate­krys­sene i Venezia. Foto: © reisdit.no

Du kan lese mer om Venezia her!