Speyer er en av de virkelig gamle tyske byene, med en viktig plass i landets historie. Siden høymiddelalderen ble byen gjennom nesten et halvt årtusen sted for 50 sesjoner av Det tysk-romerske keiserrikets riksdag. Speyer har en vakker gamleby, som flankerer den uvanlig brede paradegaten mellom middelalderens byport Altpörtel og byens enorme Kaiserdom St. Maria und St. Stephan i romansk stil, som allerede i år 1981 ble oppført på Unescos liste over Verdensarven.

Litt om Speyers historiske bysenter

Det er ganske spek­ta­ku­lært å entre Speyers histo­riske sentrum. Det første du møter er en byport med et enormt vakt­tårn, Altpörtel, fra 1300-tallet – hele 55 meter høyt. Altpörtel er åpent for publikum og verd å få med seg. På grunn­planet står fort­satt den vesle døren fra middel­al­deren, som var mulig å åpne etter at byporten ble stengt på kveldstid – en person av beskjeden stør­relse måtte bøye seg ned for å henvende seg, og sto dermed laglig til for hogg, hvis han hadde ondt i sinne.

Speyer, Unescos liste over Verdenarven, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Altpörtel er byporten som alle fremdel må passere når de skal inn i Speyers histo­riske sentrum – i den andre enden av parade­gaten Maxi­mi­li­an­strasse finner du Kaiserdom. Foto: © reisdit.no

Altpörtel har flere etasjer, blant annet for urverk og for et forsam­lingsrom. Utsikten er mildt sagt fantas­tisk, og gir deg en god idé om byens omfang og land­skapet som Speyer ligger i. Fra byporten Altpörtel leder parade­gaten Maxi­mi­li­an­strasse til den enorme domkirken til Dom St. Maria und St. Stephan, også kalt Kaiserdom, som sine søster­kirker i Mainz og Worms.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

På parade­gaten mellom Altpörtel og Kaiserdom i gamle­byen finner du flere mulig­heter til forfrisk­ninger. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Mer om Speyers historiske bysenter

Det er helt opplagt at Speyer har nytt godt av sin status som medlem av Unesco Verdensarv. Speyer har om lag 50.000 innbyg­gere, men sentrum er dimen­sjo­nert og til rette­lagt for vesentlig flere mennesker. Som besø­kende blir du møtt av en rekke fortaus­res­tau­ranter som flan­kerer begge sider av den prak­tisk talt bilfrie parade­gaten Maxi­mi­li­an­strasse. Det du etter­hvert oppdager er at det finnes en rekke side­gater og ‑smug som løper mer eller mindre paral­lelt til parade­gaten, og her finnes det mange idyl­liske små hjørner og kvar­terer.

 Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Fra den brede parade­gaten Maxi­mi­li­an­strasse, som forbinder Kaiserdom i bakgrunnen med byporten Altpörtel fra 1300-tallet. Foto: © Stadt Speyer

Over alt er det intime og hygge­lige serve­rings­steder, som er flittig benyttet av både fast­bo­ende og besø­kende. Kvelds­livet er ganske livlig, og blant publikum finnes det både unge og ikke fullt så unge – stem­ningen er det ingen ting å utsette på. Øverst ved Kaiserdom finner du også et par kose­lige ølhager – såkalte Bier­g­ar­tens – som vel er noe av det aller hygge­ligste innen tyske oppfin­nelser, om vi får si det slik.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Man feirer også byens lokale stolthet – kringlen – på Maxi­mi­li­an­stasse med opptog, musikk og stas. Foto: © Stadt Speyer

Litt om Speyers historiske bakgrunn

For å forstå Speyer er det lurt å ta en liten titt på byens histo­riske bakgrunn. Speyer er en av Tysk­lands eldste byer, opprin­nelig grunn­lagt som en boset­ning av keltere, som ble fordrevet av romerne i det første århundret før Kristi. Rundt år 50 før Kristus ble Rhinen under­lagt Romer­riket. Romerne hadde herre­dømme vest for Rhinen, mens germanske stammer hersket over terri­to­riet øst for den store elven. Rundt år 10 f. Kr ble de første mili­tær­for­leg­nin­gene med ca 500 infan­te­rister anlagt for å styrke grensen, også her i Speyer, den gang under navnet Novio­magus, som også var kelt­ernes navn på boset­tingen. Under keiser Clau­dius ble det på 40-tallet etter Kristus oppført et kastell her for ytter­li­gere å styrke Romer­ri­kets grense, som konstant var under press. En annen grunn til at keiser Clau­dius anla et fort her, var byens betyd­ning som lade­sted langs den viktige handels­ruten Basel-Strasbourg-(Speyer)-Mainz- Köln, som elven Rhinen utgjorde, som dati­dens fore­trukne vannvei.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Slik så Speyer ut anno 1637 i følge illust­ra­tøren Merian. På den lille høyden hvor Kaiserdom ligger, bygde romerne sin første befest­ning. Kilde: Wiki­pedia

Mer om Speyers historiske bakgrunn

Speyer fikk sin første biskop alle­rede under romer­tiden i år 346. Vi vet lite om byen fra denne peri­oden, men navnet Spira er nevnt i skrift­lige kilder i år 496. Under frem­veksten av det fran­kiske riket begynte fran­kere å bosette seg i området, og etter­hvert ble Pfalz-området under­lagt det Fran­ker­riket. Det ble bygd kirke og klostre på 500 og 600-tallet. På 700-tallet markerte Karl den Store byens betyd­ning gjennom å bygge et Kaiserp­falz her, som han og hoffet kunne oppholde seg i når de var på reise – noe de var nesten konti­nu­erlig. Lignende keiser­re­si­denser ble også bygd i nabo­byene Worms og Mainz. Under Karl den Store skal det også ha blitt påbe­gynt en Kaiserdom er i romansk-karo­lin­gisk stil, som i følge skrift­lige kilder ble full­ført under biskop Geber­hardt i år 850 – det vil si 34 år etter Karl den Stores død.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

På samme sted som dagens Dom oppførte Karl den store en tidli­gere Kaiserdom i karo­lin­gisk-romansk stil.

Omrisset av denne kirken befinner seg innenfor den senere Kaiserdom som keiser Konrad den II. lot påbe­gynne i år 1025, og som sto ferdig i år 1061. På 900-tallet skjedde det noe som skulle få stor betyd­ning for Speyer – i år 946 skjenket hertug Konrad den Røde av Salier-slekten en rekke privi­le­gier til biskop Regin­bald – både handels­retter, rett til å slå mynter, heve toll, markeds­ret­tig­heter og rett til å opprette en domstol med senere immu­nitet. Med det ble Speyer det natur­lige senteret for kirkelig makt og handel i denne regionen. Investi­tur­striden mellom pave­makten og keiser­makten tilspisset seg på slutten av 1.000-tallet, og toppet seg da Hein­rich den IV. troppet opp i Canossa for å be om unnskyld­ning. Som kjent lot paven keiseren vente tynn­kledd tre dager i kulden og snøen før han slapp ham inn – derav begrepet Canos­sa­gang, i betyd­ningen den ulti­mate ydmy­kelse.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyer anno 1572 – fra oppslags­verket Civi­tates Orbis Terrarum. Kilde: Wiki­pedia

Speyer – Tysklands hovedstad i middelalderen

I år 1111, på dagen for sin fars biset­telse i Kaiserdom Speyer 5 år etter hans død, tildelte den nye keiseren Hein­rich den V. Speyer omfat­tende privi­le­gier. Som den første byen i Tysk­land nøt borgerne godt av det store frihets­brevet, som ga hver og en borger bestemte person­lige friheter. Dette frihets­brevet med borger­retter ble i gull­skrift satt opp over Kaiser­doms hoved­portal sammen med et bilde av keiseren, men disse ble senere ødelagt. På 1200-tallet tilspisset striden om herre­dømme over byen, mellom biskopen og keiseren. Rundt midten av 1200-tallet var en sivil «kommune­dan­nelse» tydelig i frem­vekst, ettersom man begynte å omtale deler av byen som offentlig eiendom. I år 1294 mistet biskopen de fleste av sine tidli­gere rettig­heter, og byen ble en fri by direkte under­lagt keiseren.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Den impo­ne­rende, nesten tusen år gamle Kaiserdom foto­gra­fert fra luft­bal­long. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Landry

For at de tyske kongene skulle få tittelen keiser av Det hellige Tysk-Romerske Riket måtte de bli kronet av paven. I tider med godt forhold mellom kirken og konge­makten skjedde dette, mens paven nektet å krone kongene i tider med dårlig forhold. Kun 4 av 8 tyske konger i peri­oden 1038 til år 1303 ble velsignet av paven, og kunne derfor med rette kalle seg keiser – men de øvrige 4 gjorde det like fullt.

Speyer – oppgangstider, strid og ødeleggelser

Speyer ble senere sete for den tysk-romerske riks­kam­mer­retten fra år 1527 til 1693. På riks­dagen i Speyer i 1529 prote­sterte de evan­ge­liske riks­st­endene mot de refor­ma­sjons­fiendt­lige beslut­ninger som der ble truffet. Byen ble nesten ødelagt av franske tropper under Den pfal­ziske arve­følge­krigen i 1689, noe som også gikk ut over Kaiserdom, og gjen­opp­byg­gingen begynte først i 1698. I 1792 ble den okku­pert av franske revo­lu­sjons­tropper, og forble under fransk herre­dømme frem til 1814 – igjen med store ødeleg­gelser og herjinger, som også denne gangen førte til ødeleg­gelser av Kaiserdom.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyers Kaiserdom var delvis rast sammen i år 1750. Kilde: Wiki­pedia

Speyers Kaiserdom – Dom St. Maria und St. Stephan

Den arki­tek­turen som hadde utviklet seg under de ottonske keiserne fra tidlig 900-tall, nådde sitt høyde­punkt under de saliske keiserne. Den ottonske arki­tek­turen hadde en fast basis­modul rundt en basi­lika-konstruk­sjon med fire tårn, to som flan­kerte koret ved apsiden, og to som flan­kerte vest­fa­saden og som dermed utgjorde det såkalte vest­verket – et viktig element for å synlig­gjøre makt­for­holdet mellom kirke og keiser. Vest­verket var nemlig forbe­holdt den verds­lige makten, til tross for at det var en del av kirken. Her kunne keiseren og adelen holde motta­kelser uavhengig av kirke­lige hand­linger, og nettopp dette ble i det fran­kiske riket både under Karl den Store og de etter­føl­gende keiserne i det fran­kiske riket og Tysk­land en viktig legem­lig­gjø­ring av makten.

Kaiserdom – kampen mellom keiser og pave

Med Speyers Kaiserdom oppstod en helt ny type monu­men­tal­bygg i Europa. De enorme dimen­sjo­nene på denne kirken og det samti­dige Cluny-klos­teret i Frank­rike avspeilet et nytt element – kampen mellom verdslig og kirkelig makt, mellom pave­stol og keiser­makt.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyers Kaiserdom gjør et mektig inntrykk i morgen­disen – her sett fra øst. Foto: © Stadt Speyer / Karl Hoff­mann

Dom St. Maria und St. Stephan ble synlig­gjø­ringen av de saliske keisernes rikdom og makt til å oppføre et kirke­bygg som ideen om et kris­tent verdens­herre­dømme – verdslig makt som bygger på de ti bud og det kris­te­lige funda­mentet. Med dette kirke­bygget ønsket også de saliske keiserne på 1.000-tallet å gjøre Speyer til et av de viktigste bysen­terne i Det tysk-romerske riket i middel­al­deren – Metro­polis Germa­niae – og det lyktes de med. Under­sø­kelser har avslørt det som skulle ble bygnings­for­løpet for mange kirker oppført senere i middel­al­deren. Det eldste partiet er østkrypten under koret og alteret, deretter ble koret i øst med flan­ke­rende tårn oppført, sammen med tverr­skipet.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Et sjar­me­rende hjørne av gamle­byen med Kaiserdom i bakgrunnen sett fra Sonnen­brucke. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Kaiserdom – det første forsøk på hvelvet tak i Tyskland

Til nylig har man trodd at det kun var side­ski­pene i Kaiserdom Speyer som var plan­lagt å ha stein­hvelv, men under­sø­kelser i den senere tid har vist at planen var at også midt­skipet og koret skulle ha et kjempe­messig tønne­hvelv – dette til tross for spennet på hele 14 meter. Bygg­mes­teren har imid­lertid møtt problemer og den første utgaven av kirken, Kaiserdom Speyer I, fikk hvelvet tretak i midt­skipet og koret, mens side­ski­pene fikk tønne­hvelv. Det skulle snart vise seg at de grunn­for­hol­dene ved Rhinen ikke var guns­tige for et slikt gigan­tisk bygg­verk som Kaiserdom Speyer, og alle­rede få år etter innvi­elsen ble arbei­dene med å total­re­no­vere Kaiserdom påbe­gynt av biskop Benno den II. av Osnab­rück, som var offi­siell arki­tekt for keiser Henrik den III. av Salier­slekten, som regjerte i peri­oden år 1039–56. Et viktig element i denne ottonske arki­tek­tur­s­tilen som Salier-dynas­tiets kirke­bygg kaltes, er bruken av deko­ra­tive blindar­kader – det vil si lave søyle­rekker foran vegg, som ikke hadde annen nytte enn dekor. På Kaiserdom Speyer er dette synlig øverst på den avrun­dede apsiden og på tverr­skipet i form av såkalte dvergg­al­le­rier, som også kan sees på vest­verket i samme høyde.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Dimen­sjo­nene kommer godt frem når man står ved siden av Kaiserdom. Foto: © reisdit.no

Fra Speyer I til Speyer II – totalrenovering allerede midt på 1.000-tallet

Biskop Benno den II. gikk så langt som å få endret Rhinens elveløp for å sikre at kate­dra­lens funda­menter skulle unngå å bli under­gravd av elven. Biskop Benno den II.var en meget dyktig arki­tekt og bygg­mester, og sørget for at det opprin­nelig plan­lagte hvelvet i Kaiserdom Speyer II kom på plass. De opprin­ne­lige dimen­sjoner ble ivare­tatt, selv om både skipet og koret ble full­stendig gjen­opp­bygd. Speyer II sto ferdig i år 1061 og skilte seg fra samti­dige kirke­bygg, ikke bare hva angår dimen­sjo­nene, men også med massen murverk som ble benyttet. Uvanlig kraf­tige murer kombi­nert med kløktig anven­delse av pilarer og halv­s­øyler gjorde at et hvelvet midt­skip denne gangen lot seg reali­sere – for annen­hver av de enorme pila­rene følger en hvel­ving­spilar båret av en elegant halv­s­øyle med korin­tisk kapitel øverst og markert med et middel­alder-kapitel i høyde med pila­rar­ka­dens tofar­gede bue. Speyer II hadde impo­ne­rende mål med total lengde på 134 m (444 fot), midt­skips­høyde 33 m (111 fot) og midt­skips­bredde 14 m. Bredden på skipet var 37,6, mens høyden på vest- og østtår­nene er henholdsvis 71,2 og 65,6 meter.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Det er ganske hyggelig et par stein­kast fra Kaiserdom, også. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Kaiserdom – nye ombygginger og ødeleggelser gjennom århundrene

Dom St. Maria und St. Stephan ble også ombygd av keiser Henrik den IV. Under den Pfal­ziske arve­følge­krigen i 1689 hadde byens borgere gjemt unna sine møbler og øvrige eien­deler i Kaiserdom i håp om å unngå plynd­ring av franske soldater. Den 31 mai samme år skjedde kata­strofen da franske soldater brøt seg inn i Kaiserdom, plun­dret flere av Salier­gra­vene og satte fyr på alle møblene som var lagret i flere meters høyde i skipet. Resul­tatet ble et vold­somt flam­mehav med tempe­ra­turer som medførte at hvelvet i den vest­lige delen av Kaiserdom sprakk opp og styrtet sammen. I år 1755 ble tårnene i vest­verket revet ned på grunn av fare for at de skulle rase sammen. I peri­oden mellom år 1772 – 1778 ble kirken gjen­opp­bygd av arki­tekten Franz Ignaz Michael Neumann, sønnen til den berømte barokk­mes­teren Balt­hasar Neumann, men nok en gang ødelagt av franske revo­lu­sjons­sol­dater i år 1794. Nå vedtok man å rive hele bygningen, men til alt hell grep Napo­leon Bona­parte inn og skrev et dekret der det frem­gikk at Kaiserdom Speyer skulle reddes – koste hva det koste ville. Ødelagt av fransk­menn og reddet av en korsi­kaner – i løpet av 1800-tallet ble Neumanns aparte vest­verk fjernet og erstattet med dagens vest­verk i henhold til den saliske grunn­tanke og arki­tek­to­niske løsning, så tett opptil biskop Benno den II.s bygning som det var mulig å komme. Kaiserdom Speyers kolos­sale dimen­sjoner impo­nerer frem­deles, nesten 1.000 år etter at den ble påbe­gynt.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyers Drei­fal­tig­keits­kirche – Trefol­dig­hets­kirken – ligger ligg tilbak­trukket ved Maxi­mi­li­an­strasse. Foto: © reisdit.no

Dreifaltigkeitskirche – et enestående kirkebygg fra 1700-tallet

Drei­fal­tig­keits­kirche ligger ved hoved­gaten Maxi­mi­li­an­strasse og ble oppført i barokk stil i peri­oden mellom år 1701 og 1717 etter ødeleg­gel­sene i Speyer under arve­følge­krigen i år 1689. Forbildet for denne vakre kirken er Katha­ri­nen­kirche i Frank­furt, tegnet av arki­tekten Melchior Hessler og ferdig­stilt åt 1680. Arki­tekten bak Speyers Drei­fal­tig­keits­kirche var Johann Peter Graber. Fasaden er ikke original, da denne ble ødelagt under angre­pene av franske revo­lu­sjons­sol­dater i år 1794. De vakre inte­ri­ø­rene med galle­rier med malte front­pa­neler er origi­nale, og kirken regnes som et mester­verk innen barokk stil. Kirkens innven­dige propor­sjoner bidrar sammen med panelte og malte galle­riene til å skape en svært harmo­nisk helhet.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Fra restene etter Speyers syna­goge – slik så den ut. Foto: © reisdit.no

Historien om det jødiske samfunnet i middelalderens Speyer

I middel­al­deren var Speyer hjem­sted for et av de største jødiske samfun­nene nord for Alpene, kalt ShPIRA på hebraisk. På 1.000-tallet kom jødiske handels­menn og bankierer til byen fra både Italia og Frank­rike og utover i middel­al­deren på 1200-tallet var Speyer kjent for sine jødiske vismenn. I år 1084 ga biskop Rüdiger Hutz­mann asyl for den store jødiske kolo­nien, som var tvunget til å flykte fra Mainz på grunn av vold etter påstander om brann­stif­ting der. Jødene fikk tildelt et eget grav­felt nord for byen. Resul­tatet var det utviklet seg et omfat­tende jødisk samfunn her, med syna­goge og Mikwah – et rituelt bad, som fort­satt kan sees både her og i nabo­byen Worms. Jødene fikk oppført en syna­goge i romansk stil, som ble innviet i år 1104.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Ved siden av syna­gogen lå det ritu­elle badet, Mikwah – selve badet lå et par meter under bakke­nivå. Foto: © reisdit.no

Rundt år 1250 ble syna­gogen ombygd til gotisk stil og utvidet med en sal for kvin­nene. Det jødiske ritu­elle badet Mikwah, er det eldste som finnes nord for Alpene, det sto ferdig i år 1120. I dag befinner vann­badet seg cirka 10 meter under bakken, med hvelvet trapperom ned – også dette i romansk stil. Da den grusomme pesten Svarte­dauen kom til Speyer i år 1349 fikk jødene skylden og ble utsatt for vold. Dette roet seg etter­hvert og jøder og kristne levde igjen fredelig side ved side frem til cirka år 1500. Da inntraff noe som man ennå ikke fullt ut kan forklare, men som resul­terte i forføl­gelser og til slutt at jødene forlot Speyer. Grav­lunden ble ødelagt og grav­stei­nene ble brukt som bygge­ma­te­rialer i en rekke hus i Speyer. Alle­rede i år 1529 vet man fra skrift­lige kilder at syna­gogen ble brukt som våpen­ar­senal. Vegg i vegg med Mikwah finner du et meget inter­es­sant jødisk museum, ShPIRA, hvor det er utstilt histo­riske gjen­stander og hvor jødenes nesten 500 års historie i Speyer er doku­men­tert.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Det meget inter­es­sante Histo­risches Museum Pfalz Speyer finner du ett og et halvt stein­kast fra Kaiserdom. Foto: © reisdit.no

Historisches Museum Pfalz Speyer

Dette fine museet finner du et drøyt stein­kast fra Kaiserdom. Her er de faste utstil­lin­gene delt inn krono­lo­gisk i følgende samlinger;
1. Urzeit forhis­to­risk tid, 2. Römerzeit – romertid, Domschatz – Kaiser­doms skatt­kammer, Neuzeit – nytid – hvilket vil si de siste 500 årene etter Martin Luther og Wein­mu­seum – vinmu­seum.
Wein­mu­seum har også en krono­lo­gisk innde­ling fra romertid, i tillegg til utstyr som har stått her siden år 1727 – som den enorme vinpressen og fatene som tar hele 5000 liter. På mange måter er dette verdens eldste vinmu­seum.
En av de mest inter­es­sante gjen­stan­dene er Goldener Hut von Schif­fer­stadt, en spiss gull­hatt fra cirka år 1.500 før Kristus, det vil si bronse­al­deren – det er funnet fire slike også andre steder i Tysk­land.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

Speyer arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyers histo­riske sentrum med parade­gaten Maxi­mi­lian Strasse midt på. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Nær sagt uansett hvor i parade­gaten du befinner deg, kan du enten se byporten Altpörtel eller Kaiserdom. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Det 55 meter høye tårnet til byporten Altpörtel ruver i bybildet, og kommer virkelig til sin rett i etter­mid­dags­solen

Speyer, Altstadt, Domhof, Biergarten, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Vis-à-vis Kaiser­doms vest­fa­sade finner du Speyers rådhus i barokk stil – og til høyre Domhof – et husbryg­geri med en lun og trivelig Bier­g­arten – ølhage. Foto: © Stadt Speyer

 Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Det kan være riktig livlig i Speyers gamleby. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Speyer, Altpörtel, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Den impo­ne­rende byporten Altpörtel sett fra utsiden av gamle­byen. Foto: © Stadt Speyer

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Utsikten fra galle­riet under takskjegget i 55 meter høye Altpörtel mot den nygo­tiske Gedächt­nis­kirche er fantas­tisk. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Keiser Clau­dius bygde ut fest­nings­verket i Speyer under romer­tiden. Foto: Cnyborg / Wiki­pedia

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

En romersk stein­tavle funnet i Speyer. Foto: © Histo­risches Museum Pfalz Speyer

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Keiser Konrad den II. sto bak oppfø­ringen av den nye Kaiserdom Speyer, som ble påbe­gynt år 1024. Kilde: Wiki­pedia

 Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Deler av den gamle bymuren fra middel­al­deren står frem­deles. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

I Kaiser­doms krypt hviler Salier-dynas­tiets keisere i sine sarko­fager. Foto: © reisdit.no

Speyer, Luther, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Martin Luther og protes­tan­tene fikk store konse­kvenser for både Speyer, Tysk­land og Nord-Europa. Maleri av Ludvig Cranach den Eldre i år 1533 da Luther var i sitt 50. år. Kilde: Wiki­pedia

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Kaiser­doms vest­verk ble gjen­opp­bygd i løpet av 1800-tallet etter ottonsk forbilde

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Kaiser­doms østverk med den avrun­dede apsiden. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Landry

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Kaiserdom med det karak­te­ris­tiske dvergg­al­le­riet øverst på apsiden. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Deko­ra­sjon i romansk stil på midtre halv­s­øyle på apsiden. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Kaiser­doms dimen­sjoner og også merk­bare hva angår inte­ri­ø­rene. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Legg merke til den flotte dekoren på både dvergg­al­le­riet i tverr­skipet og rundt vinduet under. Foto: © reisdit.no

 Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Fra krypten under koret øst i Kaiserdom der keiserne av Salier­slekten hviler. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Det finnes en rekke reli­effer av keiserne i krypten. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyers Kaiserdom har en gang sett slik ut – på slutten av 1700-tallet fikk den takket være Nuemann en merkelig barokk­fa­sade med spisse tårn i vest­verket. Kilde: Wiki­pedia

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Kaiserdom Speyer ligger ikke langt fra Rhinen. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Venus

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Taket til Kaiserdom sett fra vest­verket. Foto: © Stadt Speyer / Klaus Landry

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Den barokke Drei­fal­tig­keits­kirche har nyde­lige inte­ri­ører med galle­rier i malt treverk. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

De malte pane­lene foran galle­riet er helt unike. Legg merke til de utskårne stol­pene. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Fra ShPIRA Speyers jødiske museum – her grav­støtter med hebraisk skrift fra 1100-tallet. Foto: © reisdit.no

Speyer, Mikwah, ShPIRA, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Fra trappen ned til vann­badet i Mikwah – legg merke til hjør­ne­søylen i romansk stil. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Mikwah ble bygd på 1100-tallet i romansk stil, og er det eldste i sitt slag nord for Alpene. Foto: © reisdit.no

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Den såkalte Goldener Hut von Schif­fer­stadt er funnet ca 10 km fra Speyer, og er tidfestet til cirka 1500 år før vårt tids­reg­ning. Hatten er lagd av gull­skiver. Foto: © Histo­risches Museum Pfalz Speyer

Speyer, Altstadt, Unescos liste over Verdenarven, romertid, Altpörtel, Rhinen, Kaiserdom, jødenes Shphira, middelalder, Vest-Tyskland

Speyers byvåpen fra middel­al­deren på et segl. Foto: Wolf­gang Sauber / Wiki­pedia