Trier

 

Mer om Trier

Trier har bevart mye av sin byplan og flere bygninger fra romer­tiden. Triers bysen­trum består dess­uten av velbe­vart bebyg­gelse fra middel­al­deren. Triers natur­lige bysen­trum er den gamle markeds­plassen, Haupt­markt, som er byens største og viktigste møte­plass. Haupt­markt ble anlagt på 900-tallet, da Trier fikk byret­tig­heter. Plassen er omgitt av en rekke bygninger, den eldste, Löwena­pot­heke, med opphav på 1200-tallet – for øvrig Tysk­lands eldste apotek. Mer om Haupt­markt og byens historie i egne avsnitt nedenfor.

Middel­al­der­be­byg­gelse rundt Triers gamle markeds­plass Hauptmarkt.

Trier er oppført på Unescos liste over Verdens­arven på grunn av fortids­minner fra både romer­tiden og middel­al­deren. Følgende bygg er på listen: Romer­ti­dens Porta Nigra, Amfi­teater, Barba­rat­hermen, Kaisert­hermen, Konstan­tin­ba­si­lika, Römer­brücke, Igeler Säule, samt middel­al­de­rens Dom og Liebfrauenkirche.

Triers historiske sentrum – Porta Nigra

Et fint sted å starte en rusletur i gamle­byen, er ved den gamle byporten fra romer­tiden, Porta Nigra. Den ble bygd cirka år 180 etter vår tids­reg­ning av store stein­blokker, som ble sammen­føyd uten mørtel, og festet til hver­andre med jern­klammer. Noen av stein­blok­kene veier hele 6 tonn. Porten fikk sitt nåvæ­rende navn i middel­al­deren, mer enn tusen år etter at den ble bygd. Navnet betyr «Den sorte porten» og har sitt utspring i forvit­ring og foruren­sing, som gjennom århund­rene har medført misfar­ging – i dag er mange av stei­nene helt sorte.

 

Det første synet av Porta Nigra glemmer du aldri. Foto: © www.trier.de.

Vi kan takke en gresk munk ved navn Simeon for at Porta Nigra frem­deles eksis­terer. På begyn­nelsen av 1000-tallet, da en omfat­tende bygge­virk­somhet ble startet over hele Europa, bosatte munken seg i et av tårnene på posten. Etter sin død i år 1035 ble han grav­lagt her. Så ble han helgen­for­klart, og dermed ble Porta Nigra hans mauso­leum – fra da av beskyttet av to kirker som ble bygget utenpå porten. Disse ble revet på slutten av 1800-tallet.

Mer om Triers historiske sentrum

Det er mye historie å se i Trier. Den romerske byen var meget stor i utstrek­ning, og hadde mer enn 100.000 innbyg­gere på det meste. Triers mest kjente lande­merke er i dag Porta Nigra (den sorte porten), som i antikken var den nord­lige hoved­porten inn til byen. På plassen her finner du for øvrig turist­in­for­ma­sjonen. Herfra strekker middel­al­de­rens og dagens akse seg: Fra Porta Nigra via fotgjen­ger­sonen i Sime­onstrasse forbi torget Haupt­markt, som i dag er Triers hjerte og mest besøkte plass.

Fra Haup­markt, sett i retning Sime­onstrasse og Porta Nigra – Petrus­brunnen til høyre. Foto: © Tourist-Office Trier.

Haupt­markt er sentrum av shop­ping­strøket. Her finner du også flere kafeer og restau­ranter med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året. Midt på plassen står Marktktreuz, en kopi av middel­alder-korset som symbo­li­serte byens rett til å holde markeder og drive handel. På Haupt­markt finner du også Petrus­brunnen, en vann­post med midt­plas­sert søyle kronet med figur av St. Peter. Alle middel­al­der­byer med respekt for seg selv hadde slike «Brunnen», åpne brønner eller vann­poster med friskt vann tilgjen­gelig for innbyggerne.

Om å orientere seg i Triers historiske sentrum

Selve Haupt­mark er en meget inter­es­sant plass. Markeds­plassen ble flyttet fra en tidli­gere belig­genhet nede ved elven Mosel etter et viking-angrep i år 882. Den nye markeds­plassen fikk sin nåvæ­rende utfor­ming i år 958, og er et ypperlig utgangs­punkt for å skaffe seg et over­blikk over det som er verd å se i Trier. Hvis du stiller deg opp ved Markt­kreuz midt på plassen, søylen med det røde korset på toppen, og ser nedover Sime­onstrasse, så kan du se Porta Nigra.

Korn­markt ligger også i shop­ping­strøket, et kvartal bortenfor Haupt­markt. Foto: © Tourist-Office Trier / Rudek.

Hvis du nå snur deg mot høyre, så ser du Dom St. Peter via Stern­strasse, opprin­nelig bygd på restene av en kirke fra 300-tallet. Lieb­frau­en­kirche fra 1200-tallet ligger ved siden av. Mer om dem i eget avsnitt. Snur du deg enda 45 grader mot høyre, ser du Petrus­brunnen få meter unna, og at det fra Haupt­markt går to gater på hver side av en husrekke med et kraftig kirke­tårn bakenfor. Kvar­talet mellom disse to gatene er inter­es­sant. Til venstre for et bindings­verkshus fra middel­al­deren ser du en litt underlig portal i barokk stil. Går du inn her kommer du til en plass med kirken St Gangolf, som ligger på tvers av syns­ret­ningen når du sto ved Marktkreuz.

Mer om å orientere seg i Trier

Tilbake til Markt­kreuz midt på Haupt­markt: Når du ser herfra til venstre for tårnet til St Gangolf, ser du at denne gaten splitter seg skrått til venstre og høyre for Benetton-butikken. Går du til venstre her i Palast­strasse kommer du til Aula Pala­tina og i retning mot Rhei­nisches Lande­s­mu­seum. Mer om begge disse i egne avsnitt.

Konstan­tin­ba­si­lika eller Aula Pala­tina, opprin­nelig oppført i år 310 som tronsal for keiser Konstantin den Store. Foto: © Tourist-Office Trier / Rudek.

Velger du Brot­strasse til høyre for Benetton-butikken, kommer du etter et par kvar­taler til trive­lige Korn­markt, i shop­ping­strøket. Fort­setter du videre møter du snart tverr­gaten Südallé, omtrent der hvor romer­byens Forum lå. Vi har nå beveget oss fra Porta Nigra nord i romer­byen Trier til Forum i den sydlige delen. Den romerske byen hadde sin akse i 90 graders vinkel i forhold til Mosel. Hvis du tar utgangs­punkt i Römer­brücke (romer­broen), kan du trekke en rett linje til amfi­tea­teret – i dag på den andre siden av jern­bane­linjen. Langs denne aksen lå den gang det romerske Forum. I begge ender av Südallé (det gamle Forum) finner du rester etter romerske bad. Går du til venstre kommer du til det romerske bade­an­legget Kaisert­hermen, går du til høyre finner du et annet, nemlig Barba­rat­hermen, nesten nede ved elven Mosel.
Et stein­kast herfra ligger Römer­brücke, broen fra romer­tiden, som i dag er trafik­kert av biler. Ikke til å tro.

Römer­brücke er nesten to tusen år gammel, og brukes i dag av fotgjen­gere og til biltra­fikk. Foto: © www.trier.de.

 

Historiske severdigheter ved Hauptmarkt

Vi har alle­rede nevnt Markt­kreuz fra 958 og Petrus­brunnen fra år 1595. La oss så ta en titt rundt på plassen. Her kan du se bygninger i stil­ar­tene gotikk, renes­sanse, barokk, klas­si­sisme og den senere 1800-talls histo­risme. To tredje­deler av den histo­riske bebyg­gelsen er bevart – flere av de eldste bygnin­gene ble dess­verre ødelagt under den andre verdens­krigen. I den bredeste enden av Haupt­markt finner du et gotisk hus, der Steipe, med en arkade omgitt av røde spiss­buer i første etasje og et stup­bratt tak med karna­pp­vin­duer over en rekke med skyte­skår. Legg merke til skulp­tu­rene i første og annen etasje, samt de gotiske gargoi­lene i fjerde etasje under bryst­vernet; groteske fabeldyr som spyr ut vann når det regner, også kalt vannspyere.

Det hvite middel­al­der­bygget Steipe er omgitt av barokk bebyg­gelse på begge sider. Foto: © Tourist-Office Trier.

Der Steipe ble nesten total­skadet under krigen, men man bestemte seg heldigvis for å rekon­struere både denne og andre bygninger for å bevare det histo­riske miljøet i denne fine gamle­byen. Vegg i vegg til høyre for der Steipe ligger to barokk-hus og bortenfor et renes­sansehus. Til venstre for der Steipe, ser du det barokke Rotes Haus (det røde huset) fra år 1663. I den smalere del av Haupt­markt finner du tre bindings­verkshus, som over­levde krigen. Husrekken foran kvar­talet med kirken St Gangolf består også av til dels svært gamle hus og en over­dådig portal fra 1600-tallet i barokk stil. På motsatt side av der Steipe finner du Löwena­pot­heke, med historie helt tilbake fra 1200-tallet, nå i et 1600-tallshus.

Frank­en­turm er et bolig­tårn fra middel­al­deren, bygd rundt år 1100, med inngang i midte­ta­sjen. Foto: © Kongresse-Trier.de.

Går du inn Diet­rich­strasse ved hjørnet der Steipe ligger, kommer du etter et kvartal til en middel­al­der­byg­ning på venstre hånd, Frank­en­turm fra 1000-tallet. Her var det i middel­al­deren ikke adgang fra grunn­planet – man hadde en trestige som man trakk opp etter seg, for sikker­he­tens skyld.

Juden­gasse er et smug ved Haupt­markt, hvor byens jødiske befolk­ning holdt til i middel­al­deren. Foto: © Tourist-Office Trier.

Merk deg også at det er flere spen­nende side­gater og smug i dette området. Eldgamle Juden­gasse, Stock­strasse, Glock­en­strasse og Stern­strasse kan by på fine gatemiljøer.

Trivsel ved elven Mosel

Langs elven, rett ved broen Kaiser Wilhelm-Brücke finner du det gamle fisker­kvar­teret, på tysk kalt Fischer-Viertel eller Alt Zalawen. Her finner du flere spise­steder og kneiper i et ualmin­nelig trivelig kvartal med gammel, lav bebyg­gelse. Mange kommer hit for å spise, drikke og kose seg på kveldstid.

Alt Zalawen er navnet på det gamle fisker­kvar­talet, hvor det i dag finnes flere trive­lige restau­ranter. Foto: © Tourist-Office Trier.

Dette kvar­teret ligger rett innenfor elve­pro­me­naden Zurlau­bener Ufer og anbe­fales på det varmeste. Fra bryg­gene her kan du også bli med på sight­see­ingtur på elven Mosel med båt.

Historiske severdigheter rundt Hauptmarkt – Dom St. Peter

La oss nå ta en titt på nærom­rådet rundt Haupt­markt. Herfra til plassen Domfreihof med de to kirkene Dom og Lieb­frau­en­kirche er det bare drøye hundre meter, via gaten Stern­strasse. La oss begynne med Dom St Peter: Den første kirken her ble bygd alle­rede på 300-tallet, mens Trier ennå var del av Romer­riket. Kirken står på funda­men­tene til et tidli­gere keiser­pa­lass bygd for Konstantin en Store. Etter hans besøk i Trier i år 328 til 329 ble palasset jevnet med jorden i år 330 og erstattet av en enorm basi­lika – den største kristne kirken i antikken. Den var fire ganger større enn dagens Dom og dekket et stort område: Både plassen foran domkirken, tomten der Lieb­frau­en­kirke ligger, de tillig­gende klos­ter­ha­gene, samt bygnin­gene nesten helt frem til markeds­plassen Haupt­markt. Tenk deg hvilket syn den må ha vært!

Porta­belt alter fra 900-tallet. Foto: © www.dominformation.de.

Mer om Dom St. Peter

I dagens kate­dral kan du fort­satt se kjernen av den romerske kirken fra år 330. De opprin­ne­lige veggene i kate­dra­lens sentrale indre strekker seg opp til 26 meters høyde. Etter ødeleg­gel­sene på 400-tallet og 800-tallet ble den gjen­væ­rende kjernen i de aller første årene av 1000-tallet påbygd og utvidet i romansk stil – det vil si med tykke vegger og rund­bue­hvelv – slik som romerne selv hadde tradi­sjon for å bygge. Derav begrepet romansk stil.

Reli­kvie­pro­se­sjon fra Konstan­ti­nopel skåret i elfenben på 400-tallet – muli­gens del av reli­kvie­skrin. Foto: © www.dominformation.de.

Relikvier og annen kirkekunst i Domschatz

Den hellige tunika er en drakt som angi­velig skal ha vært brukt av Jesus, like­ledes finnes det en nagle fra Jesu kors i skatt­kam­meret. Begge disse reli­kviene ble bragt til Trier i år 325–326 av Konstantin den Stores mor, den hellig­for­klarte Helena. Hun hadde selv reist til Jeru­salem som 76-åring for å lete etter Jesu grav, og skal angi­velig ha funnet den under et romersk tempel. Under denne utgra­vingen fant hun angi­velig både korset, tuni­kaen og de tre hellige kongers fødsels­gaver. Hun står faktisk bak den såkalte Grav­kirken i Jeru­salem, påbe­gynt i år 326 på befa­ling av keiser Konstantin den Store, og innviet den 13. september år 335.

Kate­dra­lens dørhåndtak sier: «Det som veksten har skapt, fortæres av ilden og gjen­skapes av malmen til å bli deg». Foto: Vassil / Wikipedia.

I dag er Dom St. Peter en helt unik sakral bygning – med sine tre krypter, klos­teret, skatt­kam­meret og kapellet for Den hellige tunika, frem­står den med arki­tektur og kunst med et tids­spenn på to tusen år. Dom St. Peter er en av Tysk­lands aller eldste romanske kirker. På kate­dra­lens bronsedør, på det ene løve­hode­for­mede hånd­taket står det: «Det som veksten har skapt, fortæres av ilden og gjen­skapes av malmen til å bli deg».

Liebfrauenkirche

Lieb­frau­en­kirche ble påbe­gynt cirka år 1230 i en fransk gotisk stil, og er med sin sentral­plan er rela­tivt sjelden kirke­type. Lieb­frau­en­kirche ble oppført ved siden av Dom St Peter på restene av den enorme basi­li­kaen fra år 330 under keiser Konstan­tins tid. En ukjent fransk bygg­mester fra Champagne-regionen, arbeidet i 33 år med å full­føre katedralen.

Lieb­frau­en­kirche – Vest­fa­sa­dens gavl har kors­fes­telsen som tema. Foto: Bert­hold Werner / Wikipedia.

Byggingen av kirken ble igang­satt av erke­biskop Theode­rich II. von Wied, som døde i år 1242. Nå stoppet byggingen opp på grunn av mang­lende finan­sie­ring, men etter­føl­geren Konrad von Hoch­staden sørget for at byggingen kom i gang året etter, ved å skaffe penger gjennom salg av avlats­brev. Lieb­frau­en­kirche er Tysk­lands eldste gotiske kirke.

Tympanon på vest­por­talen har Tilbe­delsen av Magi som tema, med Maria, Jesus­barnet og De hellige tre konger. Foto: Bert­hold Werner / Wikipedia.

Spesielt er kirkens vest­portal vakkert deko­rert, med et tympanon der Maria med Jesubarnet tar i mot de tre hellige konger, og et omfat­tende skulp­tur­pro­gram rundt portalen. Øverst på gavlen troner en kors­festet Kristus flan­kert av to kvinner, Maria, Jesu mor og Maria Magda­lena. I kirken finnes også en fantas­tisk skulp­tur­gruppe i barokk stil, nemlig Karl von Metter­links sarkofag, over­dådig hugd av den berømte tyske skulp­tøren Matt­hias Rauchmiller.

Romersk grav­stein fra oldkristen tid. Foto: © Museum am Dom.

Museum am Dom Trier

Dette inter­es­sante museet bør du abso­lutt få med deg. Museet ble grunn­lagt i år 1850 som «et kris­telig museum» i Dom-området. I år 1903 ble Diözesan-Museum åpnet i et bygg bak kate­dralen, som opprin­nelig ble oppført i år 1530 i renes­sanse­stil, og fra år 1832 brukt som fengsel. Bisch­öfliches Dom- und Diöze­s­an­mu­seum Trier, som museet egentlig heter, rommer i dag oldkristen kunst helt tilbake fra St. Helena og Konstan­tins den Stores tid. Her kan du se bemer­kel­ses­ver­dige kunst­verk, som for eksempel en freske fra over­gangen fra 200- til 300-tallet, den gang keiser­pa­lasset lå på tomten der kate­dralen og Lieb­frau­en­kirche i dag ligger.

Et av feltene i takfresken avbilder Maxima Fausta, keiser Konstan­tins kone fra år 307 til hun ble henrettet i år 326 på grunn av utro­skap. Foto: © Museum am Dom, Trier.

Restene etter fresken, hele 70 tusen (!) frag­menter ble oppdaget under repa­ra­sjons­ar­beider etter verdens­krigen i 1945, og etter omfat­tende arbeider rekon­struert – et arbeid som tok flere tiår. Her finner du også den rekon­stru­erte krypten til klos­ter­kirken St Maximin med fresker fra karo­lin­gisk tid. En av dem avbilder Johannes ved siden av korset – sann­syn­ligvis malt i de siste par tiår av 800-tallet. Sammen med Domschatz i kate­dralen utgjør Museum am Dom en unik doku­men­ta­sjon av kirke­kunst og reli­kvier fra oldkir­kens første tiår i Tysk­land og gjennom århundrene.

Aula Palatina og Rheinisches Landesmuseum

Aula Pala­tina ble oppført i år 310. Den enkle, men impo­ne­rende bygningen er 67 meter lang, 27,2 meter bred og 30 meter høy. Bygningen ble brukt som tronsal for keiseren og hans sted­for­treder, var kledd med marmor­plater innvendig, og hadde inne­bygd gulv- og vegg­varme. Aula Pala­tina var en del av et større palass­kom­pleks, som ble delvis ødelagt under inva­sjo­nene av germanske stammer og hunere på 400-tallet. I århund­rene som fulgte ble bygningen brukt både som fest­ning og som bispe­pa­lass, og siden 1850-årene har den vært protes­tan­tisk kirke. Rett ved siden av finner du et flott arkeo­lo­gisk museum: Rhei­nisches Landesmuseum.

Et drikke­beger av glass fra romer­tiden – ett av museets unike objekter. Foto: © Rhei­nisches Lande­s­mu­seum Trier / Thomas Zühmer.

 

Rheinisches Landesmuseum

Det flotte arkeo­lo­giske museet Rhei­nisches Lande­s­mu­seum er et abso­lutt must å besøke for deg som er inter­es­sert i historie. Her finnes en rekke spen­nende og forbløf­fende gjen­stander fra romer­tiden utstilt, og her har man laget en modell av det romerske Trier, slik at du kan få over­sikt over og forstå stør­relsen på den viktige byen. I tillegg kan museet by på omfat­tende utstil­linger av gjen­stander fra arkeo­lo­giske utgra­vinger tilbake til år 450 før vår tids­reg­ning da området var befolket av keltere som tilhørte den såkalte La Tène-kulturen. Museet har omfat­tende samlinger romerske mosaikk-gulv og et stort utvalg unike glass­gjen­stander fra romer­tiden. Blant annet står det utstilt en skulptur av en båt lastet med vintønner i full stør­relse – Neumager Wein­schiff – fra cirka år 220 etter vår tidsregning.

Neida, dette er ikke et viking­skip, men et grav­mo­nu­ment av en båt som frakter vin for en rik, romersk vinhandler. Fra cirka år 220 etter Kristus. Foto: © Rhei­nisches Lande­s­mu­seum Trier / Thomas Zühmer.

Rhei­nisches  Lande­s­mu­seum regnes for å være et av Tysk­lands ypperste arkeo­lo­giske museer. Museet åpnet i februar 2011 en helt ny seksjon, der blant annet en gull­skatt med mer enn 12.000 mynter er presen­tert i mynt­ka­bi­nettet. Museet kan ikke anbe­fales sterkt nok. Det er ikke mulig å forstå Triers historie uten å ha vært her.

I år 1992 ble det funnet 2500 romerske gull­mynter – du kan se noen av dem i mynt­ka­bi­nettet. Foto: © Rhei­nisches Lande­s­mu­seum Trier / Thomas Zühmer.

Igeler Säule

I museet finner du også en deko­rert kopi av Igeler Säule, et romersk søyle­mo­nu­ment som markør for en fami­lie­grav, reist av brød­rene Lucius Secun­di­nius Aven­tinus og Lucius Secun­di­nius Securus for seg og sine fami­lier. Søylen er deko­rert med reli­effer med motibver fra familie- og yrkesliv, samt myto­lo­giske figurer. Nabo­lands­byen Igel med det romerske minnes­merket ligger kun 7–8 kilo­meter oppover elven, på motsatt side av Triers gamleby. Igeler­søylen er 23 meter høy og står bare noen meter fra hoved­veien, på høyre side etter hotellet av samme navn når du kjører fra Trier. Denne søylen er den eneste av sitt slag utenfor Italia, og unngikk merkelig nok ødeleg­gelser etter Romer­ri­kets fall i år 476.

Mer om de romerske fortidsminnene

Vi har tidli­gere nevnt Kaisert­hermen og Barba­rat­hermen, som lå i hver ende av det romerske forum. I forlen­gelsen av aksen lå byens amfi­teater og circus. Alle større romerske byer var orga­ni­sert med anlegg, som nevnt her. I tillegg var det som regel flere templer spredt rundt i byen, og gjerne to – tre større ved byens forum. Romerne bygde også kloakksystemer.

Formatet på ruinene etter Kaisert­hermen forteller om bade­an­leg­gets betyd­ning. Foto: © Tourist-Office Trier/Jacobs.

Badene – ther­mene – var svært viktige for romerne. Ikke bare var badene en viktig hygie­nisk faktor – de var også en viktig sosial og poli­tisk arena for byens borgere. Her gikk man ikke bare inn og vasket seg, man tilbragte mye av dagen her, i de forskjel­lige avde­lin­gene. Her var kalde bad – frigi­da­rium, varme bad – tepi­da­rium, glohete bad – calda­rium, trenings­an­legg – pala­estra, samt massører, etc. Kaisert­hermen og Barba­rat­hermen var store anlegg for å kunne tilby tjenester til borgerne i denne stor­byen med 100 tusen innbyg­gere på det meste. Kaisert­hermen ligger et stein­kast fra Rhei­nische Lande­s­mu­seum og er det best bevarte av de to. Som navnet indi­kerer ble dette store badet bygd for keiseren og hans hoff, tidlig på 300-tallet. Bara­ba­rat­hermen fra cirka år 100 etter Kristus ligger ved den gamle Römer­brucke, og her får du et godt innblikk i hvordan romerne varmet opp badene. Disse bade­an­leg­gene ble etter Romer­ri­kets under­gang gjen­brukt av velstå­ende som resi­denser i middel­al­deren og under renes­sansen på 14- og 1500-tallet.

Kaisert­hermen er i dag en del av et større park­an­legg. I bakgrunnen ser du vinmar­kene ved Olewig. Foto: © Tourist-Office Trier / Jacobs.

På 1600-tallet ble bade­an­leg­gene rampo­nert ved at munker brukte murstei­nene til å bygge klos­ter­an­legg. Amfi­tea­teret er meget vel bevart. Det ligger på den andre siden av jern­bane­linjen, i retning av bydelen Olewig ved vinmar­kene hvor vinhand­lerne holder til, men er verdt spaser­turen dit. Det arran­geres ennå gladia­tor­kamper her, dog mindre blodige enn dem som pågikk for nesten to tusen år siden. Mer om Olewig i eget avsnitt.

Kurfürstliches Palast

Kurfürst­liches Palast anses å være ett av de mest gjen­nom­førte rokokko-palas­sene i hele Europa. Bygningen ble oppført mellom år 1756 og 1762 for byens erke­biskop, og har et omfat­tende skulp­tur­pro­gram, både på selve bygningen og den vakre parken som strekker seg mot Kaisert­hermen, bak Rhei­nisches Lande­s­mu­seum. Kurfürst­liches Palast benyttes dess­verre daglig til offentlig admi­ni­stra­sjon, noe som betyr at det ikke er åpent for publikum. Det er imid­lertid mulig å avtale besøk. Spør på turist­kon­toret ved Porta Nigra.

Triers øvrige gamle kirker – St. Matthias og St. Maximin

Trier har en særstil­ling innen kirke­his­to­rien, ettersom byen var resi­dens for keiser Konstantin den Store og, ikke minst, hans mor Helena, som senere ble kano­ni­sert. Byen fikk sin første biskop alle­rede i siste halvdel av 200-tallet.
St Matt­hias er sann­syn­ligvis Tysk­lands eldste kirke, med en historie som strekker seg helt tilbake til 200-tallet. Triers første biskoper St. Eucha­rius og St. Vale­rius er grav­lagt her, i krypten.

Biskop­gra­vene fra siste halvdel av 200-tallet. Foto: © Pfarr­kirche St. Matthias.

Det tilhø­rende bene­dik­ti­ner­klos­teret ble grunn­lagt ved kirken på 600-tallet i følge noen kilder, på 900-tallet i følge andre. Bene­dict levde på 400- og 500-tallet og grunnla Monte Cassino i år 529, som ble utgangs­punktet for Bene­dik­ti­ner­or­denen. St. Matt­hias er viet til apos­telen Matt­heus, og det påstås at levnin­gene etter Matt­heus, som også antas å stå bak Matt­heus Evan­ge­lium, er grav­lagt her. Han døde i Hiera­polis i dagen Tyrkia, men ble angi­velig bragt til Salerno i Sør-Italia, hvor hans levninger er oppbe­vart i kirken San Mateo. Levnin­gene etter St Matt­hias i Trier ble oppdaget i år 1127 i forbin­delse med ombyg­ging av klos­teret. Litt forvir­rende, med andre ord, men slik har det alltid vært med hensyn til reli­kvier. Uansett: dagens kirke i romansk stil ble oppført på 900-tallet, og deretter ombygd flere ganger. St. Matt­hias ble en viktig valfarts­kirke, og pile­grimer kom hit fra hele Norden og Nord-Europa. Matt­hias er den eneste av apost­lene som angi­velig er grav­lagt nord for Alpene. Kirken St. Matteus er meget vakker og er abso­lutt verd et besøk. Få med deg krypten.

St. Maximin

Kirke St. Maximin tilhørte ett av fire klostre i Trier i middel­al­deren. Kirken ble opprin­nelig oppført sammen med et kloster ved en av de romerske grav­plas­sene i byen, angi­velig alle­rede på 300-tallet, og anses å være et av Europas eldste klostre. Våre forfedre vikin­gene brant hele stasen ned til grunn­mu­rene i år 882. Dagens utgave er oppført på restene av en tidli­gere romansk kirke. Krypten i kirken hadde fresker fra karo­lin­gisk tid, som nå er tatt ned og flyttet til Museum am Dom.

St. Gangolfs tårn ruver over Haupt­markt og Jule­mar­kedet. Foto: www.trier.no.

St. Gangolf

St. Gangolf ved Haupt­markt erstattet i peri­oden år 1284 – 1344 den opprin­ne­lige Markt­kirche fra år 958. Denne gotiske kirken gjen­nom­gikk rundt år 1500 en restau­re­ring, som har gitt den et umis­kjen­nelig sengo­tisk preg – verd å se av den grunn alene. Kirken ble i peri­oden 1731–46 tilført en rekke dekorele­menter, som takma­ling i side­ski­pene i rokokko-stil. Den barokke inngangs­por­talen, oppført i årene 1731–32 til plassen der St. Gangolf ligger, omgitt av bebyg­gelse, er meget vakker. Den østlige korav­slut­ningen til kirken vender ut mot Palast­strasse, som leder til Konstantin-basi­lika, også kjent som Aula Palatina.

Stadtmuseum Simeonstift Trier

Dette museet ligger rett ved Porta Nigra, ved Brun­nenhof, middel­al­de­rens brønn­plass. Sime­on­stift er Triers bymu­seum og tar for seg hendelser og gjen­stander fra den tidlige middel­al­deren og frem til i dag. Her finnes det for eksempel en flott modell av byen rundt år 1800, som forteller mye om byens utvik­ling – spesielt hvis du har vært i Rhei­nisches Lande­s­mu­seum og sett modellen av Trier under romertiden.

Fra Triers bymu­seum Sime­on­stift ved Porta Nigra. Foto: © Rudolf Günther.

Kort om Trier gjennom historien

Før romerne kom, var Trier bebodd av en keltisk stamme som kalte seg Treveris. Under Cæsars felttog rundt år 50 før Kristus, erobret romerne stadig mer terri­to­rium. Rundt år 30 hadde romerne bygd en liten forskans­ning på en høyde nord for Mosel, og i år 17 før kristus bygde de den første trebroen over elven til Trier. Augustus oppholdte seg i området mellom år 16 og år 13, og skal egen­hendig ha grunn­lagt Trier – eller Augusta Trevorum, som den het da. Trier opplevde stadig vekst gjennom de to neste fred­fulle århund­rene, og i år 144 ble dagens Römer­brücke bygd. Nå fulgte et omfat­tende bygge­pro­gram med amfi­teater, det offent­lige badet Barba­rat­hermen, en kraftig bymur i år 160, og et circus for konkur­ranser med strids­vogner. Akve­dukter fra Ruwer sørget for friskt drikke­vann. Trier var admi­ni­stra­tivt under­lagt den romerske provinsen Gallia Belgae. Byen opplevde i de første to århund­rene etter Kristus og frem til år 269 en sterke økono­misk og kultu­rell blomstring.

Uro i Romerriket og ufredsår i Trier

Romer­riket opplevde mellom år 235 og 284 sterk indre uro, og det var nær på at hele Romer­riket kollapset. I denne peri­oden var det hele 25 høyere offi­sserer som hevdet å være keisere, mens det av disse sann­syn­ligvis «kun» var 20 reelle keiser, de såkalte Soldat­kei­serne, hvilket jo unek­telig er svært mange. Diocle­tian var den som skulle berge Romer­riket gjennom å dele det i Øst- og Vest-Romer­riket, og innføre domi­natet med to keisere og avslutte det såkalte prin­ci­patet, som hadde fungert siden Augustus. Trier opplevde i år 269 å bli erobret av gallere og innlemmet i Det Galliske Keiser­riket, som kun eksis­terte til år 274 – Trier var til og med en kort tid hoved­staden i dette riket. Selv om Trier igjen ble romersk, ble byen utsatt for angrep av germanske stammer, som forår­saket store ødeleg­gelser i år 275 og 276.

Keiser Konstantin og pave Sylvester illu­mi­na­sjon fra middel­al­deren. Kilde: Wikipedia.

Triers gullalder under keiser Konstantin den Store

Trier hadde imid­lertid opplevd stor prestisje som hoved­stad i Det Galliske Riket, og dette gjorde at byen – Treveris, som den ble kalt i antikken, fikk status som resi­densby for provins­gu­ver­nøren. Dermed ble det etab­lert en mili­tær­base her, samtidig som byen kunne prege egne mynter. Da keiser Konstantin kom til makten i Vest-Romer­riket i år 306, ønsket han å dra fordel av Triers styr­kede posi­sjon. Han oppholdt seg hoved­sa­kelig i Trier mellom år 306 og 316, hvilket gjorde at byen som keiser­re­si­dens var Vest-Romer­ri­kets egentlig hoved­stad i denne peri­oden. Under hans opphold her ble både Aula Pala­tina (Konstantin-basi­lika) og det enorme bade­an­legget Kaisert­hermen bygd, i tillegg til keiser­pa­lasset, som ble oppført der Dom St. Peter og Lieb­frau­en­kirche i dag ligger. Byen hadde i denne tiden mer enn 50 tusen innbyg­gere. Keiser Konstantin tillot i år 313 kris­ten­dommen, og gjorde den til stats­re­li­gion i år 325, etter at han i år 324 ble enehersker i Romer­riket. Keiser Konstantin lot bygge en ny by ved Bosporosstredet, og flyttet hit i år 330. Byen ble etter hans død i år 336 kalt Konstantinopel.

Mer om Trier i romertiden

Keiser Konstantin den Store overlot i år 328 styret av Vest­ro­mer­riket til sin sønn Konstantin den II., som hadde Trier som resi­dens til år 340. Trier ble igjen hoved­stad i Romer­riket i peri­oden år 367 til 392 under keiserne Valenti­nian den I., Gratian, Magnus Maximus og Valenti­nian den II. Nå vokste byen til å bli den største nord for Alpene med rundt 100 tusen innbyg­gere. I de siste årene av 300-tallet ble Vest­ro­mer­ri­kets hoved­stad flyttet til Arles. Mellom år 410 og 435 ble byen plyndret 4 ganger av germanske fran­kere, og i år 485 ble byen og resten av regionen innlemmet i Fran­ker­riket, styrt av Mero­vin­giske konger.

Trier i middelalderen

Rundt år 500 var folke­tallet i Trier sterkt redu­sert, og i århundre frem til 900-tallet var det bisko­pene som i reali­teten styrte byen, som hadde mistet meste­parten av sin betyd­ning. Likevel preget Trier sine egne mynter på slutten av 500-tallet, så litt må det ha vært tilbake av gammel storhet. Trier beholdt også sin posi­sjon som erke­bispe­dømme over byene Metz, Toul og Verdun. Vi vet ikke så mye om Trier gjennom de såkalte mørke århund­rene fra Romer­ri­kets kollaps i år 476 frem til 900-tallet, annet enn at byen fikk et visst oppsving under Karl den Store, og etter hans død først ble innlemmet i det Midt­fran­kiske Riket og deretter i år 869 ble tilhø­rende det Øst-Fran­kiske riket som senere skulle bli Det Tysk-Romerske Riket ved keiser Otto den I. i år 962. I år 882 ble Trier imid­lertid utsatt for en kata­strofe: Norske vikinger angrep byen på skjær­torsdag i år 882 og herjet, drepte, stjal og ødela helt til påske­dagen på søndag. Da hadde de brent ned alt som brenne kunne, og lagt igjen Trier i ruiner. Det skulle ta nesten 100 år før byen kom seg på fote – om man nå kunne kalle den en by – det skal kun ha bodd 3 tusen mennesker her på det minste.

Trier og nye oppgangstider

Erke­bis­kopen hadde imid­lertid forbin­delser, for kirken var den egent­lige og eneste sentral­makten i den tidlige middel­al­deren – det verds­lige Europa fungerte ellers på lokal- og i beste fall regio­nal­plan med kort­va­rige, spredte regio­nale makt­struk­turer. I år 958 kunne erke­biskop Hein­rich forkynne at Trier igjen hadde fått byret­tig­heter, samtidig som han reiste et markeds­kors, Markt­kreuz, på Haupt­markt som symbol på byens nye selv­sten­dighet. Med de nye stats­dan­nel­sene under Karl den Store og grunn­leg­gelsen av Det Tysk-Romerske Riket ble det nye Europa dannet, med en ganske formi­dabel økono­misk og kultu­rell blomst­ring. Spesielt fra starten av 1000-tallet ble det igang­satt en voldsom bygge­ak­ti­vitet, som også kom Trier til gode, takket være posi­sjonen som erke­bispe­sete. Trier fikk benev­nelsen Civitas Sancta – hellig by – og kirke- og klos­ter­byg­gingen fort­satte utover i høymid­del­al­deren. Trier ble også tilgode­sett med privi­le­gier. Vinpro­duk­sjonen var nå, som under romer­tiden, en viktig næringsvei for byen, og belig­gen­heten ved elven Mosel, sikret handels­virk­somhet og toll-inntekter. Erke­bis­kopen i Trier var medlem av «Sirkelen av de syv prinser», som hadde retten til å utpeke tyske konger. En skatte­liste fra år 1363 viser at hoved­næ­ringen i byen nå var veving og farging av stoffer, og at byen (etter pesten Svarte­dauden i 1348–50) hadde en befolk­ning på rundt 10 tusen innbyg­gere. Byen fikk univer­sitet i år 1473 og i år 1512 ble det for først gang under keiser Maxi­mi­lian den I. avholdt keiserlig riks­sam­ling i byen.

Vinkvartalet Olewig – en opplevelse fra virkeligeheten

Olewig med vinhand­ler­gaten Olewiger Strasse ligger bortenfor amfi­tea­teret, nedenfor vinmar­kene i skrå­nin­gene. Langs denne gaten, som i seg selv ikke er så fryk­telig spen­nende, finner du en rekke vinhand­lere, som holder til i det som ved første øyekast kan se ut som privathus. Her finner du også en meget trivelig ølhage, Blesius, med hotell av samme navn. Beckers er et annet hotell litt lenger bort i gaten, og her finnes en restau­rant med to stjerner i Michelin­guiden! Tilfel­dig­he­tene ville at under­teg­nede i forkant av en pan-euro­peisk motor­syk­keltur i år 2001 bestilte rom på dette hotellet på inter­nett, på grunn av rime­lige priser og stille belig­genhet. Ved ankomst på Harley’en, etter en litt rufsete dag på jern­hesten, ble jeg godt mottatt av huset voksne datter, og fikk lov til å sette sykkelen i fami­liens garasje. Etter dusj og kles­skift slo jeg meg ned ved en benk utenfor, og ble snart tilsnakket av en uklan­derlig antrukket ung mann som hadde med seg en meny og lurte på om herskapet ønsket noe å drikke. Jeg spurte om det var mulig å få en øl, og ja, det var det, til tross for at fami­lien Becker drev med vinpro­duk­sjon. Mens den unge servi­tøren gikk inn etter øl, tittet jeg i menyen og forstod umid­del­bart at her var det noe utenom allfarvei. Jeg reser­verte et bord til kvelden, og fikk der vite at restau­ranten hadde en stjerne i Michelin­guiden – på dette tids­punktet – i år 2001. Den kvelden ble jeg servert et måltid jeg aldri vil glemme, for sikker­hets skyld en 9‑retters meny akkom­pag­nert av uteluk­kende tyske viner – hvite som røde. Wow! I dag har restau­ranten to stjerner, hvilket ikke vil si så lite – hotellet har dess­uten fått et nytt tilbygg.

Trier arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.