Heidelberg

Mer om Heidelberg

Heidel­bergs gamleby er kjenne­tegnet av en svært homogen bygnings­masse fra det tidlige 1700-tallet langs smale smug og rundt åpne plasser. Heidel­berg ble brent ned til grunnen av franske tropper i år 1689 under Niårs­krigen, men ble gjen­opp­bygd på funda­men­tene fra middel­al­deren – noe som forklarer byplanen med de smale smugene som krysser byens Haupt­strasse, angi­velig Tysk­lands lengste gågate. Kun fire bygninger sto igjen etter ødeleg­gel­sene i år 1689.

Et kvartal nedenfor Markt­platz ligger den gamle bilfrie broen over Neckar, Alte Brücke, oppført i peri­oden mellom år 1786–88 i ni spenn, med sin flotte byport fra middel­al­deren, flan­kert av to runde tårn. Fordi Heidel­berg ligger i en dal, har byen er svært mildt klima.

Heidelbergs gamleby – Altstadt – gate for gate

Heidel­bergs hoved­gate, Haupt­strasse, løper paral­lelt vest­over nedstrøms med elven Neckar gjennom hele Heidel­bergs Altstadt – også kalt Kernalt­stadt – «kjerne­gam­le­byen» rundt Heiliggeist­kirche. Mellom Haupt­strasse og elven Neckar finner du Fischmarkt i forbin­delse med Markt­platz, begge livlige samlings­punkter med en rekke fortausrestauranter.

Haupt­strasse starter ved Karl­stor øst i gamle­byen, rett nedenfor Schloss Heidel­berg, hvor åssiden nesten stuper rett ned i elven Neckar. Herfra utvider gamle­byen seg i kile­form til Sofi­en­strasse, som leder over elven via den moderne bilbroen Theodore-Heuss-Brücke til nabo­byene Handschues­heim og Neuheim. La oss ta utgangs­punkt i byporten Karl­stor fra cirka år 1780, helt øst i Heidel­berg, som markerer starten på gamlebyen.

Heidelbergs Altstadt fra Karlstor og vestover

Haup­trasse er ikke bilfri de første par kvar­ta­lene – det samme gjelder tverr­smu­gene Jacobs­gasse og Leyer­gasse. I Leyer­gasse kan vi for øvrig på det varmeste anbe­fale Kultur­bräu­erei, som omfatter både et hotell, restau­rant- og en hyggelig ølhage med det vi oppfattet som et gammelt patri­sierhus som kjerne.

Hotellet leier ut rom i loka­li­teter rundt mikro­bryg­ge­riet som for eksempel i verts­huset Wirts­haus Zum Seppl nesten vegg i vegg med inngang fra Haupt­strasse – moderne og pene rom i alder­dom­me­lige omgi­velser. Kan anbe­fales. Herfra er hoved­gaten mindre trafik­kert, og snart bilfri. Fra smuget Leyer­gasse kan du rusle vest­over via smugene Heiliggeist­strasse og Obere Neck­ar­strasse – den første munner ut nederst på Markt­platz, men den siste munner ut ved Alte Brücke.

I det siste kvar­talet av Obere Neck­ar­strasse er det temmelig livlig. Ved den gamle byporten ved Alte Brücke munner gaten ut til en liten plass, hvor du finner flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring i sommer­halv­året. Vi spiste på Wirts­haus Nepomuk, og var svært fornøyd med det vi fikk servert. Alte Brücke med sine to vakt­tårn må være et av Tysk­lands mest popu­lære foto­ob­jekter, og det er høy Nippon-faktur her, som mange andre steder i gamlebyen.

Heidelbergs Marktplatz, Fischmarkt og Heliggeistkirche

Markt­platz er Heidel­berg er gamle­byens viktigste møte­plass. Her er det gate­mu­si­kanter, masse turister på serve­rings­ste­dene, og i det hele tatt svært livlig. Kafeene og restau­ran­tene tar seg godt betalt, og enkelte steder kunne man nesten tro at man var i hjem­landet. Heiliggeist­kirche ble oppført i peri­oden 1386 til år 1515 og var plan­lagt å være grav­kirke for kurfyrs­tene til Pfalz­graf­schaft bei Rhein, som i middel­al­deren var en av 7 kurfyrster som valgte konge i Det Hellige Tysk-Romerske Riket.

Dette sier litt om den betyd­ningen Heidel­berg hadde som resi­densby i middel­al­deren frem til Pfäl­zische Erbfol­ge­krieg – Arve­følge­st­riden i Pfalz i peri­oden mellom år 1688 og år 1697, som skulle bli svært ødeleg­gende for både middel­al­der­byen og Schloss Heidel­berg. Heiliggeist­kirche ble bygd på grunn­muren av en tidli­gere senro­mansk kirke, første gang nevnt i skrift­lige kilder år 1239. Koret ble innviet år 1411 og skipet sto ferdig i år 1441. Heiliggeist­kirche er en hall­kirke bygd i lokal rød sand­stein. Kirken ble skadet i brann under urolig­heter på 1600-tallet, og fikk et nytt tårn i barokk stil, samt nye portaler. En pussighet er at kirkens ytter­vegg mot Haupt­strasse er omkranset av slags­boder for suvenirer.

Ved Markt­platz ligger et meget spesielt hus – et av de fire som unngikk ødeleg­gel­sene på slutten av 1600-tallet, nemlig det svært vakre senre­nes­sanse­huset Haus zum Ritter, eid av en rik tysk kles­handler. Haus zum Ritter er et prakt­ek­sempel på det som kalles tysk manie­ris­tisk stil, oppført i den peri­oden da barokken er i emning. I dag huser Haus zum Ritter et luksus­ho­tell med ditto restau­rant. Legg merke til de flotte fasa­dede­tal­jene og den plas­tiske effekten av reli­ef­fene og skulp­tu­rene. Ved Markt­platz finner du også Heidel­bergs vakre rådhus i en behersket barokk stil.

Biliotheca Palatina

Heiligge­si­st­kirche var også et av middel­al­de­rens mest omfat­tende biblio­teker, gjerne kalt Bibliot­heca Pala­tina. Forlø­peren til dette biblio­teket går tilbake til peri­oden år 1410–36 da kurfyrsten Ludwig den III. av Pfalz­graf­schaft bei Rhein regjerte, og hans boksam­ling ble etter hvert oppbe­vart i Stifts­bi­bliothek i Heiliggeist­kirche i Heidel­berg. En senere kurfyrste, Otthein­reich, som regjerte mellom år 1556 og 1559, sørget imid­lertid for å slå sammen univer­si­te­tets boksam­ling og slotts­bi­blio­teket til kurfyrsten med Stifts­bi­blio­teket i Heiliggeist­kirche til det som egentlig ble Bibliot­heca Pala­tina eller Pfalzbiblioteket.

Denne dyre­bare samlingen omfattet unike bibler og illu­mi­na­sjoner som Lorscher Evan­ge­liar fra Karl den Stores (år 745–816) Hofschule, Codex Manesse fra år 1304, og keiser Frie­drich den II.s Falken­buch fra år 1071. Det er ganske besnæ­rende å tenke på at denne uvur­der­lige samlingen av hånd­skrevne middel­al­der­skrifter var samlet i kirken ved Heidel­bergs Markt­platz tilgjen­gelig for alle byens studenter og borgere, ikke minst på grunn av det gode lese­lyset som de store gotiske vinduene ga. I dag er mange av verkene i denne utsøkte boksam­lingen oppbe­vart i det nyde­lige Univär­si­tets­bi­bliothek Heidel­berg, oppført i en blan­dings­stil Jugend og Historisme.

Peterskirche

Vis-à-vis univer­si­tets­bi­blio­teket finner du Peters­kirche, som er den eldste kirken i Heidel­bergs Altstadt. Peters­kirken har siden senmid­del­al­deren tjent som univer­si­tets­ka­pell for Univer­sität Heidel­berg. Peters­kirche ble påbe­gynt alle­rede på 1100-tallet og er dermed eldre enn selve byen Heidel­berg. Kirken er første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1196 og ble grunn­lagt av biskopen i Worms, som den gang eide området der Heidel­berg ligger. Kirkens navn henviser til Kaiserdom St. Peter i Worms. Området ble gitt til Pfalz­gre­vene i år 1225, og dermed ble også Heidel­berg by grunn­lagt. Peters­kirche ble univer­si­tets­kirke i år 1896.

Mer om Fischmarkt og gamlebyen

På motsatt side av Heiliggeist­kirche ligger Fischmarkt – det gamle fiske­mar­kedet. Herfra leder smuget Stein­gasse ned mot gang­broen Alte Brücke, og her er det svært livlig med mange fortaus­res­tau­ranter. Det samme gjelder de øvrige smugene som løper paral­lelt med Stein­gasse. Fra Fischmarkt leder den smale gaten Untere Strasse videre vest­over paral­lelt med elven Neckar nedstrøms.

Mellom Untere Strasse og Neckar finner du smale smug på tvers, som leder ned til elven. Her er det en mengde små butikker, kafeer og restau­ranter med ulike tilbud. Untere Strasse er for øvrig de alter­na­tives gate, og har et sjar­me­rende rufsete preg. Her selges klær, plater og bøker fra butikker som er alt annet enn main­stream. Untere Strasse og smugene ned til elven utgjør et meget trivelig kvarter i Heidel­bergs gamleby.

Heidelberg – studentenes by

Univer­si­tets­byer har som oftest et ganske livlig kvelds- og natteliv, ettersom unge mennesker vil ut og treffe jevn­ald­rende. Slik er det også i Heidel­berg. Univer­si­tetet ligger sentralt i gamle­byen – og har gjort det helt siden år 1386, noe som betyr mye for byens uteliv.

Fra gammelt av har Heidel­bergs studenter orga­ni­sert seg i ulike bror­skap – såkalte Frater­nitas. Tradi­sjo­nelt har de ulike bror­ska­pene hatt egne hus og stam­kneiper hvor det tidvis har gått temmelig livlig for seg. Med tiden har mange av disse opphørt å eksis­tere. Vi kan imid­lertid tipse om student­kneipa Schnooke­loch i Haspel­gasse 8, der histo­rien sitter i veggene så det holder, for ikke å snakke om – innrisset i bordene. Schnooke­loch frem­står nærmest som et levende museum, og gir et unikt innblikk i student­li­vets myste­rier – en slags tids­ma­skin med skum, om vi får si det slik.

Marstall fra middelalderen og universitetscampus

Marstall er med sine 135 meters lengde og belig­genhet mot elven Neckar et av de få byggene fra middel­al­deren, som fort­satt står i Heidel­berg. Man er ganske sikre på at bygningen ble oppført under kurfyrsten Ludwig den V. rundt år 1510. Hensikten var å ha lett tilgang til et våpen­ar­senal direkte ved elven ved en even­tuell krig. I begge ender av bygningen er det vakt­tårn mot Neckar med skyte­skår for geværer.

Navnet Marstall – mærr­stall eller heste­stall – har bygningen etter et renes­sanse­bygg som ble ødelagt i år 1693, som sto på sørsiden av borg­gården. I dag er Marstall en del av studen­ter­sam­fun­nets bygnings­masse og Marstall Mensa brukes blant annet som ølhall med matser­ve­ring, sammen med Marstall­café. Vis-à-vis Marstall, i innergården, finner du Anti­ken­mu­seum und Abguss­sam­mlung med utsøkte gips­ko­pier av origi­nale greske og romerske skulpturer.

I nærom­rådet rundt Marstall finner du mange trive­lige kneiper og hoteller, ikke minst et kvartal opp i byen langs Haupt­strasse og ved Heumarkt – den gamle plassen der man solgte høy i middelalderen.

Kabelbane med spektakulær utsikt

Heidel­bergs Berg­bahnen er en kabel­bane som går fra Korn­markt (korn­mar­kedet) i gamle­byen nesten helt opp til den impo­ne­rende toppen av Königs­tuhl – konge­tronen – et fjell eller (for oss) en åsrygg som er 568 meter høy. Banens ende­sta­sjon befinner seg på 550 meters høyde. Herfra er det en feno­menal utsikt over både byen og det flate land­skapet som elven Neckar renner ut i noen kilo­meter vest for Heidelberg.

Nederste del av kabel­banen er moderne, og den stopper på 192 meters høyde ved Schloss Heidel­berg med borgen, som troner over byen. Herfra går Berg­bahn videre opp til stasjonen Molkenkur på 290 meters høyde, hvor du finner et platå med blant annet en kafe og flott utsikt over byen. Hvis du skal videre til topps, må du bytte til den gamle banen med trevogner. Heidel­berg Berg­bahnen er nemlig både den eldste og den mest moderne i Tysk­land – fra bunnen til toppen hele 1,5 kilo­meter lang, noe som også gjør den til Tysk­lands lengste. Banen ble åpnet i år 1890 og er oppført som kultur­minne av Landes­denk­ma­lamt Baden-Württem­berg – den moderne nedre delen sto for øvrig ferdig i år 2005. Det er tilrette­lagt for beve­gel­ses­hem­mede i den moderne nedre delen av banen, mens den eldre øvre delen av banen krever ledsager. Vi anbe­faler på det varmeste en tur med Berg­bahnen – minimum opp til Molkenkur for utsik­tens skyld.

Litt om Schloss Heidelberg

Schloss Heidel­berg er første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1224, noen år etter at byen Heidel­berg første gang er nevnt i år 1196. I følge kildene mottar Ludwig den I. borgen som len fra biskop Hein­rich i Worms. Worms var på denne tiden en av de 7 kurfyrste­byene, som hadde rett til å velge konge, og dermed et av de viktigste makt­sent­rene i middel­al­de­rens Tysk­land – noe Heidel­berg også etter hvert skulle bli. At borgen ble gitt i len fra biskopen, betød at Ludwig den I. forpliktet seg til å være lojal mot biskopen og keiser­makten, som på denne tiden var knyttet tett sammen. Den første borgen ble oppført ved Molkenkur på nesten 300 meters høyde, og først et par tiår senere ble den borgen som rommer «dagens» Schloss Heidel­berg bygd, på 192 meters høyde.

Første gang begge borgene nevnes skriftlig er år 1303, men arkeo­lo­giske utgra­vinger tilsier at den nedre borgen ble påbe­gynt midt på 1200-tallet. Den øvre borgen ble ødelagt av lynned­slag i år 1537.

Schloss Heidelberg – kongeslott og pavefengsel

Da Ruprecht den II. ble kronet til konge av Tysk­land i år 1401, var det så trangt om plassen i Schloss Heidel­berg, at han etter kronings­se­re­mo­nien måtte bruke Augus­ti­ner­kloster – den gang ved Markt­platz i gamle­byen – som resi­dens og motta­gel­ses­sted. Det ble umid­del­bart igang­satt bygge­ar­beider, både hva angikk fest­nings­verk, boliger, kontorer og repre­sen­ta­sjons-lokaler. Da pave Johannes den XXIII. ble avsatt under kirke­kon­silet i Konstanz år 1415 ble han en kort tid satt i forva­ring på slottet.

Borgen ble brukt som fengsel under den Badisch-Pfäl­zischen Krieg i år 1462, under refor­ma­sjons­uro­lig­he­tene rundt år 1516–18, og, ikke minst, som forsvars­verk under Tretti­års­krigen i peri­oden 1618 til 1648, da borgen ble erobret av kato­lik­kene ledet av den belgiske gene­ralen Tilly, som var under­lagt det spansk­kon­trol­lerte Flan­dern. Nærheten til Frank­rike fikk mot slutten av 1600-tallet store følger for Heidel­berg. Arve­følge­st­riden i Pfalz medførte angrep av franske tropper, og den 19. mai 1693 kapi­tu­lerte borgen for fransk­men­nene. Da var byen alle­rede prak­tisk talt jevnet med jorden i år 1689. Store deler av borgen ble mine­lagt og sprengt og Heidel­berg hadde nå mistet sin poli­tiske og stra­te­giske betyd­ning. Restau­re­rings­ar­beider ble påbe­gynt år 1886.

Litt om bygningene vi ser i Schloss Heidelberg

De ytre fest­nings­ver­kene rundt borg­gården er i det store og hele fra 1400-tallet, inklu­sive de massive tårnene. De vesent­lige bygnings­fa­sene utgjør Ruprechtsbau fra begyn­nelsen av 1400-tallet med kraf­tige fest­nings­murer og et enormt kvad­ra­tisk tårn – mye av dette vender vest­over – nedover dalen og det første du ser når du ankommer med Berg­bahnen. Når du går gjennom hoved­porten Haupttor, opprin­nelig fra år 1528, kommer du inn mot borg­gården der den eneste bevarte og restau­rerte bygningen møter deg med en vakker senre­nes­sanse­fa­sade – nemlig Frie­drichsbau, oppført mellom år 1601 til 1607.

Dette uvanlig vakre bygget er tegnet av den tyske arki­tekten Johannes Schoch og regnes som et av landets fineste eksempler på tysk manni­e­risme – det vil si den siste fasen av renes­sansen før denne stramme stil­ret­ningen este ut til den mer over­då­dige stil­arten barokken. Det såkalte Otthein­richsbau ble påbe­gynt etter år 1556 da Otthein­rich ble kurfyrste. Da han døde i år 1559 var bygningen fort­satt ikke full­ført. Otthein­richsbau er i dag mer en ruin enn en bygning, men fasaden med vakre skulp­turer er bevart, og gir et visst inntrykk av hvordan borg­gården har sett ut.

Ottrecht innførte protes­tan­tismen i Pfalz­grev­skapet i år 1557 og markerte dette med et så kost­bart og utsve­vende levnet at han ble slått konkurs. Ludwigsbau ble påbe­gynt i år 1524 og tjente som resi­dens, og ble oppført i renes­sanse­stil. Englischer Bau ble bygd i år 1610 og ble brukt som bolig av Maria Stuarts barne­barn, Eliza­beth, som giftet seg med kurfyrsten Frederic den V i år 1613. Det ble anlagt en stor barokk slotts­hage «Hortus Pala­tinus» i år 1610, som frem­deles eksisterer.

Vi anbe­faler på det varmeste et besøk på Schloss Heidel­berg. Gjør gjerne som oss, ta banen opp til Molkenkur (minimum), så ned igjen til stasjonen Schloss Heidel­berg. Merk at det er serve­rings­steder begge steder, slik at dere for eksempel kan spise lunsj her. Det er ikke spesielt krong­lete å gå ned middel­al­der­veien fra fest­ningen, heller – slik vi gjorde. Da kommer du ned midt i gamlebyen.

Deutsches Apotheken-Museum

Det tyske apotek­mu­seet finner du i første etasje i Otthein­richsbau og dette flotte museet omfatter samlinger som strekker seg fra 1200-tallet til vårt tiår.

Samlin­gene består av alt fra enkelt­gjen­stander til hele apotek­inn­red­ninger og gir et unikt innblikk i hva apoteker-faget har betydd gjennom århund­rene. Samtidig som museet er bygd opp rundt apote­ker­faget, doku­men­terer også samlin­gene hvordan paknings­de­sign og innred­ninger har endret seg opp gjennom århund­rene. Her kan du for eksempel se apotek­in­te­ri­ører i rokokko-stil, oppbe­va­rings­krukker fra barokken, medi­sin­glass i rokokko­stil, portable reise­apotek, og mye mye mer.

Verdens i særklasse største vintønne

Under Frie­drichsbau finner du en av slot­tets største attrak­sjoner, skal vi ta antall besø­kende som mål. En ubegri­pelig diger tretønne ble bygd i kjel­leren her, for at man alltid skulle være sikre på ikke å gå tomme for vin.

Dette fatet er det fjerde i rekken som ble bygd for slottet, de tre forgjen­gerne ble ødelagt under ulike kriger. Det nåvæ­rende er det største av de fire, og rommer hele 219.000 liter! Dess­verre viste det seg under fylling at fatet lakk ganske mye, og man kan bare fore­stille seg hvordan tjeneste­folk på slottet satte frem bøtter og spann for å få seg en gratis slant. Vintønnas vokter er statuen Pereko, en småvokst hoff­narr – en meter høy og 100 kilo tung, under kurfyrsten Karl Philip i 1680-årene. Han ble en gang spurt om han kunne drikke opp hele vintønna. Han svarte: „Perché no?“, som betyr hvorfor ikke – og fikk dermed navnet Pereko.

Han var flasket opp med vin fra barn­dommen, og konsu­merte etter hvert rundt 15 flasker daglig i følge forfat­teren Victor Hugo. Da han i høy alder ble syk, ga legen ham ordre om  drikke vann – noe han høyst motvillig gjorde – hvor­etter han døde. Fra kjel­leren er det for øvrig utgang til brosteins­veien ned i gamlebyen.

Alle fotos fra Wiki­pedia er gjen­gitt etter deres regel­verk og kan benyttes i henhold til det.

Heidel­berg arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.