Stockholm

Mer om Stockholm

Stock­holm har med sin 750-årige historie og rike kulturliv et stort tilbud av museer og kultur­se­ver­dig­heter i verdens­klasse. Du kan nå de fleste sever­dig­he­tene til fots og du kan rekke over mye på kort tid. Stock­holm er en unik blan­ding av stor­byliv, kultur­his­torie, mari­timt liv og natur – og du kan få med deg mye i løpet av en og samme dag. Besøk gjerne Stock­holms Stadshus, eller rådhus. His du tar turen opp i Stads­hus­tornet, får du en fantas­tisk utsikt over stor­byen Stock­holm – noe som gjør det enklere å forstå byen, og orien­tere seg deretter. Gå for all del ikke glipp av Stock­holms eldste sever­dighet, Gamla Stan, en av verdens best bevarte middel­al­derske bykjerner.

Her kan du rusle gjennom smale svin­gete gater og smug. Gamla Stans mange butikker er fylt med kunst­hånd­verk og antik­vi­teter, i tillegg til at bydelen har mange kunst­gal­le­rier, kaféer og restau­ranter. På Stads­holmen og Gamla Stan ligger også Kung­liga Slottet og Stor­kyrkan. På den grønne øya Djur­gården ligger noen av Stock­holms mest popu­lære attrak­sjoner. Her kan du for eksempel besøke det flotte Vasa­mu­seet med det verdens­be­rømte regal­skipet Vasa, som kull­seilet i år 1628. Eller du kan rusle rundt i verdens eldste frilufts­mu­seum, Skansen, som byr på et tverr­snitt av Sveriges land­skaper innen arki­tektur, bygge­skikk, folke­kunst og tradi­sjoner. På Djur­gården finner du også Astrid Lind­grens Juni­backen. Gå heller ikke glipp av å se Stock­holm fra vannet. En by som er bygd på fjorten øyer kan natur­ligvis by på flotte sever­dig­heter. Det finnes en mengde ulike sight­see­ing­turer å velge mellom. Og er ikke 14 øyer nok, så tilbyr Stock­holm en fantas­tisk skjær­gård med 30.000 øyer, holmer og skjær.

Kort om Stockholms museer

Stock­holm er kjent for sine mange kvali­tets­mu­seer. Merk at vi har gjort et utvalg etter egen smak: Gamla Stan kan by på Kung­liga Slottet, Kung­liga Mynt­ka­bi­nettet, Livrust­kam­maren, Medel­tids­mu­seet og Post­mu­seet. På Söder, ikke langt fra broene til Gamla Stan finner du det nyåp­nede museet Foto­gra­fiska, samt Stock­holms Stads­mu­seum – pluss det levende «museet» Fjäll­gatan, et bevart 17–1800-talls gate­miljø. I City finner du det viktige Medel­havs­mu­seet, Hall­wylska Palatset, Strind­bergs­mu­seet Blå Tornet, Armé­mu­seum, Dans­mu­seet og Musik­mu­seet. På Blasi­e­holmen og Skepps­holmen ligger Moderna Museet og Natio­nal­mu­seum, i tillegg til Arki­tekt­mu­seet og Östasia­tiske Museet. På Öster­malm finner du det Historiska Museet, på Djur­gården blant andre Nordiska Museet, Skansen og Vasa­mu­seet, mens Kungs­holmen kan by på det vakre Stads­huset. Merk at det finnes mange, mange andre sever­dige museer, i alt cirka 100 stykker. Litt om flere av museene i egne avsnitt.

Litt om å orientere seg i Stockholm

Den eldste delen av Stock­holm heter Gamla Stan og omfatter Stads­holmen med slottet og gamle­byen, samt to små tillig­gende øyer, Riddar­holmen og Helge­ande­holmen. På østsiden av Stads­holmen og Gamla Stan finner du utstik­keren Blasi­e­holmen og Skepps­holmen med Moderna Museet. Blasi­e­holmen er i dag ikke lenger en holme, men sammen­vokst med sørlige City, opp mot Norr­malms torg og inntil Kungs­träd­gården. Øst for Skepps­holmen ligger øya Djur­gården med blant annet Nordiska Museet, Vasa­mu­seet og Skansen. Så tilbake til Gamla Stan. Rett nord for denne ligger Norr­malm med City, Sergels Torg og byens forret­nings­senter. Her ligger for øvrig Stock­holms shop­ping­strøk, for den som er opptatt av slikt. Øst for City ligger Öster­malm og nord for City finner du Vasastan. Vest for City og Gamla Stan ligger Kungs­holmen med blant annet Stads­huset. Sør for Gamla Stan finner du Söder­malm, som på folke­munne omtales som «Söder». Vi skal ta for oss de enkelte øyene og byde­lene i egne avsnitt.

Litt om Gamla Stan og Sveriges historie

Stock­holm er første gang nevnt som by i skrift­lige kilder i år 1252, da Birger Jarl utstedte et beskyt­tel­ses­brev for Fogdö Kloster, signert i Stock­holm. Birger Jarl regnes av den grunn som byens grunn­legger. Stock­holm utviklet seg raskt med hansea­tisk handels­virk­somhet til å bli Sveriges største by, alle­rede i år 1289. Gamla Stan har for øvrig en byplan som minner om Lübecks. Både Den Tyska Kyrkan, gate­navn som Tyska Brinken og plas­sene Tyska Brunns­plan og Tyska Stall­plan i Gamla Stan vitner om sterk innfly­telse via det tyske handels­for­bundet Hansaen. Gjennom 1300-tallet ble den tyske Hansaen stadig mer innfly­tel­sesrik. Sverige herjes av stor uro.

Mer om Stockholms tidlige historie

På øya der Gamla Stan ble anlagt på 1200-tallet, var det alle­rede på 1100-tallet et fest­nings­verk, kanskje tidli­gere enn det også. Grunnen til dette var den stra­te­giske belig­gen­heten mellom Mälaren og Øster­sjøen. Stock­holm ligger som kjent ikke direkte ved åpent farvann i Øster­sjøen, men der fersk­vann og salt­vann møtes, innerst i skjær­gården ved innsjøen Mälaren. Stock­holms histo­riske bysenter Gamla Stan ligger midt i seilings­leden for de eldste handels­ru­tene fra innsjøene lenger vest. Viking­ti­dens handels­senter Birka lå på Björkö, ikke langt fra Hovgården, som også er oppført på Unescos liste over Verdens­arven. Mens Drott­ning­holm ligger cirka 12 km vest for sentrum av Stock­holm, finner du Hovgården om lag 33 kilo­meter lenger vest, på Adelsö. Handels­ru­tene var forbundet med Norge og var en viktig del av norsk eksport av blant annet tørr­fisk og pels, viktige varer som senere skulle bli sentrale for Hansaens handel over hele Europa.

Svartedauden, tysk og dansk styre

Pesten Svarte­dauen i år 1350 tar livet av en tredjedel av befolk­ningen. Adelen vender seg mot hertugen av Mecklen­burg i Tysk­land, og hans sønn Albrekt blir svensk konge i 1364. Albrekt hadde ambi­sjoner, og forsøkte å oppnå mer makt. Nå vendte adelen seg til dron­ning Margrete av Danmark og Norge. Albrekt ble besieret i år 1389, og nå var Margrete dron­ning av både Danmark, Norge og Sverige. Hennes nevø Erik av Pommern ble kronet til konge under den såkalt Kalmar-unionen i år 1397, men Margrete behold den reelle makten helt til sin død i år 1412. Nye skatter og vanstyre førte til opprør i år 1439, og Erik ble avsatt. Frem til år 1520 var Sverige vekselvis styrt av danske konger, riks­for­stan­dere og av et råd bestå­ende av menn fra høyadelen. I år 1471 ble danske­kongen Chris­tian den I. beseiret i slaget ved Brunke­berg i Stock­holm, under riks­for­stan­deren og adels­mannen Sten Sture. Den danske kongen Chris­tian den II. beseiret Sten Sture d.y. i januar år 1520, og lot seg krone i Stor­kyrkan i Stock­holm i november år 1520.

Blodbadet i Stockholm og Gustav Vasa

Danske­kongen ga samtidig alibi til den svenske adelen, og innledet en tre dagers kronings­fest. På slutten av fest­lig­he­tene ble de svenske adels­men­nene fengslet for kjet­teri, og den påføl­gende dagen ble mer enn 80 mennesker hals­hugd på Stor­torget, blant andre Gustav Eriksson Vasas far og to av hans onkler. Adels­mannen Gustav Vasa hadde sittet i dansk fengsel, men klarte å rømme til Lübeck i år 1519. Han advarte sine adels­frender mot å reise til Stock­holm og delta i kroningen av Chris­tian den II. Isteden reiste han til Dalarna og samlet i Mora bøndene til opprør mot dans­kene, samtidig som han fikk støtte fra de tyske hansea­tene. Gustav Vasa førte en lang­varig kamp mot dans­kene og ble først den 6. juni 1523 utnevnt til konge av Sverige. Gustav Vasa tok grep om økono­mien, og Stock­holms rolle som hoved­stad ble sterkt stimu­lert av den sentra­li­se­ringen som Gustav Vasa og hans etter­føl­gere gjen­nom­førte. Spesielt hans sønne­sønn Gustav den II. Adolf og dennes riks­kansler Axel Oxen­stierna fikk stor betyd­ning for Stock­holms arki­tek­to­niske utvikling.

Stockholms vekst mellom 1400 og 1700-tallet

Stock­holm utviklet seg på grunn av sterk befolk­nings­vekst både i nordlig og sørlig retning, på de såkalte «malmerna», forste­dene både nord og sør for Stads­holmen med Gamla Stan. Det ble alle­rede på 1400-tallet bygd nye forsteder på Norr­malm, Öster­malm, Söder­malm, samt på Kungs­holmen. Fra år 1611 til cirka år 1660 økte byens innbyg­ger­tall fra 10 tusen til 40 tusen. Under denne stor­makts­pe­rioden, som varte til slutten av 1700-tallet, befestet Stock­holm sin posi­sjon som Sveriges viktigste kultu­relle sentrum, samtidig som det ble oppført en mengde offent­lige og private bygninger med stor­slått arki­tektur. Etter en stor bybrann i år 1625 påbød kongen rette gateløp og rektan­gu­lære kvar­taler. Etter Gustav den II. Adolfs død i år 1632 ble det igang­satt en gran­dios regu­le­rings­plan, som skulle løfte Stock­holm opp på høyde med andre «moderne» euro­pe­iske hoved­steder. Fra midt på 1600-tallet fikk frem­tre­dende arki­tekter boltre seg, inspi­rert av uten­landske barokk­an­legg i Italia og Frank­rike. Arki­tekter som Jean de la Vellée, Nicodemus Tessin og hans sønn Nicodemus Tessin d.y. satte sterkt preg på bebyg­gelsen rundt i og rundt Gamla Stan, på begge sider av Norr­ström, sundet mellom Stads­holmen og dagens City. I tiden som fulgte fikk Stock­holm mange stase­lige private og offent­lige bygninger ved de de nye plas­sene og avenyene, med vakkert utsmyk­kede gavler, flotte fasader og tårn.

Mer om Gamla Stan – Stortorget

Gamla Stan på Stads­holmen er i dag nærmest et levende museum, med bebyg­gelse fra 1200-tallet til 1800-tallet, i stor grad etter middel­al­de­rens byplan rundt det enorme Kung­liga Slottet fra 1600- og 1700-tallet. Gamla Stan omfatter også de to små øyene Riddar­holmen og Helgeands­holmen. Mer om dem i egne avsnitt. Midt i Gamla Stan finner du Stor­torget, som er den histo­riske byde­lens hjerte. Stor­torget er ikke bare et viktig sentrum for Sveriges historie, men også et fint eksempel på histo­risk byut­vik­ling i Nord-Europa fra middel­al­deren frem til i dag. Her ligger sever­dig­he­tene tett, som ellers i Gamla Stan. Stor­torget var opprin­nelig i middel­al­deren Stock­holms markeds­plass med brønn for byens borgere og besø­kende handels­menn, som frembød sine varer fra enkle boder.

Stor­torget er i dag omgitt av en rekke bygårder med fasader fra 1600-tallet og frem­over, samt børsen fra 1760-årene. I dag holder Nobel­mu­seet til i den stase­lige børs­byg­ningen, tegnet av arki­tekten Erik Palm­stedt. Stor­torget er et popu­lært samlings­sted med mange serve­rings­steder, flere av dem med uten­dørs serve­ring om sommeren. Ved Stads­holmen og Gamla Stan deler elven Mälaren seg i Norr­ström og Söder­stöm, som renner sammen igjen etter Stads­holmen ut i Öster­sjøens saltvann.

Mer om Gamla Stan

Kjernen av Gamla Stan ligger innenfor Store Nygatan i vest og Skepps­bron i øst, som går langs sjøen. Begge disse gatene er trafik­kerte, mens gatene og smugene innenfor i det store og hele er bilfrie. Nesten paral­lelt med den rette Store Nygatan går den bilfrie Vester­lång­gaten i svak bue fra Jerntorget i sør til Mynt­torget, rett ved Kung­liga Slottet helt i nord. På den andre siden av Gamla Stan går fotgjen­ger­sonen Øster­lång­gaten fra Jerntorget i sør til Kung­liga Slottet, via Köpmantorget. Ut fra Öster­lång­gatan går en rekke smale smug, såkalte gränder til den trafik­kerte Skepps­bron. Disse smale smugene, grän­dene, er middel­al­de­rens finger­av­trykk – det smaleste av disse heter Morten Trotzig Gränd, mellom Tyska Stall­plan og Järntorget, bare 90 cm bredt med 36 trappe­trinn. Gamla Stans høyeste punkt ligger 30 meter over havet, og det merkes på et såpass begrenset areal som Stads­holmen engang har. Gamla Stan er ganske bratt på mange steder. Også mellom Väster­lång­gatan og Stora Nygatan finnes det flere gränder. Gamla Stan kan by på mange svært male­riske plasser og gatemiljøer.

Gamla Stan – Kungliga Slottet

Den mest domi­ne­rende bygningen i Gamla Stan er det enorme Kung­liga Slottet. Dette slottet er bygd på samme plass som den opprin­ne­lige fest­ningen fra 1000-tallet. Den påføl­gende borgen Tre Kronor ble konstruert midt på 1200-tallet, som fest­nings­verk, og ikke som kongelig resi­dens. Først ut på 1300-tallet flyttet konge­fa­mi­lien inn her. Med Gustav Vasas kroning i år 1523 og hans etter­føl­gere skulle Kung­liga Slottet endre karakter fra en fest­ning til en stor­slått resi­dens – først som et renes­sanse­slott, senere utvidet og påbygd i barokk stil, et slott som reflek­terte Sveriges stor­maktstid i Europa. Dess­verre brant dette prakt­fulle og pran­gende slottet i år 1697. Erstat­ningen ble dagens mer dempede og diskrete bygning, fort­satt i barokk stil, men denne gangen i en stram, enkel, klas­si­sis­tisk itali­ensk­in­spi­rert utgave, tegnet av den kjente arki­tekten Nicodemus Tessin. Hele 608 rom ble over­dådig deko­rert av Europas dyktigste hånd­ver­kere og mest kjente kunst­nere i både fransk barokk- og rokokkostil.

Mer om Kungliga Slottet

Kung­liga Slottet i Stock­holm er en av byens mest besøkte sever­dig­heter. Slottet er nemlig åpent for publikum og huser tre viktige museer: Skatt­kam­maren med riks­re­ga­liene, Museum Tre Kronor som skildrer slot­tets middel­al­der­his­torie og Gustav den IIIs Antik­mu­seum med skulp­turer fra antikken, innkjøpt under en tur til Roma. Gustav den IIIs Antik­mu­seum åpnet i år 1794 og er dermed et av Europas eldste museer. Det er mulig å se flere av Kung­liga Slot­tets prakt­fullt innre­dede rom og saler, blant andre Karl den XIs galleri, Riks­salen med dron­ning Kris­tinas trone, repre­sen­ta­sjons­lo­ka­lene og gjeste­lei­lig­he­tene. I sommer­halv­året arran­geres det også omvis­ninger i den vakre Slotts­kyrkan. Livrust­kam­maren er Sveriges eldste museum og har utstil­linger av konge­lige vogner, uniformer, klær, våpen og andre gjen­stander, helt tilbake til 1400-tallet.

Slottsbacken – Kungliga Myntkabinettet

Slotts­backen er forbin­delsen fra Skepps­broen ved sjøen opp til Gamla Stans høyeste nivå, 30 meter over havet. Plassen Slotts­backen skaper ikke bare rom foran slot­tets vakre sørfa­sade, den er også en viktig prose­sjons- og parade­plass. Langs Slotts­backen ligger noen av Gamla Stans viktigste bygninger. Kung­liga Mynt­ka­bi­nettet har adresse Slotts­backen 6, vis-à-vis slottet, og doku­men­terer myntenes og pengenes historie i Sverige – helt tilbake fra 900-tallet frem til i dag. Sveriges første mynt, utstedt av kongen Olof Sköt­konung, er utstilt her – det samme gjelder den 19,7 kilo tunge dron­ning Kris­tinas mynt fra 1644 – verdens tyngste. Her kan du også se hvordan utvik­lingen innen frem­stil­ling av medaljer har utviklet seg i løpet av de siste 600 årene. Museet har også en avde­ling for barn.

Mer om Slottsbacken

Vis-à-vis den flotte inngangen på Kung­liga Slot­tets sørfa­sade finner du Tessinska Palatset, oppført mellom år 1694–97, i årene før den store slotts­brannen. Nicodemus Tessin var arki­tekten bak det nye slottet som steg opp av asken, om vi får uttrykke oss slik. Fra år 1968 har det Tessinska Palatset vært resi­dens for lands­höv­dingen i Stock­holms Län. Langs Slotts­backen ligger også to kirker, Finska Kyrkan fra år 1640, den eldste uend­rede bygningen her, og Stor­kyrkan, som med sitt 77 meter høye tårn ruver øverst i enden av Slotts­backen. Merk deg også Axel Oxen­stiernas Palats fra 1653 vis-à-vis Stor­kyr­kans vest­fa­sade – en elegant bygning i manie­ris­tisk stil – en over­gangs­stil mellom renes­san­sens og barok­kens arki­tektur – svært sjel­dent benyttet på våre breddegrader.

Storkyrkan

Stor­kyrkan er opprin­nelig mer enn 700 år gammel, oppført på restene av en mindre kirke som sann­syn­ligvis ble beordret bygd av Birger Jarl. Denne ble i år 1306 erstattet av St. Niciolai Kyrka, en gotisk treskipet basi­lika­kirke i murstein, som senere gjennom århund­rene har gjen­nom­gått et utall endringer.

Kirkens ekste­riør er i likhet med Kung­liga Slottet i itali­ensk barokk­stil. Stor­kyr­kans inte­ri­ører er verd et besøk. Her kan du blant annet se den flotte sengo­tiske skulp­tur­gruppen St. Georg og dragen, skåret av den kjente kunst­neren Bernt Notke i år 1489 – han var for øvrig mynt­mester i Stock­holm på denne tiden. Ellers er kirken kjent for sitt såkalt Silver­altar fra rundt år 1650 og Väder­sol­stavlan fra år 1535, som gjengir et natur­fe­nomen samme år, i tillegg til å være den eldste avbild­ningen av Stockholm.

Västerlånggatan

Väster­lång­gatan er i dag Gamla Stans mest livlige gate. I middel­al­deren gikk denne gaten på utsiden langs den tidligste bymuren, mens den senere ble lagt innenfor nye bymurer på 1400-tallet. Väster­lång­gatan var den gang hoved­for­bin­delsen mellom Inre Söder­port ved Järntorget og Inre Norr­port ved Mynt­torget. Flere av bygnin­gene her er svært gamle, som nummer 29 fra 1400-tallet. De opprin­ne­lige gotiske spiss­buene og murstein lagt i fiske­beins­mønster er synlige i den utstik­kende andre etasjen.

Gaten er full av butikker som selger varer av variabel kvalitet til turister, og de sist nevnte skorter det ikke på i sommer­må­ne­dene. Ha øynene med deg – her finnes det flotte histo­riske detaljer fra middel­al­deren frem til femti­tal­lets nostal­giske butikk­fa­sader og ‑inte­ri­ører.

Tyska Kyrkan

Tyskerne hadde svært stor innfly­telse over Stock­holm fra midten av 1200-tallet og frem­over, ikke minst etter at Gustav Vasa kom på tronen i 1523. Hansa­for­bundet innebar fordeler, men også problemer for mange av forbun­dets ikke-tyske medlems­byer. Andelen tyske innbyg­gere var til tider nesten domi­ne­rende i Stock­holm, akkurat som for eksempel i Bergen. Når Hansaen åpnet handels­kontor i en by, førte det uten unntak til at også tyske hånd­ver­kere og deres laug fulgte med. Det samme gjaldt andre handels­menn, som åpnet butikker av ymse slag. Med en større tysk kontin­gent, fulgte også den katolske kirken – og et krav om at menig­heten skulle ha en kirke. Dagens utgave av kirken er ekste­ri­ør­messig i sengo­tisk stil og ble oppført så sent som år 1638–42, som en utvi­delse av den opprin­ne­lige kirken, påbe­gynt år 1571 og innviet i år 1576. Opprin­nelig var bygningen en gildesal for tyske kjøp­menn, noe som frem­deles kan sees i kjel­ler­hvel­vene. Kirken er toskipet med inte­ri­ører i flere stilarter.

Spiss­bue­hvel­vene er typiske for sengo­tikken, med ribber i vifte­form, mens «løsere inventar», som preke­stolen, er i tysk senre­nes­sanse­stil. Det barokke alteret fra 1640-årene er svært vakkert deko­rert og turen verd alene. Tyska Kyrkan har en unik konge­losje, også den i en litt over­lesset senre­nes­sanse­stil. Gulvet er i sort marmor. Over smijerns-portalen inn til plassen Tyska Brinken henger et skilt med den gull­for­gylte påskriften «Fürchtet Gott! Ehret den König!» – Frykt Gud og Ære Kongen.

Postmuseet

Post­mu­seet holder til i en meget staselig bygning fra rundt 1820, og omfatter også deler av tidli­gere 1600-tallets bygninger fra kvar­talet som det svenske post­verket kjøpte i år 1720. Den majes­te­tiske bygningen fra 1820 fungerte som Stock­holms eneste post­kontor frem til år 1869, og har en enorm frimerke­sam­ling og gjen­stander knyttet til brev­sen­dinger helt tilbake til 1600-tallet. Den første orga­ni­serte brev­for­sen­delsen kom i stand i år 1636.

Riddarholmen og Helgeandsholmen

Riddar­holmen og Helgeands­holmen ligger helt inntil Stads­holmen og Gamla Stan. Begge ble brukt til viktige signal­bygg alle­rede ved byens grunn­leg­gelse. På Riddar­holmen ble det alle­rede i siste halvdel av 1200-tallet oppført et Gråbrødre­kloster og en tilhø­rende klos­ter­kirke, nemlig Riddar­holms­kyrkan. Denne kirken er Stock­holm eldste bygning, og av den opprin­ne­lige kirken er selve bygnings­kroppen i murstein, bygd i gotisk stil. Kapel­lene rundt skipet er tilkommet senere, i løpet av århund­rene. Kirken ble oppført under kongen Magnus Ladulås, som er grav­lagt her. Hans sarkofag står ved siden av grav­mælet til en annen middel­al­der­konge, nemlig Karl Knutsson. I forbin­delse med refor­ma­sjonen ble det katolske klos­teret revet i år 1527. Dette hadde sammen­heng med en geni­strek som den nye kongen Gustav Vasa gjen­nom­førte – han fikk Riks­dagen med seg på å beslag­legge alle kirkens eien­dommer og over­føre dem til kronen, nettopp i år 1527. Dermed ble konge­huset styrket, den katolske kirkens makt sterkt svekket, og over­gangen til en luthersk stats­kirke gjen­nom­ført rela­tivt raskt og smerte­fritt. På Riddar­holmen finner du også det Wran­gelska Palatset fra peri­oden mellom år 1652 og år 1670, bygd for adels­mannen Lars Sparre. Bygningen ble kjent som Kunga­huset, etter at konge­fa­mi­lien flyttet inn her da fest­ningen og resi­densen Tre Kronor brant i år 1697. Samme år sverget Karl den XII sin ed som konge her, bare 15 år gammel. Evert Taubes Terrass med Willy Gordons statue fra år 1990 finner du nedenfor, ved sjøen.

Rett på innsiden av Riddar­homen, i Gamla Stan, finner du det over­då­dige Riddar­huset i neder­landsk barokk­stil, oppført i 1640-årene av adels­mannen Axel Oxen­stierna. Riddar­huset er åpent for publikum fra mandag til fredag med svært begren­sede åpningstider.

Helgeandsholmen

Denne lille holmen, som en gang het Den-Heliga-Ande-holmen, er blitt benyttet til en av Sveriges viktigste bygninger, Riks­dags­huset, og kan i tillegg by på en rela­tivt nyopp­daget og nybygd over­ras­kelse, nemlig det under­jor­diske Medeltidsmuseet.

Riks­dags­huset med Riks­banken sto ferdig i år 1905 i en ganske bastant nyba­rokk stil som fikk kritikk, ettersom nye strøm­ninger innen arki­tek­turen løftet Jugend-stilen frem, som den nye tidens stilart. Under utgra­vinger i 1978 fant man rester etter Stock­holms murer fra Gustav Vasas tid, og inte­grerte dette senere i Medel­tids­mu­seet, som åpnet i år 1986 med det kjente Riddar­homs­skeppet fra middel­al­deren, funnet under mudrings­ar­beider i år 1930, som den første regist­rerte arkeo­lo­giske gjen­stand. Medel­tids­mu­seet fikk i 1988 utmer­kelsen Euro­pean Museum of the Year, ikke uten grunn. I år 2010 gjen­åpnet museet etter en total­re­no­ve­ring. Når du besøker Stock­holm bør du gå ned hit til både Riddar­holmen og Helgeands­holmen. Herfra får du et fint inntrykk av Gamla Stan, Slottet og Stor­kyrkan, samtidig som du er omgitt av stor­slått, histo­risk arkitektur.

Mer om Stockholm – City

Det såkalte Stock­holm City ligger rett på nord­siden av Gamla Stan. Stock­holm City ligger i den bydelen som tidli­gere kun ble kalt Norr­malm. Hele fem broer leder fra Stads­holmen med Gamla Stan over til City. To av broene, Riks­bron og Norrbro, leder over den smale Stall­ka­nalen, Helgands­holmen og Norr­stöm til City. Norrbro og Stöms­broen bringer deg til henholdsvis Gustav Adolfs Torg og Kungs­träd­gården. Rundt disse plas­sene ligger flere viktige kultur­se­ver­dig­heter og museer. Kungs­träd­gården ble for øvrig anlagt på 1400-tallet som Kung­liga Slot­tets kjøk­ken­hage, og er i dag et popu­lært samlings­punkt, hvor det sommerstid arran­geres både konserter og festi­valer. Her er du også i hjertet av Stock­holm shop­ping­strøk. Det kjente vare­ma­ga­sinet Nordiska Kompag­niet ligger i Hamngatan på over­siden av Kungs­träd­gården, et stein­kast fra Sergels Torg.

Mer om Citys severdigheter rundt Kungsträdgården

La oss starte ved Gustav Adolfs Torg, der broen Norrbro leder over fra Gamla Stan. Midt på denne stase­lige plassen står rytter­sta­tuen av Gustav den II. Adolf, utformet av L’Archevêques i år 1796. I den stor­slått bygården til venstre for plassen når du kommer via Norrbro, finner du to spesielt flotte bygninger vegg i vegg, nemlig Arvfur­sten Palats fra år 1794 og Sagerska Palatset.

Det sist nevnte ble bygd på slutten av 1700-tallet, og fikk tilført en leilighet i rokokko­stil sent på 1800-tallet – med prakt­fulle inte­ri­ører – som i dag er stats­mi­nis­te­rens bolig. Til høyre for plassen ser du den aldeles prakt­fulle Kung­liga Operan fra år 1898, med en nydelig utsmykket teater­sa­long. Bak denne kan du se St. Jacobs Kyrka, påbe­gynt år 1588 og innviet år 1643. St. Jacob er oppført på en tidli­gere kirke­byg­ning fra 1300-tallet, og er bygd i blan­dings­sti­lene sengo­tikk, renes­sanse og barokk – abso­lutt verd et besøk, særlig på grunn av inte­ri­øret. Kraf­tige renes­sanse­søyler bærer de tre gotiske skipene, med særlige inter­es­sante spiss­bue­hvelv i hoved­skipet, både med og uten ribber. Sørpor­talen er kjent som et av Stock­holms vakreste renes­sanse­verk, hugd av Henrik Blom i år 1644. Se fotos.

Medelhavsmuseet og Dansmuseet

Medel­havs­mu­seet er et av Nord-Europas fineste arkeo­lo­giske museer, med helt spesi­elle samlinger fra de forhis­to­riske og de tidlige histo­riske kultu­rene rundt Middel­havet. Her finnes helt enestå­ende arkeo­lo­giske funn fra Kypros, det gamle Egypt, Hellas, Etruria og Romer­riket. Her er også islamsk kultur repre­sen­tert i samlin­gene. Medel­havs­mu­seet arran­gerer stadig skif­tende utstil­linger med utgangs­punkt i sine samlinger, i tillegg til at museet arran­gerer gjeste­ut­stil­linger. Medel­havs­mu­seet repre­sen­terer også et inter­es­sant stykke arki­tektur, ettersom det holder til i et tidli­gere bank­bygg fra 1600-tallet. Ved forrige århundre­skifte ble også trappe­huset ombygd i nyklas­si­sis­tisk gresk stil.

Nabo­byg­ningen huser Dans­mu­seet, som har samlinger med gjen­stander tilknyttet alt det som kan forbindes med dans. Her finnes det kostymer, masker, plakater, kunst og skisser til sceno­grafi – pluss et arkiv med folke­dans og video­opptak av forskjellig dans.

Flere severdigheter i City

Ved Sergels Torg ligger Kultur­huset og Stads­tea­tern, oppført år 1974, pris­be­lønt for sin moderne og dris­tige arki­tektur. Et kvartal bortenfor ligger Sta. Clara Kyrka, en tidli­gere klos­ter­kirke tilknyttet et kloster som ble revet av kong Gustav Vasa i år 1527 i forbin­delse med refor­ma­sjonen og statens over­ta­gelse av den katolske kirkens eien­deler. Ved Hötotget, midt i City, finner du Konsert­huset fra 1920-årene med flotte ekste­ri­ører og inte­ri­ører. I Drott­ning­gatan 85 ligger Strind­berg­mu­seet Blå Tornet – den siste av forfat­te­rens i alt 24 forskjel­lige adresser i Stock­holm gjennom sine 63 leveår. Her kan du se hvordan den berømte drama­ti­keren levde etter at han fikk sitt gjennombrudd.

Et par kvar­taler unna ligger Adolf Fred­riks Kyrka fra år 1768, i klas­si­sis­tisk stil med innslag av rokokko. Inte­ri­ø­rene er verd et besøk, kanskje spesielt den vakkert malte kuppelen, og den særegne alter­tavlen i marmor hugget av Johan Tobias Sergel. Den er nemlig også et minnes­merke over den franske filo­sofen Decartes, som døde i Stock­holm år 1650. Ved parken rundt Humle­gården fra år 1619 finner du Kung­liga biblio­teket, som inne­holder mange bokskatter. Sverige og biblio­teket står i en særstil­ling i Europa, ettersom man alle­rede i år 1661 bestemte at alt som trykkes skal sendes i et friek­semplar til dette vakre nasjonalbiblioteket.

Flere severdigheter i City – Hallwylska Palatset

Når vi er i City og nærmer oss Blasi­e­holmen på høyre side (sett fra Gamla Stan) av Kungs­träd­gården  og Norr­malms Torg, finner vi det vakre og eien­dom­me­lige Hall­wylska Palatset, bygd i årene 1892–97 av det like even­tyr­lige som even­tyrlig rike greve­paret Walther og Wilhel­mina von Hallwyl. Ved grev­in­nens død i år 1930 ble hele dette borg­lik­nende slotts­pa­lasset skjenket til staten, som i år 1938 åpnet dørene med helt ufat­te­lige samlinger av kunst og pryd­gjen­stander – hele 67.000 gjen­stander er kata­lo­gi­sert. I dette even­tyr­slottet finnes også en sjelden samling flamske male­rier fra renes­sansen og barokken, det vil si 1500- og 1600-tallet. Blant annet er Pieter Brueghel d.y. og Jan Steen repre­sen­tert her, i tillegg til sølvtøy, kostymer, smykker, våpen, uniformer, tepper, gobe­liner, møbler, drikkekar, lyse­kroner, porselen, kart, instru­menter, ja til og med Gustav den II. Adolfs hest Streiff fra 1600-tallet er her – riktig nok utstoppet, men i full mundur. Dette bør du prio­ri­tere å få med deg.

Flere severdigheter i City – Dramaten

Kung­liga Drama­tiska Teatern ligger på Nybro­plan, rett ved Hall­wylska Palatset, og er verd en titt. Da planene for teater­byg­ningen var ferdige ville ikke staten bidra med finan­sie­ring, noe som ble løst ved et lotteri som ga mye større inntekter enn forventet. Resul­tatet var at arki­tekten Fredrik Lilje­kvist fikk større midler til rådighet enn det han hadde håpet på, med den følge at han kunne utsmykke teater­byg­ningen med mate­rialer han ellers ikke kunne drømt om. Den elegante fasaden ble således kledd i en kostbar hvit marmor, i en Wien-inspi­rert jugend­stil, som er uten side­stykke i Nord-Europa. Den kraf­tige reli­effrisen er hugget av Chris­tian Ericsson, mens midt­par­tiet Carl Miller står bak midt­par­tiet. Her ble det heller ikke spart på utsmyk­ning innen­dørs – blant annet er taket i foajeen malt av Carl Larsson. Andre viktige svenske kunst­nere som Oscar Björk og Gustav Ceder­stöm står bak inte­ri­ør­ut­smyk­ningen. I strøket ved Dramaten finner du også Armé­mu­seum, Musik­mu­seet og Hovstallet, de konge­lige stallene.

Blasieholmen og Skeppshomen

Blasi­e­holmen og Skepps­holmen ligger rett overfor Gamla Stan og Kung­liga Slottet. Belig­gen­heten er intet mindre enn stor­artet, noe som nok har medvirket til at både Grand Hotel og Sveriges Natio­nal­mu­seum ligger her, vendt mot slottet. I denne vesle bydelen finner du også flere viktige sever­dig­heter, som museene Arki­tek­tur­mu­seet, Moderna Museet og Östasia­tiska Museet – samt Kung­liga Konst­hög­skolan. Merk deg at du kan spasere helt ut til den ytterste holmen Kastell­holmen, og få et flott pano­ra­ma­inn­trykk av Stock­holm fra utsikts­punktet her. Mer om de nevnte museene i eget avsnitt.

Sveriges Nationalmuseum

Sveriges Natio­nal­mu­seum ligger på sørsiden av Blasi­e­holmen og er et av Stock­holms viktigste lande­merker. Bygningen er i itali­ensk nyre­nes­sanse­stil og huser Sveriges største kunst­sam­ling, herunder male­rier, grafikk, tegninger og bruks­kunst, som gobe­liner, møbler og porselen, samt sølv og glass­ar­beider helt tilbake fra 1400-tallet – og ikke minst bruks­kunst knyttet til moderne svensk design på 1900-tallet. Natio­nal­mu­seum er et skatt­kammer med verk av verdens­kunst­nere som blant andre Pietro Perugino, Rembrandt van Rijn, Nicolas Régnier, Lucas Cranach d.e., Albrecht Dürer, Rafael, Peter Paul Rubens, Antoine Watteau, Éduard Manet, Paul Gaugin og Auguste Renoir, samt ruvende bildende kunst­nere som Carl Larsson, Anders Zorn, August Strind­berg og billed­hug­geren Johan Tobias Sergel. Dette museet er et must for å forstå utvik­lingen innen svensk kunst, kultur og design gjennom de siste 500 årene, samtidig som besø­kende får en stor bonus når det gjelder samlingen av viktige verk av inter­na­sjo­nale stor­heter. Museets trappe­hall er spesielt kjent for sin flotte arki­tektur og vegg­fresker av Carl Larsson, blant annet Gustav Vasas inntog i Stockholm.

Moderna Museet

Moderna Museet er i seg selv et eksempel på moderne kunst, tegnet av den kata­lanske arki­tekten Rafael Moeneo og ferdig­stilt i år 1998. Museet huser til dels stor­ar­tede samlinger av moderne kunst fra alle verdens hjørner, ikke minst Sverige. Her kan du blant annet finne en uten­dørs skulptur av Pablo Picasso i den vakre muse­ums­hagen, og verk av Giacomo Balla, Francis Picabia, Kurt Schwit­ters, Max Ernst, Salvador Dalí, Joan Miró, Meret Oppen­heim, Francis Picabia, Giorgio de Chirico, Robert Raus­chen­berg og svenske Nils Dardel. Museet har blant annet et enormt foto­bi­bliotek, og samlinger av video- og kunst­do­ku­men­tar­film. Moderna Museet inne­holder ellers en kino og en restau­rant med nydelig utsikt over vannet og deler av Stockholm.

Östermalm, Strandvägen og Historiska Museet

Strand­vägen langs Norr­strömmen på Öster­malm ble i siste halvdel av 1800-tallet utsett til å være en parade­gate for Stock­holms mest velstå­ende borgere. I år 1859 presen­terte en av Stock­holms bygnings­sjefer, Emil Edvard von Roth­stein, en plan over gaten og uttalte at her skal det ligge en bule­vard «vars make icke skulle finnas i Europa». Selv om det kanskje var å ta i litt, så ble det langs denne gaten bygd en rekke prakt­fulle bygning i histo­ris­tisk stil, og alle­rede rundt år 1900 hadde Stock­holm 10 rikeste personer bosatt seg her – med unntak av konge­huset. I dag er Stran­vägen frem­deles en meget etter­strebet og attraktiv bolig­adresse, mens den også fungerer etter planen, som prome­nade­gate. Langs kaiene ligger det sommerstid både fritids­båter og restau­rant­båter her. Noen av de stase­lige bygår­dene er med tiden omgjort til promi­nente hoteller. Her vil du også finne en del av de gamle trebå­tene – frakt­skuter som trafik­kerte Stock­holm­s­leden frem til 1950-årene. Disse er i dag vernet og tilhører en av de to forenin­gene som er med på å regu­lere deler av havne­om­rådet her.

Historiska Museet har omfat­tende samlinger av gjen­stander fra både forhis­to­risk tid og histo­risk tid. Sverige har blant annet used­vanlig rike gull­funn, i tillegg til de mange rune­stei­nene som ble til under viking­tiden. Her er også utstilt gjen­stander fra stein­al­deren og bronse­al­deren, som doku­men­terer den tids mennes­kers dyktighet hva angår bear­bei­delse av stein og metaller. Historiska Museet har omfat­tende faste utstil­linger i tillegg til tema­ut­stil­linger og kan anbe­fales på det varmeste.

Djurgården

Djur­gården er en øy som ligger rett ved siden av Blasi­e­holmen og Skepps­holmen, med flott utsikt over vannet mot Stock­holm by. Her ligger museer som Nordiska Museet, Vasa­mu­seet, Thielska Galle­riet, Skansen, samt fornøy­el­ses­parken Gröna Lund, med flere. Djur­går­dens museer og attrak­sjoner står i den svenske nasjons­byg­gin­gens tegn, om vi får lov til å uttrykke oss slik – så også med det Thielska galle­riet, som får et eget avsnitt nedenfor.

Nordiska Museet

De som ser Nordiska Museet for første gang, får en fornem­melse av å ankomme et slott i renes­sanse­stil. Nordiska Museet har som formål å doku­men­tere daglig­livet i alle samfunnslag fra 1500-tallet frem til vår tid. Grunn­leg­geren, Artur Haze­lius, var en svært frem­synt og histo­risk inter­es­sert mann, som ønsket å ta vare på Sveriges kultu­relle egenart gjennom århund­rene for etter­tiden. Han grunnla også folke­mu­seet Skansen. Se eget avsnitt. Nordiska Museet omfatter ufat­te­lige samlinger av alt fra bonde­kul­tu­rens barne­leker til hele innred­ninger fra adelens slott.

Han begynte å samle gjen­stander på 1870-tallet, og museet har i dag kata­lo­gi­sert mer enn 1,5 millioner gjen­stander fra hver eneste krik og krok i Sverige. Her er dukkehus, male­rier, modeller, oppdek­kede bord, mote­sam­linger, innred­ninger, tekstil­gal­le­rier og fest­ko­stymer fra forskjel­lige samfunnslag, som doku­menter Sverige gjennom århund­rene. Bygningen som huser Nordiska Museet ble tegnet av Isak Gustaf Clason, og sto ferdig i år 1907, som et resultat av den vekkede selv­be­visst­heten og de nasjo­nale strøm­nin­gene som fant sted rundt forrige århundre­skifte. Et meget flott museum og en nøkkel til å forstå Sveriges utvik­ling. Anbe­fales på det varmeste.

Thielska Galleriet

Thielsak Galle­riet er rela­tivt beskje­dent – ikke desto mindre er det svært verdi­fullt, for den som ønsker å få et innblikk i den svenske egen­arten innen nyere kunst – det vil si kunst fra slutten av 1800-tallet til begyn­nelsen av 1900-tallet. Som kjent kom da de første opprørst­enden­sene til det klas­siske kunst­u­t­rykket, i form av både symbo­lis­tene og moder­nis­tene. Moder­nis­tenes kunst ble kalt Art Noveau i Sør-Europa og Jugend nord for alpene, i det tysk­på­vir­kede Nord-Europa. I Sverige var denne kunst­ret­ningen domi­nert av malere som Carl Larson, Bruno Lilje­fors, Karl Nord­ström, og August Strind­berg – alle tilhørte en periode den såkalte Gréz-sur-Loing-kretsen, en kunst­ner­ko­loni sør for Paris. Thielska Galle­riet har også verk av betyd­nings­fulle kunst­nere som Anders Zorn, prins Eugen og skulp­turer av Chris­tian Ericsson, som hugget den stor­slåtte frisen på Drama­tens fasade.

Skansen

Skansen er verdens eldste frilufts­mu­seum, og Stock­holms svar på Norsk Folke­mu­seum. Dette levende museet fra 1891 doku­men­terer hvordan folke­kul­turen endret seg gjennom over­gangen fra jord­bruks­kul­turen til det indu­stri­elle samfunnet.

Her finnes hus og gårds­byg­ninger med innred­ninger fra hele Sverige, mer enn 150 i tallet. Her finnes alt fra enkle og fattigs­lige laftede tømmer­koier til en stor­slått herre­gård fra 1600-tallet. Grunn­leg­geren Artur Haze­lius var samme mann som sto bak Nordiska Museet. Skansen har også en dyre­hage, hvor fami­lier kommer for å se dyr fra den nordiske faunaen, som bjørn, elg ulv og gaupe. Skansen har også tatt vare på tidli­gere tiders hånd­verks- og indu­stri­be­drifter. Her er glass­blå­ser­verk­sted, bokbin­deri, husflid, smie og en gruve­byg­ning. Skansen ligger vakkert til, og kan med fordel besøkes i kombi­na­sjon med Nordiska Museet.

Vasamuseet

Vi avslutter vår presen­ta­sjon av Stock­holm som kulturby, med en beskri­velse av Vasa-museet. Klisjeen sist, men ikke minst, kommer til sin rett her. Den 10. august år 1628 inntraff nemlig en kata­strofe i Stock­holms sentrale farvann. Da ble det avsindig kost­bare krigs­skipet Vasa sjøsatt, med stor bravur og med store menneske­mengder til stede. Etter en jomfru­ferd på bare 300 meter, kantret denne mari­nens stolthet og sank, til alle stolte tilskueres bestyr­telse. Det enorme krigs­skipet, væpnet med et hittil uover­truf­fent antall kanoner, la seg dovent over på siden, kantret og forsvant lang­somt i dypet, med store deler av mann­skapet – rett på utsiden av Djur­går­dens odde. Det at vi i dag kan se skipet i hele sin prakt er intet mindre enn et under. Guns­tige bunn- og vann­for­hold gjorde at skipet i 1961 kunne bringes til over­flaten. Et nitidig preser­ve­rings- og restau­re­rings­ar­beid gjorde at man kunne åpne dette fantas­tiske museet med tids­do­ku­mentet Vasaskeppet i år juni 1990. Vasaskeppet er nemlig like mye et stykke bruks­kunst som et krigs­skip – mer enn 750 figur­re­li­effer og orna­menter er skåret i skroget. Spesielt baugen og akter­stavnen er prakt­fulle kunst­stykker, som fort­satt er bevart for etter­tiden i et museum som har gjort alt for å gjen­skape både skipet og kata­stro­fens øyeblikk. Ettersom ingen kan gå om bord, på grunn av skjørt og gammelt treverk, er det gjen­skapt en kopi i full stør­relse av det øvre kanon­dekket, med helfigur menneske­mo­deller, slik at besø­kende kan få et inntrykk av matro­senes gjøremål. Vasa­mu­seet har ikke sin like noe sted i verden.