Wismar

Den unike sjøhandelsbyen Wismar

Hansa­byen Wismars gamle havne­bas­seng har beholdt sin utfor­ming og struktur siden middel­al­deren, og formidler et auten­tisk bilde av rygg­raden i en middel­al­dersk havneby tuftet på inter­na­sjonal sjøhandel. Ekstra inter­es­sant er det at Wismar har bevart fersk­vanns­ka­nalen, som ikke bare sørget for vann­for­sy­ninger til byens borgere, men også drev byens mølle. Denne menneske­skapte vann­til­før­selen fra middel­al­deren går fra øst til vest gjennom hele den den histo­riske bydelen, og er den eneste i sitt slag som er bevart i en bykjerne i Nord-Tyskland.

På grunn av sin unike og velbe­varte bygnings­masse langs opprin­ne­lige gateløp, utgjør Wismar den eneste intakte Hansa­byen av denne stør­relsen i Øster­sjø­om­rådet. Wismars tre enorme kirker forteller om byens makt, betyd­ning og stør­relse. Mer om kirkene i egne avsnitt.

Kort om Wismar og Hansaforbundet

Wismar ble grunn­lagt i år 1226, og var med på dannelsen av Hanse­at­for­bundet, alle­rede i år 1259, sammen med Lübeck og Rostock i første omgang, senere også blant andre Stral­sund og Greif­s­wald. Årsaken til at Hansaen ble grunn­lagt, var for å oppnå beskyt­telse mot pirat­virk­somhet, som på denne tiden var svært utbredt – og som truet den viktige handelen i hele Nord-Europa.

Som medlem av Hansaen utviklet byen seg til å bli et viktig og velstå­ende handels­sen­trum fra middel­al­deren og frem­over. Havnen vokste raskt som følge av økt handel og nyetab­le­ringer av handelshus, som repre­sen­terte inter­esser i både Skan­di­navia og Sør-Europa. Her ble det innført vin fra Spania, Italia og Frank­rike, tørr­fisk, tømmer og pels­verk fra Norge, huder og tømmer fra Russ­land, krydder fra Østen via Itali­enske handels­byer, samt korn, fisk, kjøtt, salt, malt og voks – bare for å ha nevnt noen av de viktigste handels­va­rene. Varer ble ekspor­tert og impor­tert i alle himmel­ret­ninger – både via sjøveien og over land. I Norge var Bergen og Tøns­berg de viktigste Hanse­at­byene, med forgrei­ninger langs hele Norskekysten.

Hansaens handel og rikdommens tegn

Wismar utviklet seg til å bli en av de mest betyd­nings­fulle og mektige byene i Hanse­at­for­bundet og hadde sin stor­hetstid gjennom 1300- til et stykke ut på 1500-tallet. Med rikdom og velstand følger bygge­virk­somhet og mennes­kers behov for å posi­sjo­nere seg. Alle­rede på 1300-tallet ser vi at borger- og handels­hu­sene blir mer og mer forseg­gjorte. Flotte gavler og vakker fasade­dekor fortalte sitt om de enkeltes velstand. Du vil selv se det, både rundt Markt­platz og langs brosteins­ga­tene og smugene. Fra Italia kom kunsten med å bygge i brent murstein – Back­stein, som det kalles i Tysk­land – fra Frank­rike kom gotikken, arki­tek­turen som preges av spiss­buer for å gi mer lys og mulig­gjøre bygging i høyden. Etter få år utviklet det seg en såkalt Back­steingotik, mursteingo­tikk, i Nord-Tysk­land, som ble stadig videre­ut­viklet, med både skjerm­fa­sader og orna­men­tikk – både for sakral­bygg og profan arki­tektur. Wismar kan by på en meget repre­sen­tativ arki­tek­to­nisk helhet i så måte – dess­uten er deler av bymuren bevart. Mer om byens historie i eget avsnitt nedenfor.

Mer om Wismar

Wismars histo­riske bydel har form etter de gamle bymu­rene, selv om kun små rester er synlige av disse i dag, blant annet sør for Markt­platz, ved Dr. Leber-Strasse. Markeds­plassen Markt­platz, på nøyaktig 100 x 100 meter og med sine 10.000 m² en av Tysk­lands største, ligger midt i gamle­byen og er byens viktigste møte­plass. Rundt Markt­platz ligger flere av byens eldste og viktigste hus. Plassen ligger der to av byens viktigste handle­gater krysser hver­andre, Lübsche Strasse og Dankwarts­trasse. Dette området er byens livligste, og her finner du masser å se, uansett om du er inter­es­sert i arki­tektur, shop­ping eller en matbit og et glass lokal­brygget øl. Den beste måten å oppleve og forstå Wismar, er å rusle rundt i gatene og bruke øynene høyt og lavt.

Mer om Wismars Marktplatz

Rundt Markt­platz finner du mange inter­es­sante bygninger. I plas­sens ene ende finner du det nyklas­si­sis­tiske rådhuset fra begyn­nelsen av 1800-tallet, som erstattet et eldre etter brann, mens det gotiske huset «Alter Schwede» med trappe­gavl er plas­sens eldste, oppført år 1380. Her er det en populær restau­rant ved samme navn i første etasje. I kjel­leren i rådhuset kan du se gotiske hvelv med opprin­ne­lige fresker fra det opprin­ne­lige rådhuset i gotisk stil. Rundt på plassen finner du flere trive­lige fortaus­res­tau­ranter, og en rekke bygninger med flotte fasade­gavler. Vegg i vegg med Alter Scwede kan du se hvordan man rundt forrige århundre­skifte forsøkte å tilpasse en fasade i Jugend­stil. Wasser­kunste øverst på Markt­platz er en brønn­pa­vil­jong fra 1500-tallet. Denne vesle bygningen i neder­landsk renes­sanse­stil har en morsom historie. Den ble oppført i peri­oden år 1595 til 1602 som en fersk­vanns­brønn for byens borgere, med vann­led­ning av tre som bragte vann fra en kilde i lands­byen Metels­dorf, noen kilo­meter unna.

Mer om Wasserkunste

Vannet ble opprin­nelig samlet i et brønn­bas­seng laget av tre, og etter mye om og men erstattet av en brønn av stein, som sto ferdig i år 1602. 220 husstander og 16 bedrifter hadde innlagt vann, tilknyttet vann­led­ningen. Senere, under den nordiske krigen, ble et av de gamle vakt­tår­nene fra bymuren ombygd til et vann­tårn, i dag heter det Wasser­turm. Vann­posten ved brønnen skulle snart foran­le­dige en liten skan­dale. Vannet ble ført ut gjennom slange­hoder påmon­tert i hofte­høyde på to bronse­fi­gurer, kalt Nix og Nixe, som på folke­munne omgå­ende fikk navnene Adam og Eva. Litt senere ble de, også på folke­munne, omtalt som manne- og kvinne­hullet, noe som ble så pinlig for byens bedre­stilte borgere, at statuene ble fjernet og satt på museum. I dag er for lengst kopier satt på plass, og du kan selv beskue denne under­lige vannposten.

Wismar – mer om området rundt Marktplatz

La oss se litt grun­di­gere på Wismars Mark­platz og gatene rundt denne stase­lige plassen. I gaten Hinter dem Rathaus finner du en annen middel­al­der­byg­ning, nemlig Zum Wein­berg, opprin­nelig fra år 1355, men ombygd i år 1575 i renes­sanse­stil. I år 1468 ble bygningen tatt i bruk som vinhandel. Legg spesielt merke til de vakkert malte takbjel­kene i hallen. Huset er under restau­re­ring, og åpner som restau­rant i år 2013. På hjørnet der Krämer­strasse krysser Lübsche Strasse står et rela­tivt moderne fire-etasjers hus i Jugend­stil. Her ble den store kjeden Karstadt grunn­lagt. Krämer­strasse er en av de fineste gatene i Wismar, byens histo­riske kjøp­manns­gate, hvor stase­lige hus flotte fasader ble oppført. Når du ser oppover langs denne gaten, kan du fort føle deg hensatt til tidli­gere tider. Går du opp denne gaten, kommer du først til et gate­kryss, hvor det stase­lige Löwena­pot­heke i dag er en stilig kafé.

Georgen-kirche og Marienkirche – offer for Den andre verdenskrigen

De to andre store middel­al­der­kir­kene i Wismar er frem­deles godt synlige. Georgen-kirche ble sterkt skadet under bombing i år 1944 og består i dag bare av ytter­vegger uten inte­ri­ører. Det arbeides med å restau­rere kirken.

Mari­en­kirche ble enda mer skadet, og i 1960-årene rev man det ødelagte skipet, slik det i dag kun er det enorme tårnet igjen – det ruver til gjen­gjeld så det holder. Det arbeides også med restau­re­ring av denne kirken. Ved kirken er det en rekon­struert bygg­hytte, hvor du kan se hvordan bygg­mes­teren og hans hjel­pere utar­beidet tegninger, og hvordan mursteinen ble støpt i forskjel­lige former til forskjellig bruk.

Merk deg at du kan gå helt til topps i det 83 meter høye tårnet til Mari­en­kirche mot inngangs­penger for guidet omvis­ning. Denne klatre­turen gir et godt inntrykk av hvilket fantas­tisk omfangs­rikt bygg­verk dette er – hele 2,5 millioner murstein gikk med for å reise denne kirken. Du kan også se en anima­sjons­film kalt Bruno Back­stein i en liten sal i Mari­en­kir­ches tårn. Filmen forteller på en levende og morsom måte hvordan kirken ble reist for mer enn 700 år siden.

Archidiakonat

Archi­dia­konat er en bygning som opprin­nelig ble reist i 1450 i en sen nord­tysk mursteingo­tisk stil, opprin­nelig som bolig for erke­bis­kopen. I likhet man flere av de andre husene rundt Mari­en­kirche ble også denne bygningen sterkt skadet i bombe­tokt under Den andre verdens­krigen. Dagens bygning er delvis rekon­struert, og det er gjort en stor innsats for å gjen­skape bygningen nøyaktig slik den var.  Særlig viktig er nord­fa­saden, rikt deko­rert på nord­tysk maner med verti­kale pryd­gavler og såkalte vind­hull, slik vi også kan se blant annet i rådhu­sene i Lübeck, Stral­sund og Greifswald.

Heiligen-Geist-Hospital

Heiligen-Geist-Hospital ble grunn­lagt rundt år 1250 som fattighus og sykehus. En kirke i tidlig gotisk stil ble oppført i år 1255 for å kunne avholde guds­tje­nester og andre litur­giske sere­mo­nier. Samtidig ble en kirke­gård anlagt. Hospi­talet ble under­lagt pavelig beskyt­telse i år 1323, og byggingen av dagens kirke påbe­gynt. Vi kan se restene av den opprin­ne­lige kirken i det nord­øst­lige murverket. Kirken ble innviet i år 1326 og tilført et åpent side­bygg i år 1411, som gjorde at senge­lig­gende pasi­enter kunne følge guds­tje­nes­tene. Dette ble gjen­murt etter refor­ma­sjonen og delt opp i små leilig­heter. En hvelvet kjeller under kirkens vest­lige del ble benyttet til forrådsrom for matvarer. Kirke­rommet har bevart noen fresker fra middel­al­deren, og er vakkert deko­rert, blant annet med malte takbjelker. I andre halvdel av 1500-tallet ble syke­huset under­lagt Wismars Dominikanerkloster.

Lohberg – nord for kanalen, ved havnen

Et annet popu­lært strøk, hvor det også finnes flere kneiper og restau­ranter med uten­dørs serve­ring, er Am Lohberg, ved den gamle havnen – ved kana­lens innløp i byen under et gammelt bindings­verkshus. Her ligger et av byens virkelig gamle bryg­ge­rier, nemlig det 560 år gamle Brau­haus am Lohberg zu Wismar – hvor man selv­sagt brygger sitt eget øl. Her kan du sitte på fortauet og titte på fisker­bå­tene, som selger reker og røkt ål til byens borgere. Vi anbe­faler spesielt å rusle rundt i gatene og smugene nord for kanalen. Her vil du se flotte, restau­rerte hus fra flere stil­epoker, inklu­dert gotikken. Også på utsiden av den gotiske byporten er det middel­al­der­byg­ninger i gotisk stil.

Gamlebyen og kanalen

Hvis du fort­setter opp Bohr­strasse, nærmer du deg den vesle mølle­ka­nalen, en av Tysk­lands eldste i sitt slag. Ta til høyre ved kanalen og snart ser du hele den flotte store St. Nicholas-kirken, som ligger i en liten park på den andre siden. Fort­setter du noen meter videre langs denne kanalen kommer du til Wismars fine bymu­seum i Scha­bell­haus, et av Øster­sjø­om­rå­dets tidligste renes­sansehus, oppført i årene 1569–71 av den neder­landske arki­tekten Philip Brandin fra Utrecht. Huset ble bygd som kombi­nert bryg­geri og bolig for Hinrich Scha­bell, som senere skulle bli byens borger­mester. Bygningen er oppført i rød murstein, med sand­steins­ele­menter i portal, gesimser og hjørner, som fin kontrast. Flere bygninger i regionen ble under senre­nes­sansen  tegnet og bygd av mestere fra Holland og det øvrige Neder­land, ettersom sterk vekst og gode økono­miske tider tiltrakk seg arbeids­kraft utenfra, samtidig som Holland opplevde reli­giøse konflikter etter refor­ma­sjonen. Museet er spen­nende, og doku­men­terer byen historie gjennom neste 800 år, ikke minst Wismars betyd­ning som handels­sen­trum og Hanseatby.

Wismar – nord for kanalen Frische Grube

Her finner du en av byens tre store middel­al­der­kirker – den aldeles prakt­fulle gotiske kirken St.-Nicholai-Kirche omgitt av en liten park på nord­siden av kanalen, som i Wismar har mange navn – også Mülenteich (mølle­diket) – som er flan­kert av små brosteins-prome­nader. Her er det riktig male­risk og idyl­lisk. De fleste av byens 182 bryg­ge­rier på 1500-tallet lå langs denne kanalen på grunn av tilgangen til fersk­vann. Dette området var også bebodd av håndt­ver­kere og fiskere, som bodde mer beskje­dent. Den mest domi­ne­rende bygningen langs kanalen er den enorme St.-Nikolai-Kirche. Mer om den i neste avsnitt.

St.-Nicolai-Kirche

St.-Nicolai-Kirche er enorm, og forteller litt om byens status og betyd­ning i middel­al­deren. Kirken er i år 1255 første gang nevnt i skrift­lige kilder, og mellom år 1270 og 1285 er det omtalt et nytt kirke­bygg med dette navnet. Denne andre kirken blir også erstattet, i år 1381 av dagens utgave. Kirken er viet til fiskere. Det er hele 37 meter fra gulvet til takhvelvet, noe som er det fjerde høyeste i Tysk­land – til sammen­lik­ning er koret i Kölner­domen 43,35 meter høyt. St.-Nicolai-Kirche kom ikke til skade under den andre verdens­krigen, og kirkens spesi­elle fasade­dekor er dermed intakt. Her ble det på 1300-tallet satt inn glaserte mursteiner med dekor, som utgjør friser av helgener og myto­lo­giske skapninger.

Mer om St.-Nicolai-Kirche

Kirken er bygd i såkalt back­steins­gotik, back­stein «bake­stein» betyr murstein. Tverr­skipet har deko­rerte gavler i geomet­riske mønstre – her er også et falskt rose­vindu. Det spesi­elle tårnet på den temmelig nakne vest­fa­saden har tverr­gavler, og gir kirken et merkelig utse­ende. Hoved­inn­gangen er på nord­siden. Innvendig har kirken vakre inte­ri­ører, med en del gjen­stander og utstyr fra andre kirker som har brent eller er ødelagt. Blant kan du her se det såkalte Krämer-alteret fra cirka år 1420–30, opprin­nelig fra Georgen-Kirche. Denne alter­tavlen er aldeles prakt­full, og den største i sitt slag i Øster­sjøre­gionen. En annen vakker alter­tavle i kirken, det såkalte Nicolai-alteret, ble cirka år 1500 skåret på bestil­ling av Skip­per­for­bundet i Wismar. En pussighet er at St. Nicolai eller St Nicolas er forlø­peren til jule­nissen, Santa Klaus. Hans levninger ble stjålet av norman­nere tidlig på 1000-tallet i Mitra i Tyrkia, og er i dag grav­lagt i Bari i Syd-Italia.

Wismar arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.

Reisdit.no har vært med på byvand­ring i Wismar. Les mer om det her.