Til Kiel og Nord-Tyskland

Dag 1: Tirsdag 8. August 2017. Reisen har vært plan­lagt lenge. En omfat­tende motor­sykkel-sykkeltur med varighet på 33 dager i tre land: Tysk­land, Neder­land og England. Mange av Europas flot­teste histo­riske byer er merket av på kartet: Bremen og Münster i Tysk­land, før turen går til Neder­land, den rela­tivt ukjente Zwolle og den mer kjente Delft, Jan Vermeers hjemby. Deretter til England, der Norwich, Lincoln, Strat­ford upon Avon, Burford i Cots­wolds, Salis­bury, Oxford og Cambridge skal besøkes – før det bærer tilbake over kanalen igjen.

Her står Limburg an der Lahn, Eise­nach, Erfurt, Witten­berg, Celle og Lübeck på listen, før hjem­turen med Color Line fra Kiel. Planen er å ta bilder og videoer til bruk på Insta­gram og Face­book, i tillegg til å produ­sere videoer fra byene som skal legges ut på YouTube på engelsk og norsk. Til slutt skal det skrives nye guider om byene på ReisDit.no.

Det er mange som skal til Kiel med Color Line i det fine været - også en del motorsyklister. Foto: © ReisDit.no

Det er mange som skal til Kiel med Color Line i det fine været – også en del motor­syk­lister. Foto: © ReisDit.no

I dag bærer det av gårde fra Jess­heim til Oslo for å bli med Color Lines Fantasy til Kiel. En del motor­sykler har alle­rede ankommet, noen italie­nere fra Bolzano og en gjeng sveit­sere fra Luzern-trak­tene, skal det vise seg. Harley’en stroppes fast og kamera­ut­styres tas med opp til lugaren.

En fin lugar på 10. dekk står klar, og snart er det tid for å vinke hoved­staden farvel i strå­lende solskinn. Det er en fryd å følge fjorden utover. Vi passerer Drøbak og Oscars­borg, og nå er det tid for å slappe av litt på lugaren før vi finner veien til Fantasys livlige irske pub. Her kommer jeg etter hvert i prat med en kar rundt 25, som spør om det er jeg som kjører en gul Harley. Det gjør jeg, og det gjør han også. Min 2001 modell er rela­tivt stan­dard, mens hans Harley er et herlig sammen­surium av ulike årganger. Han har vunnet på rulett og span­derer en skum­mende mørk irsk øl. Han forteller litt om besøket sitt i Norge, og om hvor han har kjørt, og vi blir stående og prate om litt av hvert der Harley-Davidson er gjen­nom­gangs­te­maet.

Vi skilles ad med et hånd­trykk, og jeg rusler ned i restau­ranten Oceanic a la carte restau­rant der jeg har forhånds­be­stilt en 3‑retters til redu­sert pris. Et utsøkt måltid med ditto drikke.

Kvelden er full­brakt, utsikten gjennom det enorme pano­rama­vin­duer akterut er fantas­tisk. Color Fantasys kjøl­vann sprer seg som en vifte i havet og gamle Norge svinner hen.

Utsikten akter i Color fantasy er utrolig flott - her ligger også restauranten Oceanic. Foto: © ReisDit.no

Utsikten akter i Color fantasy er utrolig flott – her ligger også restau­ranten Oceanic. Foto: © ReisDit.no

Dag 2 – Tysk­land og Bremen.

Onsdag 9. august. Neste morgen er det pakking av motor­sykler i full bredde. Det bannes litt her og der, noen muntre hilsener flyr over bensin­tanken, Luzern-gutta ønskes god tur. De skal til Hamburg og sette syklene på toget sørover. Jeg er fjerde mc ut av Color Fantasy, glir greit gjennom toll og pass­kon­troll, og er snart ute på Auto­bahn. Det er strå­lende sol og varmt vær og livet er bare å nyte, der jeg dundrer sørover mot Hamburg. Turen til Bremen går lang­som­mere enn jeg hadde regnet med på grunn av store bygge­ar­beider på Auto­bahn, spesielt mellom Kiel og Hamburg. Da blir det nok mye bedre neste år med nye og oppgra­derte veier. Er det noe tyskerne kan, så er det å bygge veier.

Jeg har med meg navi­ga­sjon på iPhonen min, men har pugget kjøre­ruta på Google Earth og kommer meg ganske nær der jeg vet at hotellet ligger på egen hånd. Dess­verre er hele området rundt Bahnhof en eneste diger grav­plass, så jeg strever litt. Et par enveis­kjørte gater går heller ikke i min favør, men så er jeg plut­selig der.

En kar som står utenfor hotellet og prater med et par andre, spør om jeg har reser­vert. Det har jeg. Han forteller at han også kjører Harley, og ber meg kjøre inn i gara­sjen til Hotel Resi­dence, som ligger i et rolig bolig­strøk noen hundre meter fra Bahnhof. Jeg får en trygg p‑plass og hotell­rommet over­rasker posi­tivt. Men jeg er sent ute.

Bremer Ratskeller har flotte interiører fra 1400-tallet. Foto: © Bremer Ratskeller

Bremer Rats­keller har flotte inte­ri­ører fra 1400-tallet. Foto: © Bremer Rats­keller

Et kvar­ters gang­av­stand til Domplatz og Rathaus­keller der det er reser­vert et bord til meg. Jeg skal være med på noe jeg tror er en vanlig vinsma­king, men som skal vise seg å være mye mer utover det å smake vin. Bremens Rats­keller ble nemlig alle­rede i år 1405 et handelshus for alle tyske viner fra landets 23 vindis­trikter.

Dette dekorerte mannshøye vinfatet rommer flere tusen liter vin og står i Bremer Ratskeller. Foto: © ReisDit.no

Dette deko­rerte manns­høye vinfatet rommer flere tusen liter vin og står i Bremer Rats­keller. Foto: © ReisDit.no

I kjel­leren ble vin lagret på fat i ulike stør­relser. I dag har Rathaus årganger helt tilbake fra år 1653 – vin som fort­satt kan drikkes! Bare spør dron­ning Eliza­beth av Stor­bri­tannia, hun har testet denne årgangen to ganger. Å oppholde seg her blant de eldgamle vintøn­nene, i et rom kun opplyst av levende lys er nesten sakralt.

Bremer Ratskeller er en skattkiste bestående av tyske viner - det eldste fatet er fra år 1653 og inneholder drikkbar vin! Foto: © Manuela Gang / BTZ Bremer Touristik-Zentrale

Bremer Rats­keller er en skatt­kiste bestå­ende av tyske viner – det eldste fatet er fra år 1653 og inne­holder drikkbar vin! Foto: © Manuela Gang / BTZ Bremer Touristik-Zentrale

Jeg spiser lunsj i et av Rats­kel­lers avlukker eller Chambres Sepa­rées fra Hanse­tiden, nemlig ”Bergen”. Avluk­kene ble bygd på 1500-tallet for at handels­men­nene skulle kunne føre fortro­lige forhand­linger i fred – lyden i den hvel­vede murhallen ble høy. Avlukket ”Bergen” har byvåpen og motiver fra den viktig norske medlems­byen av Hansaen eller hanse­at­for­bundet. Lunsjen ble en Strammer Max – skinke­smør­brød med speilegg. Et måltid i Rats­keller anbe­fales – det samme gjelder en guidet tur i vinens skatt­kamre.

Fra avlukket "Bergen" i Bremer Ratskeller. Foto: © ReisDit.no

Fra avlukket «Bergen» i Bremer Rats­keller. Foto: © ReisDit.no

Deretter sto byvand­ring i Bremens gamleby på programmet. Bremens flott Rathaus i renes­sanse­stil ligger som kjent ved Markt­platz, sammen med den flotte Dom St. Petri i romansk stil, oppført rundt år 1010. Den tillig­gende Lieb­frau­en­kirche i gotisk stil er også vakker, og midt på plassen står Roland­sta­tuen – reist i år 1404.

Bremens vakre rådhus i renessansestil. Foto: © ReisDit.no

Bremens vakre rådhus i renes­sanse­stil. Foto: © ReisDit.no

Det visu­elle inntrykket av Bremens massive histo­riske senter er vold­somt. Roland var for øvrig Karl den Stores venn og svoger, og levde på slutten av 700-tallet. Hans tilknyt­ning til Bremen var at han kjempet for borgernes frihet, mot kirkens makt. Det huskes han frem­deles for, og det vil i Bremen gi ham et evig liv.

Gammelt og flott ved Bremens Marktplatz. Foto: © ReisDit.no

Gammelt og flott ved Bremens Markt­platz. Foto: © ReisDit.no

Jeg ruslet også ned i Bötker­strasse, et stein­kast fra Markt­platz, og gjennom dette smale smuget med masser av turister. Veien derfra til det ytterst sjar­me­rende strøket Schno­or­viertel er også kort. Her vrimler det også av besø­kende, men slik er det nå. Schnoor har fått navnet fordi det i dette tidli­gere fattig­kvar­teret ble bygd små hus som ligger tett i tett, som perler på en snor.

Fra det sjarmerende kvarteret Schnoorviertel i Bremens historiske senter. Foto: © ReisDit.no

Fra det sjar­me­rende kvar­teret Schno­or­viertel i Bremens histo­riske senter. Foto: © ReisDit.no

I dag er Schno­or­viertel en perle bestå­ende av histo­riske bindings­verkshus og små murhus adskilt av smale smug og trange passa­sjer. Flere av husene daterer seg tilbake til 1400-tallet og de nyeste er fra 1700-tallet. Ikke rart at mange av turis­tene søker hit.

Schnoorviertel kan by på mye gammel bindingsverk-bebyggelse. Foto: © ReisDit.no

Schno­or­viertel kan by på mye gammel bindings­verk-bebyg­gelse. Foto: © ReisDit.no

En omfat­tende runde med video­fil­ming og foto­gra­fe­ring ble etter­fulgt av en øl på en de trive­lige tradi­sjo­nelle knei­pene i Schnoor. Så hjem på hotellet.

Dag 3 – Bremen.

Torsdag 10. august. Focke-museum, Bremens histo­riske bymu­seum, ligger et stykke utenfor gamle­byen, så for å komme hit valgte jeg trikk som frem­komst­middel. Det er ikke alltid like enkelt å bruke kollek­tiv­trans­port i frem­mede byer, men dette gikk greit. Bremen er en storby med et enormt kollek­tiv­tilbud. «Min» trikk, linje nr 4, gikk med få minut­ters mellomrom og infor­ma­sjonen under­veis var tydelig og grei.

I Fockemuseum er Rolandstatuens originale hode fra 1404 utstilt. Foto: © ReisDit.no

I Focke­mu­seum er Roland­sta­tuens origi­nale hode fra 1404 utstilt. Foto: © ReisDit.no

Museet skuffet ikke. Det første som møtte meg var det origi­nale hodet til Roland-statuen fra år 1404. To timer senere visste jeg bety­delig mer om Bremen og dens innfløkte, og til tider drama­tiske historie. Focke­mu­seum er en nøkkel til å forstå byens utvik­ling og anbe­fales på det varmeste.

I Fockemuseum er det blant annet utstilt interiører fra velstående kjøpmannshus. Foto: © ReisDit.no

I Focke­mu­seum er det blant annet utstilt inte­ri­ører fra velstå­ende kjøp­mannshus. Foto: © ReisDit.no

At Bremen var en av Europas største havner for utski­ping av utvand­rere til Amerika visste jeg ikke. Ei heller at den rederenke ledet an i moder­ni­se­ringen av seil­skips­flåten til damp­drevne skip. Her er ellers alt fra kirke­kunst, inte­ri­ører, male­rier, kart og skulp­turer, til biler – en Wart­burg (bil) fra 1960 vakte barn­doms­minner. Et utmerket museum, som herved anbe­fales.

Tilbake til det histo­riske senteret igjen. Jeg går opp hele ruten fra i går sammen med en guide, og kommer inn i selve fest­salen i Rathaus, som for øvrig er aldeles prakt­full.

Fra den vakre festsalen i Bremens Rathaus. Foto: © ReisDit.no

Fra den vakre fest­salen i Bremens Rathaus. Foto: © ReisDit.no

Her finnes det mengder av male­rier og gjen­stander knyttet til Bremen, byens handels- og sjøfarts­virk­somhet i et stor­slått inte­riør. Jeg blir litt rørt av Bremens evne til å ta vare på sin historie og kulturarv. At Bremens Rathaus, Rats­keller og øvrige histo­riske sentrum er oppført på Unescos liste over verdens­arven er ikke vans­kelig å forstå. For en kulturarv!

At Bremens velstand var tuftet på sjøfart, bekreftes i utsmykningen av Rathaus. Foto: © ReisDit.no

At Bremens velstand var tuftet på sjøfart, bekreftes i utsmyk­ningen av Rathaus. Foto: © ReisDit.no

Senere rusler jeg ned til Kunst­halle Bremen, som jeg må innrømme at jeg ikke har all verden forvent­ninger til – men her venter store over­ras­kelser! Samlin­gene er omfat­tende – fra middel­alder til moderne kunst, og alt det som finnes i mellom.

Quellnymphe av Ludvig Cranach d.e. etter 1537. Foto: © ReisDit.no

Quell­nymphe av Ludvig Cranach d.e. etter 1537. Foto: © ReisDit.no

Dette museet inne­holder kunst­skatter av høy klasse. Og samlingen er utrolig omfat­tende. Albrecht Dürer, Ludvig Cranach den Eldre, Peter Paul Rubens, Anthony van Dyck, Caspar David Frie­drich, Arnold Böcklin, Camille Corot, Eugèn Delac­roix, Edouard Manet, Gustave Courbet, Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir, Camille Piss­arro, Auguste Rodin, Edgar Degas, Vincent van Gogh, Paul Cézanne og Edvard Munch er bare noen av kunst­nerne som er er utstilt her. En opple­velse!

Edvard Munch: Barnet og døden. 1899. Foto: © ReisDit.no

Edvard Munch: Barnet og døden. 1899. Foto: © ReisDit.no

Herfra er veien kort til det sjar­me­rende området i Bremen som kalles ”Viertel” – en bydel med eldre bygårder som pusses opp og som bærer preg av å huse alt fra unge idea­lister til velstå­ende mennesker som søker trivsel og litt anner­ledes omgi­velser.

Fra Bremens livlige kvarter, "Viertel". Foto: © ReisDit.no

Fra Bremens livlige kvarter, «Viertel». Foto: © ReisDit.no

Det er liv og røre her, masse småbu­tikker, og en rusletur i bakga­tene forteller om en bydel under reha­bi­li­te­ring. Mange hus og leilig­heter pusses opp av hånd­ver­kere, uten at synlige endringer gjøres utvendig. Jeg spiser lunsj her på kose­lige Engel Wein­café mens jeg titter på gate­livet og trik­kene som med jevne mellomrom glir forbi.

"Viertel" består i stor grad av nyrenovert eldre bebyggelse. Foto: © ReisDit.no

«Viertel» består i stor grad av nyre­no­vert eldre bebyg­gelse. Foto: © ReisDit.no

På kvelden rusler jeg ned langs elven Weser, hvor det i dag er en lang elve­pro­me­nade med en mengde hygge­lige uteser­ve­ringer, der byens mange verft tidli­gere befant seg. I dag yrer prome­naden av mennesker som koser seg i det fine været. Kveldsmat blir det på Wohnküche im Weser­haus, helt nederst på elve­pro­me­naden. Ufor­melt og velsma­kende på uteser­ve­ringen i det fine været.

Fra elvepromenaden langs Weser, der det finnes en mengde trivelige uteserveringer. Foto: © ReisDit.no

Fra elve­pro­me­naden langs Weser, der det finnes en mengde trive­lige uteser­ve­ringer. Foto: © ReisDit.no

Bremen er en skatt­kiste for deg som er inter­es­sert i historie og arki­tektur. Bremens histo­riske senter må oppleves – husk å få med deg både Rathaus og Rats­keller når du besøker byen – inklu­sive omvis­ninger inne både Rathaus og Rats­kel­lers vinkjeller – du vil ikke angre. Få også med deg kirken Dom St. Petri, Böttch­er­strasse, Schno­or­viertel, Focke­mu­seum og Kunst­halle. Og Viertel som ligger rett inntil sist nevnte.

Dag 4 – til Münster.

Fredag 11. august. Nå bærer det videre sørvest mot Münster – været er ikke det beste, det regner og jeg får nå testet det nye regn­tøyet mitt. Det funker bra, og jeg kommer frem tilnærmet tørr. Jeg er booket inn på Factory Hotel, et design­ho­tell som holder til i et gammelt bryg­geri­an­legg. Factory Hotel er ufor­melt, moderne, gjen­nom­ført og kult.

Fra Münsters imponerende hovedgate - Prinzipalmarkt. Foto: © ReisDit.no

Fra Müns­ters impo­ne­rende hoved­gate – Prin­zi­pal­markt. Foto: © ReisDit.no

En byvand­ring med guide gir et godt innblikk i hva Münster ar å by på. Gamle­byen i Münster er like gjen­nom­ført – men ikke spesielt moderne. Her er gate­bildet stort sett som det har vært de siste to, tre, fire hundre årene. Gamle­byen er oval, omgitt av et grønt­om­råde som gjen­speiler belig­gen­heten til middel­al­de­rens bymurer.

St. Paulus-Dom er Münsters storslåtte katedral. Foto: © ReisDit.no

St. Paulus-Dom er Müns­ters stor­slåtte kate­dral. Foto: © ReisDit.no

I dag er det syklis­tene som domi­nerer her – det finnes i Münster dobbelt så mange sykler som innbyg­gere. I peri­fe­rien av gamle­byen finner vi også knei­pe­kvar­teret, en liten gate­stump med flere gammel­dagse kneiper, som serverer god mat fra omfat­tende menyer, i tillegg til øl i ulike utgaver, i hovedsak fra det lokale bryg­ge­riet Pinkus Müller GMBH, som ligger i den samme gaten.

De tradisjonelle kneipene ligger tett i Kreuzstrasse i Münster. Foto: © ReisDit.no

De tradi­sjo­nelle knei­pene ligger tett i Kreu­z­strasse i Münster. Foto: © ReisDit.no

Selve rosinen i pølsa, om det må være lov å si det slik, er rådhuset fra 1500-tallet. Ikke bare tar det seg flott ut fra utsiden, men inte­ri­ø­rene er også prakt­fulle. Rådhuset spilte en rolle i freds­for­hand­lin­gene i 30-årskrigen og 80-årskrigen midt på 1600-tallet, og inte­ri­øret i Frie­densaal er origi­nalt fra 1500-tallet. Under Den andre Verdens­krigen ble Münster utsatt for kraftig bombing, og gamle­byen ble kraftig skadet.

Rådhuset (til høyre) er et imponerende byggverk. Foto: © ReisDit.no

Rådhuset (til høyre) er et impo­ne­rende bygg­verk. Foto: © ReisDit.no

Forut­se­ende borgere av Münster hadde imid­lertid demon­tert de verdi­fulle inte­ri­ø­rene og bragt dem i sikkerhet. Etter krigen tok man en viktig stra­te­gisk beslut­ning før gjen­opp­byg­gingen av Müns­ters histo­riske sentrum: Alt skulle gjen­opp­bygges slik det var før bombingen, så langt det lot seg gjøre. Denne beslut­ningen er i dag Müns­ters fremste kapital. Turismen er viktig, og hit kommer mange for å se og forstå.

Friedenssaal - fredssalen - i rådhuset spilte en viktig rolle i Westfahlenfreden i 1648, som ble slutten på 30-årskrigen. Foto: © ReisDit.no

Frie­dens­saal – freds­salen – i rådhuset spilte en viktig rolle i West­fah­len­freden i 1648, som ble slutten på 30-årskrigen. Foto: © ReisDit.no

Denne kvelden skal jeg oppleve noe jeg aldri kommer til å glemme. På programmet mitt står det at jeg skal møte tårn­vok­ter­sken i Münster Martje Saljé ved tårnet til St. Lamberti Kirche. Jeg møter opp i god tid, og en ung dame spør smilende på norsk: ”Er du Morten?” Det viser seg at Martje, tårn­vok­ter­sken, er oppvokst ved Arendal, og at hun frem­deles behersker litt norsk.

St. Lambertikirche hvor tårnvoktersken holder til. Foto: © ReisDit.no

St. Lamber­ti­kirche hvor tårn­vok­ter­sken holder til. Foto: © ReisDit.no

Tårn­vok­terske er ikke et spesielt vanlig yrke. I Münster har man bestemt seg for å holde på tradi­sjo­nene. Helt siden middel­al­deren har dette yrket gått ut på å ha over­sikt over Münster fra byens høyeste punkt, nemlig tårnet i St. Lamberti. Herfra går hun runder hver halve time fra klokken 20.30, og blåser et bestemt signal i den store luren hvis alt er i orden, og varsler brann, urolig­heter eller fiendt­lige angrep med andre signaler i luren.

Tårnvoktersken Martje Saljé med luren i tårnkammeret. Foto: © ReisDit.no

Tårn­vok­ter­sken Martje Saljé med luren i tårn­kam­meret. Foto: © ReisDit.no

Det er langt opp til toppen i det trange tårnet, men heldigvis er det tre avsatser. I den første avsatsen kan jeg se ut på burene hvor kong Jan van Leyden og to av hans medhjel­pere ble hengt opp, etter det protes­tan­tiske opprøret i år 1536.
I kjøl­vannet av refor­ma­sjonen oppstod det i det katolske Münster en sterk såkalt anabap­tis­tisk beve­gelse – en sterkt reli­giøs kristen sekt der voksen­dåpen stod sentralt. Det gikk i Münster så langt at beve­gel­sens leder Jan van Leyden i år 1534 utropte seg til konge i Det nye Jeru­salem, som Münster ble kalt, og styrte byen med jern­hånd i 16 måneder, før han ble arres­tert av kato­lik­kene og henrettet.

De tre burene henger fremdeles på utsiden av tårnet på St. Lambertikirche. Foto: © ReisDit.no

De tre burene henger frem­deles på utsiden av tårnet på St. Lamber­ti­kirche. Foto: © ReisDit.no

Deretter ble likene av Leyden og hans to nærmeste medhjel­pere hengt opp i bur på utsiden av St. Lamberti Kirche i 1536. Der ble likene, etter hvert knok­lene, hengende i 50 år til skrekk og advarsel. Burene henger her ennå. Og Münster er fort­satt over­vei­ende katolsk.

Tårn­vok­ter­sken og jeg fort­setter turen til topps i St Lambert Kirches tårn. Utsikten herfra er formi­dabel. Her i øverste avsats har hun et lite kammer med alt hun trenger. Hun viser meg for øvrig Aften­pos­tens magasin Historie, nr. 3 av årgangen 2015, hvor hun og hennes arbeid er beskrevet i en omfat­tende artikkel. Vi blir sittende og prate lenge, og hun byr på te som hun har med seg i termos. Jeg video­filmer henne mens hun forteller om tårn­vok­ter­jobben – disse klip­pene vil bli lagt ut på ReisDit.no når guiden om Münster er ferdig.

Utsikten fra tårnet i St. Lambertikirche er imponerende. Foto: © ReisDit.no

Utsikten fra tårnet i St. Lamber­ti­kirche er impo­ne­rende. Foto: © ReisDit.no

Klokken 20.30 går hun runden – sjekker i alle fire himmel­ret­ninger og blåser signalet i alle fire retninger. Hun har med en liten lykt som hun vifter med. Langt der nede på plassen under kan vi se mennesker vinke og hører svake tilrop. Etter hvert blir det mørkt, og jeg takker for meg. Det er en underlig følelse å gå ned de 300 trin­nene alene og lukke døren etter meg. Jeg stiller meg opp og venter på klokke­slaget 22. Når kirke­klokken stilner, hører jeg Martje og luren hennes fra høyt der oppe i det gotiske kirke­tårnet. Det er helt uvir­kelig, men slik er det når tradi­sjo­nene holdes i hevd.

Tårnvoktersken har et eget skilt ved inngangsdøren i kirken. Foto: © ReisDit.no

Tårn­vok­ter­sken har et eget skilt ved inngangs­døren i kirken. Foto: © ReisDit.no

Dag 5 – Münster.

Lørdag 12. august. Jeg får anled­ning til å filme og ta bilder i Rathaus og Frie­densaal en liten stund før åpningstid. Det er mange turister som kommer for å se rådhuset og inte­ri­ø­rene, så det er fint å ha salen for seg selv noen minutter.

Dessverre regnet det på markedsdagen i Münster, men kundene kom likevel. Foto: © ReisDit.no

Dess­verre regnet det på markeds­dagen i Münster, men kundene kom likevel. Foto: © ReisDit.no

På lørdag er det marked ved siden av Dom St. Paul med masser av boder som selger alt fra ferske matvarer til hånd­verk. Disse frilufts-marke­dene er svært popu­lære i Tysk­land – så også i Münster. Til tross for vedva­rende regn denne dagen, er det masser av folk som handler på markedet.

Etter å ha tatt en titt her, rusler jeg inn på West­fä­lisches Lande­s­mu­seum für Kunst und Kultur­geschichte, som skal vise seg å inne­holde nok en feno­menal samling kunst – her er middel­al­deren og renes­sansen spesielt godt repre­sen­tert gjennom både maler­kunst og skulptur. Jeg spør meg selv hvordan de har klart å ta vare på alt sammen gjennom urolig­heter, reli­gions­kriger og to verdens­kriger. Det er ikke til å begripe.

Westfälisches Landesmuseum für Kunst und Kulturgeschichte har en aldeles fantastisk samling middelalderkunst - blant annet. Foto: © ReisDit.no

West­fä­lisches Lande­s­mu­seum für Kunst und Kultur­geschichte har en aldeles fantas­tisk samling middel­al­der­kunst – blant annet. Foto: © ReisDit.no

Münster gjør stort inntrykk, og jeg kan på det varmeste anbe­fale et besøk i denne vakre byen.