GoToGate

33 dager på 2 hjul – del 6: Salisbury

Dag 17

Torsdag 24. august

I dag skal jeg sørover til katedralbyen Salisbury, en kjøretur på snaue 15 mil. Med navigasjon på øret ledes jeg ut på småveier fra Burford – og når jeg skriver småveier, så mener jeg det. Asfalterte smale veier der to biler knapt kan møtes. Gjennom en liten landsby slik vi kjenner dem fra TV-serier, en kirke, noen murhus og en pub. Videre over en øde slette og plutselig krysser jeg en motorvei over en bro – jeg svinger ned på motorveien mot Oxford. Og deretter motorvei med tung trafikk hele veien til Salisbury.

Sarum College, hvor jeg bor, viser seg å være et flott bygningskompleks fra 1600-tallet, som selveste Christopher Wren har hatt fingrene borti. Foto: © ReisDit.no

Sarum College, hvor jeg bor, viser seg å være et flott bygningskompleks fra 1600-tallet, som selveste Christopher Wren har hatt fingrene borti. Foto: © ReisDit.no

I Salisbury skal jeg ikke bo på hotell, men på et kristent college, viser det seg. Navnet på institusjonen, Sarum College, gir intet resultat i navigasjonen, så jeg velger Sarum College Bookshop med adresse The Close, Salisbury. Det er total bom, jeg havner på et boligfelt langt utenfor sentrum av Salisbury. Et nytt forsøk sender meg nærmere sentrum, men i en forstad. Nå er mobilen tom for strøm og jeg kjører etter høyeste kirkespir. Det gir etter hvert resultater, jeg spør noen på et gatehjørne og nærmer meg – etter en stund stanser jeg ved en kontrollpost foran Salisbury Cathedral. Jeg sendes rundt hjørnet og et par hundre meter ned gaten – og der er sannelig Sarum College. Jeg er sent ute, og har brukt nesten fire timer på turen.

Salisbury Cathedral slik den tar seg ut fra der jeg bor. Foto: © ReisDit.no

Salisbury Cathedral slik den tar seg ut fra der jeg bor. Foto: © ReisDit.no

Det er et kvarter til avtalt omvisning i katedralen, så jeg parkerer Harley’en og bærer inn noe av bagasjen til forværelset før jeg haster over plenen mot katedralen i full biker-bunad. Det er sol og fint vær, og det er varmt med skinnklær. Varmere skal det bli. I katedralen venter guiden Steve Dunn, som har studert Salisbury Cathedral i mange år, og som har inngående kjennskap til denne enorme kirkebygningen. Jeg forklarer årsaken til antrekket mitt, og han sier at det gjør da ingen ting.

Salisbury Cathedral sett fra vestverket i den enorme bygningen. Foto: © ReisDit.no

Salisbury Cathedral sett fra vestverket i den enorme bygningen. Foto: © ReisDit.no

Vi skal gå hele veien opp til øverste avsats i tårnet. Han spør meg om jeg kjenner noe særlig til katedraler i sin alminnelighet, og jeg svarer at det gjør jeg. Første stopp er triforiet innvendig i vestverket, hvor det er storslått utsikt til skipet. Triforiet markerer høyden på sideskipene i en basilikakonstruksjon, som denne katedralen er. Basilikakonstruksjonen har et høyt midtskip med en rekke vinduer på hver side – clerestorium – over sideskipene, som naturlig nok er lavere enn midtskipet.

Katedralen viser seg å være støttet opp av eikebjelker - nederst ser du oversiden av ribbehvelvene. Foto: © ReisDit.no

Katedralen viser seg å være støttet opp av eikebjelker – nederst ser du oversiden av ribbehvelvene. Foto: © ReisDit.no

Vi fortsetter videre oppover til oversiden av ribbehvelvene. Her viser Steve Dunn meg en særegenhet ved Salisbury Cathedral – konstruksjonen er båret av eikebjelker! Vi vandrer innover langs hele takkonstruksjonen i skipet, og det er noe av det merkeligste jeg har vært med på. Jeg fotograferer og filmer mens Dunn forteller. Vi har en gruppe på omvisning foran oss og en etter oss, viser det seg. Nå skal vi videre opp i selve tårnet, som står midt på taket, der tverrskipene møtes.

Spiret innvendig, sett fra øverste avsats. Foto: © ReisDit.no

Spiret innvendig, sett fra øverste avsats. Foto: © ReisDit.no

Spiret til Salisbury Cathedral er Englands høyeste. Vi passerer urverket og kirkeklokkene på vei oppover. Spiret ble renovert på 1800-tallet og der er seksjonsvis forsterket med metall.

Utsikten fra øverste avsats i tårnet er flott. Foto: © ReisDit.no

Utsikten fra øverste avsats i tårnet er flott. Foto: © ReisDit.no

Utsikten fra avsatsen er formidabel. Jeg er ganske god og varm etter å ha klatret 332 trinn og cirka 80 meter opp i tårnet. Herfra viser Dunn meg stedet Old Sarum, der det opprinnelige Salisbury ble grunnlagt. På 1200-tallet besluttet biskopen å flytte byen ned til elven hvor den i dag ligger. Katedralen ligger faktisk på 15% vanngrunn, om man kan si det slik.

Skillet mellom The Close og byen går ved byporten North Gate til høyre i bildet. Foto: © ReisDit.no

Skillet mellom The Close og byen går ved byporten North Gate til høyre i bildet. Foto: © ReisDit.no

Dunn peker ut en rekke andre bygninger i Salisbury og forklarer at biskopen hadde kontroll over hele byen frem til 1600-tallet – ettersom han eide grunnen i hele den nye byen. Leieinntektene var formidable.

Katedralens klosteromgang sett i fugleperspektiv. Foto: © ReisDit.no

Katedralens klosteromgang sett i fugleperspektiv. Foto: © ReisDit.no

Klosteromgangen er en av Englands største – Norwich Cathedral er nærmeste konkurrent – også når det gjelder tårnets høyde. Det er en viss konkurranse mellom katedralene om ulike ting, forteller Dunn med et megetsigende smil.

Vannstanden under kirken måles daglig. Foto: © ReisDit.no

Vannstanden under kirken måles daglig. Foto: © ReisDit.no

Vel nede igjen viser Dunn meg rundt i kirken. Han viser meg også stedet hvor man kan måle vannstanden, en stang løftes opp av steingulvet i kirken. Dunn forteller videre at det er viktig at elven ikke tørres ut – da ville fundamentet til katedralen svikte. Sprøtt. Etter den interessante omvisningen i katedralen er det tilbake til Sarum College, sjekke i på rommet og skifte til shorts for å se nærmere på Salisbury.

Hovedrollen i The Close innehas av Salisbury Cathedral. Foto: © ReisDit.no

Hovedrollen i The Close innehas av Salisbury Cathedral. Foto: © ReisDit.no

Katedralområdet The Close er en liten by i seg selv, og man passerer en byport på vei ”ut” til sentrum av Salisburys gamleby, uansett hvilken retning man velger i North Walk, som ligger på nordsiden av katedral-området. North gate ligger i Broad Walk, som munner ut i High Street som leder mot Market Square, mens St. Ann’s Gate leder ut i St. Ann Street. For å komme til Market Square må man ta til venstre etter St. Ann’s Gate. Byportene stenges for øvrig om natten.

Rett utenfor north Gate møter jeg dette gamle huset. Foto: © ReisDit.no

Rett utenfor north Gate møter jeg dette gamle huset. Foto: © ReisDit.no

Det er alltid spennende å gå på oppdagelsesferd i historiske byer. Ulike perioder har satt sine arkitektoniske fingeravtrykk, og en byvandring blir for den interesserte derfor en slags ”detektiv-test” av hva man klarer å lese ut av sammenhengen i en bys historisk arkitektur.

Det må være fint å bo her inne på The Close. Foto: © ReisDit.no

Det må være fint å bo her inne på The Close. Foto: © ReisDit.no

Jeg går ut av katedralområdet gjennom North Gate, samme vei som jeg kjørte inn, og studerer denne flotte byporten nærmere. Byporten ble opprinnelig oppført midt på 1300-tallet samtidig med den massive muren som omgir The Close – katedralområdet.

North Gate sett fra utsiden. Foto: © ReisDit.no

North Gate sett fra utsiden. Foto: © ReisDit.no

The Close i Salisbury er for øvrig Englands største – her bygde man katedralen på 1200-tallet og her ga biskopen Richard Poore sine undersåtter beskjed om å bygge boliger til seg selv og sine. Mange av husene i The Close er fra denne tiden. Jeg har tenkt meg til markedsplassen for å starte oppdagelsesferden der.

The Poultry Cross sto opprinnelig i det ene hjørnet av Market Square. Foto: © ReisDit.no

The Poultry Cross sto opprinnelig i det ene hjørnet av Market Square. Foto: © ReisDit.no

I det øyeblikket jeg er kommet utenfor The Close møtes jeg av gamle bygninger, mange av dem i bindingsverk eller med synlige bærebjelker. På veien passerer jeg også det karakteristiske Poultry Cross, et typisk middelaldersk markedskors, som midt på 1800-tallet ble bygd inn i en merkelig liten rundt arkade. Salisburys historiske sentrum er ikke stort, og består av mye gammel bebyggelse. Som i alle europeiske middelalderbyer er markedsplassen helt sentral. Salisburys markedsplass var større i middelalderen enn den er i dag. På 16-1700-tallet ble det bygd en husrekke foran Butcher’s Market, som nå ble hetende Butcher’s Row.

Er man slakter, så er man slakter. Foto: © ReisDit.no

Er man slakter, så er man slakter. Foto: © ReisDit.no

Markedsplassen er fremdeles stor, selv om den var vesentlig større i middelalderen. Jeg snuser litt rundt og på baksiden av husrekken nederst på markedsplassen, oppdager jeg noe som får meg til å le. På fasaden til en slakterbutikk står det ”Home killed only” ”Pritchett” ”Family Butcher”. Huset der slakterbutikken holder til er eldgammelt, og jeg skulle gjerne ha visst hvor lenge Pritchett familien har drept alt hjemme – såvidt jeg kan forstå har slakterfamilien hatt sitt utsalg her i mer enn 100 år.

The Pritchett Family's slakteributikk holder til i et gammelt hus. Foto: © ReisDit.no

The Pritchett Family’s slakteributikk holder til i et gammelt hus. Foto: © ReisDit.no

På kvelden spiser jeg i en av pubene langs Market Square – god og rimelig mat, og ikke er det noe å utsette på ølet, heller. Byportene til The Close stenger klokken 23.00 og jeg er tilbake på Sarum College i god tid før det.

Et av flere gamle hus som jeg passerer på vei hjem til Sarum College. Foto: © ReisDit.no

Et av flere gamle hus som jeg passerer på vei hjem til Sarum College. Foto: © ReisDit.no

Dag 18 – Salisbury

Fredag 25. august

I dag skal jeg møte en guide og bli vist rundt i byen. Vi møtes på Market Square og fortsetter over på den andre siden av gaten Queen’s Street. Her skal han av alle ting vise meg en kino, og jeg skjønner fort hvorfor. KinoenThe Odeons forhall består nemlig av middelalderbygningen Hall of John Hall fra år 1470 – denne fyren var en velstående kjøpmann, og huset hans bærer preg av å skulle være representativt og inngi respekt.

Inngangspartiet til Odeon Cinema er Hall of John Hall fra år 1470. Foto: © ReisDit.no

Inngangspartiet til Odeon Cinema er Hall of John Hall fra år 1470. Foto: © ReisDit.no

Ganske artig at dette nå er inngangspartiet til en kino. Gad vite hva unge mennesker tenker når de kommer inn i denne gammelmodige og ærverdige hallen.

Gammelt utvendig... Foto: © ReisDit.no

Gammelt utvendig… Foto: © ReisDit.no

Ved markedet ligger også en klesforretning, hvor alle innvendige og opprinnelig bærende konstruksjoner er bevart, nemlig John a ’Port’s House og William Russel’s House, som regnes som de eldste profane bygningene i Salisbury fra cirka 1425.

...og gammelt innvendig. Foto: © ReisDit.no

…og gammelt innvendig. Foto: © ReisDit.no

Det er artig å se både hvordan de opprinnelige bjelkene ser ut, og hvordan butikken har brukt dem i utstillingen sin. Guiden er lokalkjent og viser meg ulike utvendige bygningsdetaljer rundt disse gamle bygningene.

Puben Haunch of Venison. Foto: © ReisDit.no

Puben Haunch of Venison. Foto: © ReisDit.no

Turen går deretter innom en eldgammel pub, der hovedattraksjonen er an avkappet hånd som er tatt vare på – i følge legenden er det en falskspiller som ble straffet da han ble tatt på fersken. Puben heter Haunch of Venison og ligger i et gammelt kjøpmannshus i Minster Street vis-a-vis Poultry Cross og har mildt sagt brune interiører.

Gammelt i Minster Street. Foto: © ReisDit.no

Gammelt i Minster Street. Foto: © ReisDit.no

Nabohusene her er også svært gamle, sannsynligvis fra 1400-tallet.

Thomas becket Church synes godt i gamlebyen. Foto: © ReisDit.no

Thomas Becket Church synes godt i gamlebyen. Foto: © ReisDit.no

Nå går vi videre til Thomas Becket Church, også den fra middelalderen, der det ble avdekket usedvanlig flotte veggmalerier fra før reformasjonen. Etter reformasjonen ble disse tildekket av hvit kalkmaling og glemt, frem til de ble gjenoppdaget under en renovering den vakre kirken.

Fra Thomas Becket Church. Foto: © ReisDit.no

Fra Thomas Becket Church. Foto: © ReisDit.no

Nå er omvisningen slutt og jeg rusler videre på egenhånd over River Avon (ikke til å forveksle med den mer kjente Avon lenger nord i England) og en av de to middelalderbroene Crane Bridge og Fisherton Bridge. Her finnes restene av et par gamle mølleanlegg med kanaler og et kunstig vannfall – rett ved ligger The Malting – tidligere en kornmølle som i dag er serveringssted. Her er det grønt og frodig med mange mennesker som nyter fredags ettermiddag med en øl i solen.

Middelalderbroen Crane Bridge, som krysser River Avon. Foto: © ReisDit.no

Middelalderbroen Crane Bridge, som krysser River Avon. Foto: © ReisDit.no

Det er nå tur for å gå tilbake til katedralområdet The Close – på programmet står nå et besøk hos Mompesson House og Salisbury and South Wiltshire Museum, som skal vise seg å overraske positivt. Mompesson House er et herskapshus oppført år 1701 som ligger ved katedralen med påkostede tidsriktige interiører.

Fra 1700-talls-interiørene i Mompesson House. Foto: © ReisDit.no

Fra 1700-talls-interiørene i Mompesson House. Foto: © ReisDit.no

Huset ble brukt under innspillingen av den prisvinnende filmen Sense and Sensibility og var virkelig en opplevelse å oppholde seg i.

På venstre side i bildet: The King's House, som i dag huser Salisbury og South Wiltshire Museum. Foto: © ReisDit.no

På venstre side i bildet: The King’s House, som i dag huser Salisbury og South Wiltshire Museum. Foto: © ReisDit.no

Salisbury and South Wiltshire Museum er et førsteklasses museum med omfattende samlinger av arkeologiske funn forbilledlig dokumentert og satt i kontekst. Også Stonehenge, som befinner seg et par mil nord for Salisbury, var godt dokumentert i museet, som i tillegg til arkeologiske funn omfattet både kunst, brukskunst, interiører og kostymer. Museet holder til i det praktfulle King’s House med røtter tilbake til 1200-tallet.

Salisbury Cathedral med den store klosterrundgangen. Foto: © ReisDit.no

Salisbury Cathedral med den store klosterrundgangen. Foto: © ReisDit.no

Resten av dagen ble brukt til vandring rundt katedralen og i Salisburys historiske senter.

I morgen går turen til Oxford via Stonehenge.