Dag 19 – Stone­henge og Oxford

Lørdag 26. august

Det er sol og varmt vær. Jeg pakker opp sykkelen og kaster innimellom et blikk bort på den stor­slåtte Salis­bury Cath­edral. En eldre kar som jeg snakket med i kantinen til Sarum College skal også reise. Han ser ut som alle norske mann­lige biskoper, grått hår og skjegg, og snakker et omsten­delig og småblomst­rete språk – han kommer bort og ønsker lykke til og lirer av seg en frase om norske fjorder. Jeg sier takk og ønsker ham god tur. Turen i dag består av to etapper. Først til Stone­henge, et par mil nord­over, deretter til Oxford. Stone­henge ligger to mil unna, og til Oxford er det 12,5 mil.

Stonehenge har et moderne museum og administrasjonssenter. Foto: © ReisDit.no

Stone­henge har et moderne museum og besøks­senter. Foto: © ReisDit.no

Når jeg ankommer Stone­henge er det kø inn til besøks­sen­teret – her er det en enorm parke­rings­plass, billett­ut­salg, samt innen­dørs og uten­dørs museum. Hit kommer det mate­busser hvert 5. minutt og henter besø­kende som skal til Stone­henge, samtidig som de som har vært der fraktes tilbake. Det er en stor utfartsdag, lørdag og strå­lende vær. Jeg parkerer Harley’en og en entu­si­as­tisk lang­håret ung vakt kommer bort og lurer på om han kan bistå med noe. Jeg forklarer at jeg er jour­na­list og at jeg er forhånds­kla­rert. Han peker hvor jeg skal gå og forsikrer meg om at han skal passe på sykkelen.

Snart befinner jeg meg i busskø, og her er alt lagt til rette for effek­ti­vitet. Bussen kommer og vi fraktes en kilo­me­ters vei til stein­mo­nu­mentet. Det er 30 år siden sist jeg var her – selve Stone­henge er selv­sagt ikke forandret, men jeg husker at vi kjørte bilen ganske nær og gikk et par hundre meter til fots den gang. Besøks­fre­kvensen må være 20-doblet siden da.

Det 3.600 år gamle Stonehenge gjør inntrykk. Foto: © ReisDit.no

Det 3.600 år gamle Stone­henge gjør inntrykk. Foto: © ReisDit.no

Stone­henge gjør inntrykk. Jeg vet at området rundt har spor etter stor akti­vitet fra mennesker mange tusen år tilbake. Det finnes prose­sjons­veier, diker, grav­hauger, hauger, gruve­sjakter, stein­ringer, grav­plasser og voller mange kilo­meter i omkrets. Hvorfor ble selve Stone­henge påbe­gynt for 3.600 år siden? Hva var vitsen med å bygge anlegget? Hvorfor ble noen steiner fraktet mer enn 300 kilo­meter og satt opp i ring rundt andre typer steiner? Hva forteller dimen­sjo­nene oss?

En kar på min alder står helt stille i flere minutter, i en positur som tyder på at han leker druide eller prøver å ta i mot energi fra Stone­henge. Det finnes jo den dag i dag druider som feirer sere­mo­nier her ved sommer­sol­hverv og andre merke­dager knyttet til jordens kretsløp rundt solen. Personlig tror jeg Stone­henge var en paral­lell til – eller forløper for kris­ten­dom­mens kate­draler. Et hellig sted å be, et hellig sted å ta med de syke, et hellig sted å ofre til gud(ene) og et hellig sted å begrave de døde. Samt et hellig mål for pile­grims­reiser.

Området rundt Stonehenge består av et mylder av ulike fortidsminner fra ulike tidsepoker. Foto: © ReisDit.no

Området rundt Stone­henge består av et mylder av ulike fortids­minner fra ulike tids­epoker. Foto: © ReisDit.no

Jeg video­filmer og foto­gra­ferer, mens jeg regist­rerer selfie-feno­menet også her. Dagens turister – har jeg merket meg – er i stor grad mer opptatt av seg selv enn av stedene de besøker. Spesielt asiater og særlig de yngre. Dem om det.

Tilbake til museet og mottaket prøver jeg å ta bilder, men det nytter ikke – for mange mennesker, for mye kunstig lys, video­vis­ninger og for mange reflekser i glass. Dess­uten går strømmen plut­selig. Noen lange sekunder går mens alt starter opp igjen. Jeg har sett det viktigste og sier takk for meg. Pakker ned foto­ut­styret i side­vesken og legger vi vei etter å ha takket min nye lang­hå­rede venn, en blid rufsetass som åpen­bart liker motor­sykler. Ut på lande­veien, med masse møtende trafikk som lang­somt siger mot parke­rings­plas­sene.

Magdalene College er det første jeg møter av gamle Oxford. Foto: © ReisDit.no

Magda­lene College er det første jeg møter av gamle Oxford. Foto: © ReisDit.no

Oxford møter meg som et sjokk. Jeg merker selv­sagt at jeg kommer inn i mer tett­be­bygd strøk som går over i bybe­byg­gelse, men plut­selig har jeg Magda­lene College på høyre hånd i det jeg kjører over Magda­lene Bridge. Trafikken er voldsom og jeg får beskjed på øret at jeg skal svinge til venstre om et par hundre meter. Jeg kjenner meg i igjen i High Street fra TV-serier, og det slår meg hvor karak­te­ris­tisk den grå stein­be­byg­gelsen i alle formater med spir, tårn og pastelle murhus innimellom er, før jeg svinger inn til hotellet, Mercure East­gate Oxford Hotel, som ligger både mot High Street og Merton Street hvor jeg svingte inn.

Det hyggelige hotellet ligger sentralt i gamle Oxford. Foto: © ReisDit.no

Det hygge­lige hotellet ligger sentralt i gamle Oxford. Foto: © ReisDit.no

Jeg forhandler meg frem til en rimelig parke­rings­pris, bakser meg opp og bort til rommet med all baga­sjen og skifter til shorts og kort­ermet etter en kjapp dusj. Jeg har så langt vært utrolig heldig med været. Så ut for å lære Oxford å kjenne. Først vandrer jeg langs High Street mot Carfax Tower i enden av denne, og passerer St. Mary the Virgin med sitt massive tårn på den andre siden av High Street. Jeg har bestemt meg for å følge en anbe­falt rute på et kart, som tar for seg Oxford på nedsiden av High Street først, og deretter over­siden.

Oxfords hovedgate High Street med tårnet St. Mary the Virgin i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no

Oxfords hoved­gate High Street med tårnet St. Mary the Virgin. Foto: © ReisDit.no

Ved Carfax Tower ser jeg ned på det enorme tårnet Tom Tower, som tilhører Christ Church College. Oxford har cirka 30 av disse colle­gene som alle er univer­si­teter tilknyttet hver­andre i et innfløkt system. Christ Church College er enormt i omfang, og jeg titter så vidt innenfor portene, før jeg går videre langs Broad Walk i park­an­legget Christ Church Meadow.

Christ Church College sett fra Broad Walk. Foto: © ReisDit.no

Christ Church College sett fra Broad Walk. Foto: © ReisDit.no

Det er lang kø foran hoved­inn­gangen til Christ Church College i Broad Walk. Jeg har fått innpass i to andre colleger, så jeg står over Christ Church, selv om det frister på grunn av den prakt­fulle arki­tek­turen. Etter å ha kommet halv­veis langs parken, tar jeg til venstre opp mot Dead Man’s Walk, en vei som går paral­lelt med parken langs en eldgammel husrekke. Jeg skal opp i byen igjen. Her er en merkelig sluse­port, som gjør at kun én kan passere av gangen. Oppe i Merton Street tar jeg til venstre mot Bear Lane der Oxfords eldste pub, The Bear, befinner seg.

Oxfords eldste pub The Bear. Foto: © ReisDit.no

Oxfords eldste pub The Bear. Foto: © ReisDit.no

Så opp til hoved­gaten High Street og over på den andre siden, inn i Turl Street, en koselig liten gate som leder over til Broad Street som går paral­lelt med High Street.

Fra trivelige Turn Street, som forbinder High Street med Broad Street. Foto: © ReisDit.no

Fra trive­lige Turn Street, som forbinder High Street med Broad Street. Foto: © ReisDit.no

Broad Street er som navnet antyder bred, nesten en plass, og langs denne gaten finner jeg både Balliol College og berømte Trinity College, som jeg senere skal besøke. I den enden av Broad Street finner jeg den kjente bokhan­delen Black­well og Shel­do­nian.

Bridge of Sighs heter egentlig St. Helen's Bridge, men hvem bryr seg om det? Foto: © ReisDit.no

Bridge of Sighs heter egentlig St. Helen’s Bridge, men hvem bryr seg om det? Foto: © ReisDit.no

Rett rundt hjørnet ligger den berømte og mye foto­gra­ferte Bridge of Sighs – her må jeg vente lenge for å få foto­gra­fert uten å få med mange mennesker. Via et smug til venstre, St. Helen’s Passage rett bortenfor, finner man den trive­lige Turf Tavern, også den berømt. Jeg fort­setter ned College Lane som går over til å hete Queens Lane – den er merkelig tom og øde – og munner ut i High Street, ikke så langt fra hotellet.

St. Mary the Virgin ruver ved Radcliffe Square. Foto: © ReisDit.no

St. Mary the Virgin ruver ved Radc­liffe Square. Foto: © ReisDit.no

Herfra går jeg i retning av St Mary og tar inn til høyre i Catte Street, hvor jeg umid­del­bart kommer til Radc­liffe Square. Sentralt på denne plassen ligger det ikoniske Radc­liffe Camera, omgitt av Brase­nose College, Bodleian Library, All Souls College og kirken St. Mary the Virgin med sitt høye tårn. I morgen skal jeg på omvis­ning i Bodleian Library og det tilhø­rende Radc­liffe Camera.

All Souls College ligger ved Radcliffe Square. Foto: © ReisDit.no

All Souls College ligger ved Radc­liffe Square. Foto: © ReisDit.no

Jeg er sliten i beina og tørr i munnen. The Bear er stedet for hvile og en pint. På veggene henger det avklipte slips med tilhø­rende data om hvem, hva og når. Det skal angi­velig ha vært drevet pub her siden 1200-tallet – uansett er det brunt, avslappet og et godt sted å være en pint eller to.

Fra The bears imponerende dokumenterte slipssamling. Foto: © ReisDit.no

Fra The bears impo­ne­rende doku­men­terte slips­sam­ling. Foto: © ReisDit.no

 

 

Dag 20 – Oxford

Søndag 27. august

I dag står Bodleian Library på programmet. Det er lang, lang kø utenfor og selv om jeg er ute i god tid, ser jeg at jeg ikke vil rekke tids­punktet for omvis­ningen. Jeg går ut av køen og henvender meg til en dame med et lite skilt på jakken. Åja, sier hun – den norske jour­na­listen, vi starter der borte. En gruppe på cirka 15–20 personer venter.

The Tower of Five Orders sett fra Bodleian Librarys quad, eller gårdsrom. Foto: © ReisDit.no

The Tower of Five Orders sett fra Bodleian Librarys quad, eller gårdsrom. Foto: © ReisDit.no

Turen går inn i gårds­plassen Old Schools Quad­rangle, som leder til både Divi­nity School og Bodleian Library. Portalen er kjent som Tower of the Five Orders, og husveg­gene som omgir plassen er deko­rert med symboler og har dører med skilt på latin som forteller hvilke skoler og disi­pliner de leder til.

Divinity School, også kalt Divinity Hall i sengotisk stil. Foto: © ReisDit.no

Divi­nity School, også kalt Divi­nity Hall i sengo­tisk stil. Foto: © ReisDit.no

Inne i Divi­nity School venter en fin opple­velse – nemlig Divi­nity Hall – en nydelig sal i sengo­tisk perpen­di­kulær stil med ribbe­hvelv i perfekt vifte­form – her finnes 455 ”bosses” eller deko­rerte ”knuter”, der ribbene møtes. Denne hallen ble brukt til både under­vis­ning og eksa­mi­ne­ring og gjør et ufor­glem­melig inntrykk.

Eksempel på "bosses" - ornamenterte "knuter" der ribbene i hvelvet møtes. Foto: © ReisDit.no

Eksempel på «bosses» – orna­men­terte «knuter» der ribbene i hvelvet møtes. Foto: © ReisDit.no

Divi­nity School ble oppført mellom år 1425 og 1483 og går for å være et mester­verk innen sengo­tisk arki­tektur. Omvis­ningen fort­setter i det tillig­gende Convo­ca­tion Room fra 1634–7, med et ribbe­hvelvet tak fra 1758–9.

Fra Convocation Room, også det beliggende i Bodleian Library. Foto: © ReisDit.no

Fra Convo­ca­tion Room, også det belig­gende i Bodleian Library. Foto: © ReisDit.no

Vi må legge fra oss vesker, kame­raer og mobil­te­le­foner før vi tar fatt på trap­pene opp til Bodleian Library. Biblio­teket har lese­saler med bokhyller fra gulv til tak, med nyde­lige deko­rerte himlinger. Det finnes båser hvor bestilte bøker lå klare for studen­tene – ikke et eneste eksemplar av en bok er tillatt å ta med ut herfra. Herfra går vi over plassen til Radc­liffe Camera, der det også er foto­forbud.

Det ikoniske Radcliffe Camera. Foto: © ReisDit.no

Det ikoniske Radc­liffe Camera. Foto: © ReisDit.no

Når omvis­ningen er over, tar jeg fatt på byvand­ring, igjen. Under­veis løser jeg inngangs­bil­lett til Trinity College og vandrer rundt i hagene, omgitt av stase­lige under­vis­nings­byg­ninger. Området er over­ras­kende stort med omfat­tende grønt­arealer.

Trinity College er stort og vakkert. Foto: © ReisDit.no

Trinity College er stort og vakkert. Foto: © ReisDit.no

Jeg har dess­verre ikke adgang til noen av bygnin­gene i Trinity College og har derfor kun fotos og video­opptak fra utearea­lene, som til gjen­gjeld er prakt­fulle.

Fra Balliol College - The Dining Hall, hvor kong Olav og kong Harald har inntatt måltider mange ganger. Foto: © ReisDit.no

Fra Balliol College – The Dining Hall, hvor kong Olav og kong Harald har inntatt måltider mange ganger. Foto: © ReisDit.no

Neste college jeg besøker er Balliol. Balliol College har også flotte grønne utearealer mellom under­vis­nings­byg­nin­gene. Her har både kong Olav og kong Harald vært studenter og her kunne jeg også komme inn i matsalen Balliol College Dining Hall i vikto­ri­ansk stil. Her henger portretter av alle rekto­rene. Balliol College er et av Oxfords eldste, og ble grunn­lagt så tidlig som i år 1263.

Fra Broad Street, hvor både Trinity College og Balliol College ligger. Foto: © ReisDit.no

Fra Broad Street, hvor både Trinity College og Balliol College ligger. Foto: © ReisDit.no

Ute i Broad Street er jeg nysgjerrig på Oxfords eldste bygning, nemlig kirken St. Michaels fra rundt år1040, som den gang var en del av bymuren. Den ligger rett rundt hjørnet ved Corn­market, og er av angel­saksisk opprin­nelse. Det er mulig å klatre til topps i det norman­niske tårnet, og det gjør jeg. Det er en viss utsikt her, men for å få det over­blikket jeg håper på, må jeg høyere.

St. Michaels Church fra år 1040 er Oxfords eldste bygning. Foto: © ReisDit.no

St. Michaels Church fra år 1040 er Oxfords eldste bygning. Foto: © ReisDit.no

Ved siden av St. Michaels ligger en bygning fra 1400-tallet ved Ship Street og Market Street. Navnene Corn­market og Market Street forteller meg at her lå marke­dene i middel­al­deren.

Gammelt og skakt ved Cornmarket. Foto: © ReisDit.no

Gammelt og skakt ved Corn­market. Foto: © ReisDit.no

Carfax Tower ligger en kort spasertur unna, og her løser jeg billett for å få adgang til tårnet. Utsikten herfra er svært god, men likevel er jeg litt skuffet. Herfra ser jeg stort sett hustak, både moderne og ikke fullt så moderne. En del tårn fra kirker og colleger ruver, men det er ikke slik jeg hadde håpet. Jeg vet at det finnes ideelle utsikts­punkter fra ulike TV-serier, men jeg vet ikke hvor de er. Skitt au, jeg har gjort mitt beste.

En koselig pub på hjørnet av Broad Street og Parks Street. Foto: © ReisDit.no

En koselig pub på hjørnet av Broad Street og Parks Street. Foto: © ReisDit.no

Etter å ha trålet colleger, gater og smug, og gått til topps i to tårn, er jeg nå både tørst og sulten. På hjørnet ved Broad Street og Parks Road er det en pub som ser hyggelig ut.

Dag 21 – Oxford

Mandag 28. august

Jeg våkner tidlig og rusler en tur bort Merton Street, som jeg bare har sett fra motsatt ende av gaten. Det er stille og fredelig og gjør et video­s­veip og tar noen bilder.

Merton Street er temmelig Oxford, hvis man kan si det slik. Foto: © ReisDit.no

Merton Street er temmelig Oxford, hvis man kan si det slik. Foto: © ReisDit.no

I dag skal jeg besøke Oxfords eldste college, i tillegg til Ashmo­lean Museum. St. Edwards Hall fra år 1236 ligger i kort avstand fra hotellet, i Queen’s Lane, bak en beskjeden gotisk portal. Dette colleget er ikke så stort, men svært velholdt. Bygnings­massen er fint avstemt med stør­relsen på quad’en (quad­rangle – den firkan­tede gårds­plassen), og ved siden av ligger en vakker gotisk kirke i en hage. Hele dette colleget oser av harmo­niske propor­sjoner.

Fra St. Edward's Halls Quad. Foto: © ReisDit.no

Fra St. Edward’s Halls Quad. Foto: © ReisDit.no

Herfra går jeg videre opp Queen’s Lane, passerer Sukkenes bro og kommer videre over i Broad Street. I enden av denne tar jeg til høyre via Magdalen et stein­kast til Beaumont Street der Ashmo­lean Museum ruver. Museet er ett av verdens eldste, og ble bygd i årene 1678–83 for å huse ”the cabinet of curio­sity” som Elias Ashmole donerte til Univer­sity of Oxford i år 1677.

Ashmolean Museum ble grunnlagt allerede i 1670-årene. Foto: © ReisDit.no

Ashmo­lean Museum ble grunn­lagt alle­rede i 1670-årene. Foto: © ReisDit.no

Noe av det første som møter deg i første etasje er the Arundel Marbles, den første samlingen av greske skulp­turer fra antikken, kjøpt og fraktet til England i starten av 1600-tallet av Thomas Howard 21st Earl of Arundel, en samler av format. Samlin­gene i Ashmo­lean Museum er svært omfat­tende, og omfatter skulp­turer og gjen­stander fra oldti­dens Egypt, antik­kens Hellas og Romer­riket. Også Europas forhis­to­riske tid, angel­saksisk tid, islamsk kunst, og euro­peisk kunst er repre­sen­tert i samlin­gene, blant mye annet. Etter et par timer her er jeg ganske ør av alle inntryk­kene.

Fra den egyptiske avdelingen i Ashmolean Museum. Foto: © ReisDit.no

Fra den egyp­tiske avde­lingen i Ashmo­lean Museum. Foto: © ReisDit.no

Jeg vet at et par puber med tilknyt­ning til to nerdete særinger ligger litt lenger opp i St. Giles, som begynner her i forlen­gelsen av Cornmarket/Magdalene. Forfat­terne J.R.R. Tolkien og C.S Lewis møttes nemlig i Oxford på 1920-tallet og hadde faste tirs­dags­treff på puben The Eagle and Child i The Rabbit Room.

The Eagle and Child, Tolkiens og Lewis' stampub. Foto: © ReisDit.no

The Eagle and Child, Tolkiens og Lewis’ stampub. Foto: © ReisDit.no

Jeg rusler opp hit og må vente i 10 minutter på en pint – jeg er ikke alene, og folk bestiller mat. Når jeg har konsu­mert min pint of bitter, går jeg over på den andre siden av gaten til Lamb and Flag, hvor de to tidli­gere nevnte frekven­terte under den andre verdens­krigen. Her kjøper jeg en sen lunsj bestå­ende av svinepai og Stilton, og den viser seg å være riktig velsma­kende – og mektig nok.

Ploughman's lunch på The Bear and Flag var mektig nok. Foto: © ReisDit.no

Plough­man’s lunch på Lamb and Flag var mektig nok. Foto: © ReisDit.no

Via Lamb and Flag Passage kommer jeg ut i Museum Street som leder til Univer­sity Museum of Natural History, så jeg tar til høyre ned Parks Road og ender opp i Broad Street, igjen. Jeg tar en avstikker inn St. Helen’s Passage til The Turf Tavern, som er propp­full av gjester som koser seg. Etter en forfrisk­ning rusler jeg tilbake mot hotellet for å pakke baga­sjen til avreise i morgen. Magda­lene Bridge ligger bare 2–300 meter fra hotellet, og jeg bestemmer meg for å gå ned dit for å ta en titt. jeg vet at det er en «punting-brygge her, hvor man kan leie en av disse flat­bun­nede smale pram­mene og stake seg opp eller ned elven. På broen har jeg godt utsyn over elven og puntingen nede på elven. Noen kommer tilbake med prammer, andre har nettopp startet sin tur og det er et sant kaos et lite øyeblikk. En kar i hvit skjorte skal ut på tur, kanskje med kjæresten – hun sitter i baugen mens han står akterut. Han plun­drer fryk­telig der han prøver å stake seg frem blant alle de andre båtene – et øyeblikk ser det ut til at han skal miste balansen og tryne i elven. Men det går på et vis, damen i baugen hjelper til med å skyve farkosten i rett retning når den dulter inn i andre. De forsvinner under broen, og jeg går over på den andre siden for å se om dette går bra. Han har store vans­ke­lig­heter, men klarer å ta seg inn. Elegant er det ikke.

High Street i kveldslys. Foto: © ReisDit.no

High Street i kveldslys. Foto: © ReisDit.no

Jeg vet ikke hvor jeg skal spise kvelds og går bort­over High Street for å se etter et sted. Her ligger The Mitre, som jeg har hørt om. Men første går jeg ned smuget til The Bear og nyter en pint blant alle de avklipte slip­sene. Her kan man også sitte uten­dørs om man ønsker.

Kveldens siste solstråler bader Magdalene College i gull. Foto: © ReisDit.no

Kvel­dens siste solstråler bader Magda­lene College i gull. Foto: © ReisDit.no

Jeg går opp igjen til The Mitre og bestiller scampi, som dess­verre viser seg å være friterte – svært friterte. Det er få gjester her og jeg blir ikke lenge. Det er ikke lang vei til hotellet, og der venter sengen etter en pint i hotell­baren.

God natt, Oxford.