Dag 15 – til Strat­ford upon Avon

Tirsdag 22. august.

På’n igjen. Pakke opp og komme seg videre. I dag går turen sørover til Strat­ford upon Avon, cirka 16 mil unna. Været er bra og snart er jeg på motor­veien hvor det går unna.

The Arden Horel i Stratford upon Avon var lekkert. Foto: The Arden Hotel

The Arden Horel i Strat­ford upon Avon var lekkert. Foto: The Arden Hotel

Hotellet, hygge­lige og flotte The Arden, ligger sentralt til på motsatt side av gaten for The Royal Shake­speare Theatre, rett ved elven Avon. Så snart jeg har fått instal­lert meg tar jeg fatt på å utforske Strat­ford. Først på programmet står Shakespeare’s Birth­place i Henley Street, som ligger i utkanten av gamle­byen, men likevel sentralt, skal det vise seg. Strat­fords histo­riske senter er rela­tivt kompakt og over­siktlig.

Fra Riverside i Stratford upon Avon. Foto: © ReisDit.no

Fra River­side i Strat­ford upon Avon. Foto: © ReisDit.no

Jeg spaserer et par hundre meter bort River­side og tar til venstre opp Bridge Street før jeg fort­setter skrått til høyre opp Henley Street. To ting slår meg umid­del­bart i Strat­ford upon Avon: De mange gamle og flotte husene i bindings­verk, og alle turis­tene. Da jeg kommer til Shakespeare’s Birth­place vrimler det av folk utenfor. Huset er i bindings­verk og oppført på 1500-tallet.

Her ble verdens mest berømte forfatter født: Shakespear's Birthplace fra 1500-tallet. Foto: © ReisDit.no

Her ble verdens mest berømte forfatter født: Shake­spea­re’s Birth­place fra 1500-tallet. Foto: © ReisDit.no

Jeg henvender meg i resep­sjonen i et moderne bygg ved siden av og får utdelt en perm med infor­ma­sjon. Deretter får jeg en billett og geleides til inngangs­døren. Inte­ri­ø­rene er gamle og virker over­be­vi­sende auten­tiske. Rommene er spar­somt møblert, bort­sett fra verk­stedet til Williams far, som var hanske­maker. Her er det arbeids­bord, verktøy, hyller og råvarer – alt som skulle til for å lage hansker. Det er utrolig mange besø­kende samtidig med meg, og svært vans­kelig å foto­gra­fere og filme.

Her har vesle William spist frokost mange ganger. Foto: © ReisDit.no

Her har vesle William spist frokost mange ganger. Foto: © ReisDit.no

I hagen resi­terer to skue­spil­lere tekster fra Shake­speares verk med stor patos, noe publi­kummet finner både under­hol­dende og morsomt. I huset ved siden av er det en butikk som selger alt mulig knyttet til Shake­speare, og det er ikke lite. Jeg må vente ganske lenge på gaten utenfor huset før jeg klarer å ta et foto uten for mange mennesker.

Fra Henley Street. Foto: © ReisDit.no

Fra Henley Street. Foto: © ReisDit.no

Neste post på programmet er New Place – huset Shake­speare kjøpte etter at han var blitt kjent forfatter og velstå­ende. På veien hit går jeg langs High street, hvor det ligger flere flotte gamle hus, blant annet det såkalte Harvard House.

Huset til høyre, Harvard House ble oppført i år 1596. Foto: © ReisDit.no

Huset til høyre, Harvard House ble oppført i år 1596. Foto: © ReisDit.no

Her vokste grunn­leg­geren av Harvard Univer­sity i USA opp, og både dette huset og nabo­huset er utrolig fine med forseg­gjorte detaljer i treverket.

Den flotte treskurden på fasaden til Harvard House. Foto: © ReisDit.no

Den flotte treskurden på fasaden til Harvard House. Foto: © ReisDit.no

Lenger bort i gaten, der den går over til å hete Chapel Street ligger en lang husrekke i bindings­verk. På fronten av dette flotte Tudor­huset står det The Shake­speare Hostelrie.

The Shakespeare Hostelerie - en flott Tudorhus som i dag har fått navn etter Shakespeare, som så mye annet i Stratford. Foto: © ReisDit.no

The Shake­speare Hoste­lerie – en flott Tudorhus som i dag har fått navn etter Shake­speare, som så mye annet i Strat­ford. Foto: © ReisDit.no

Så til Shake­speares New Place. Han hadde nå hatt suksess med flere utgi­velser og var nå blitt svært velstå­ende. Året etter, i 1598,  er han oppført som Strat­fords mest formuende person. Huset er opprin­nelig fra år 1480, og ble regnet som et used­vanlig flott bygg. Her hadde han god plass til fami­lien og her kunne han konsen­trere seg om skri­vingen.

Shakespeares New Place, som han kjøpte i år 1597. Foto: © ReisDit.no

Shake­speares New Place, som han kjøpte i år 1597. Foto: © ReisDit.no

Den tilhø­rende store barokk­hagen sier også litt om eien­dom­mens status. Resten av huset og utstil­lin­gene er ikke spesielt givende – her får jeg litt følelsen av at det er kokt suppe på en spiker. Litt skuf­fende opple­velse.

Hagen er stor, og eiendommen var Stratfords største i privat eie på Shakespeares tid. Foto: © ReisDit.no

Hagen er stor, og eien­dommen var Strat­fords største i privat eie på Shake­speares tid. Foto: © ReisDit.no

Det gjelder ikke neste post på programmet, Hall’s Croft. Dette flotte huset ble gitt til Shake­speares datter Susanne i medgift da hun inngikk ekte­skap med legen John Hall i år 1607. Huset ble påbygd og stod ferdig i år 1613. Huset er flott utvendig, også dette i bindings­verk.

Hall's Croft - huset som datteren Susanna fikk i medgift. Foto: © ReisDit.no

Hall’s Croft – huset som datteren Susanna fikk i medgift. Foto: © ReisDit.no

Når jeg kommer inn og skal løse billett, begynner mannen bak disken å snakke om hvor flott skjegget mitt er. Jeg stusser litt, mens han holder et helt lite fore­drag om ansiktshår gene­relt og mitt spesielt. Han avslutter med en konklu­sjon som jeg ikke helt får med meg og peker mot inngangs­døren til stuen. Jeg har følelsen av at jeg nettopp har vært med i en Monty Phyton-sketsj, og går lydig inn i stuen.

Fra Hall's Crofts flott interiører. Foto: © ReisDit.no

Fra Hall’s Crofts flott inte­ri­ører. Foto: © ReisDit.no

Her er inte­ri­ø­rene aldeles prakt­fulle – jeg tror knapt jeg har sett noe i nærheten av dette. Nyde­lige tids­rik­tige møbler forteller om velstå­ende eiere med god smak og sans for det kost­bare. En diger peis er stuens hjerte og på veggene henger det origi­nal­kunst.

Et velutstyrt kjøkken anno 1610. Foto: © ReisDit.no

Et velut­styrt kjøkken anno 1610. Foto: © ReisDit.no

Det er langt færre besø­kende her, og jeg får både foto­gra­fert og filmet i fred. Kjøk­kenet er velut­styrt med et kraftig arbeids­bord i eik, og ildstedet er enormt – med en kraftig grill­inn­ret­ning stor nok til å grille hele dyr. Alle rommene er stands­messig og tids­riktig møblert med rikt utskårne stoler og skap, noe som bidrar til å gi hele Hall’s Croft en spesiell atmo­sfære. Dette er en sever­dighet jeg kan anbe­fale på det varmeste.

Hall's Croft sett fra hagen. Foto: © ReisDit.no

Hall’s Croft sett fra hagen. Foto: © ReisDit.no

Jeg foretar en grundig walka­bout i Strat­ford upon Avon, og kommer over mye fint. Sheep Street kan også by på mye fin bebyg­gelse. Godt vedli­ke­holdte bindings­verk-bygninger er gjen­gan­geren i Strat­ford, og disse setter et markant preg på hele den flotte gamle­byen.

Det er mange flotte bindingsverkshus i Stratford upon Avon. Foto: © ReisDit.no

Det er mange flotte bindings­verkshus i Strat­ford upon Avon. Foto: © ReisDit.no

På tampen av dagen går jeg ned til elven Avon på nedsiden av hotellet, og der er det folk som både padler og ror. En smekker liten yatch fra tiden rundt det forrige århundre­skiftet durer forbi, og det er tydelig at turismen bidrar til stor akti­vitet i Strat­ford upon Avon.

Holy Trinity Church som inneholder Shakespeares gravsted. Foto: © ReisDit.no

Holy Trinity Church som inne­holder Shake­speares grav­sted. Foto: © ReisDit.no

Jeg rusler bort til kirken der Holy Trinity Church der Shake­speare er grav­lagt, men den er stengt, så jeg må nøye meg med å foto­gra­fere den på utsiden.

Etter å ha spist på hotellet spaserer jeg et par hundre meter i kvelds­mørket bort til en pub med uten­dørs terrasse, der folk sitter ute i sommer­varmen og koser seg. Jeg kommer i snakk med et par ved nabo­bordet, koser meg med et par pints of Bitter og snart er det tid for å sove.

En koselig liten pub med terrasse, et par minutters gange fra hotellet. Foto: © ReisDit.no

En koselig liten pub med terrasse, et par minut­ters gange fra hotellet. Foto: © ReisDit.no

I morgen er det Cots­wolds som skal utforskes.

Dag 16 – Cots­wolds

Onsdag 23. august

I dag skal jeg besøke selve juvelen i lands­delen The Midlands som britene kaller ”The heart of England”, nemlig Cots­wolds. Dette vakre og frodige land­skapet ligger rett sør for Strat­ford, og målet for dagen er en landsby som heter Burford. Dagsetappen er beskjeden og jeg har ingen faste poster på programmet, bort­sett fra Burford, da. Ikke skal jeg kjøre på motorvei, heller. Jeg har bestemt meg for å gjøre noen avstik­kere under­veis, og ta det hele litt på sparket. Et par steder under­veis har jeg merket meg. Frihets­fø­lelsen er unek­telig merkbar der jeg cruiser gjennom grønne eike­skoger på akkurat passe svin­gete veier i godvær. Jeg gleder meg til det jeg skal oppleve, for jeg har forvent­ninger ut ifra det jeg har lest om the Cots­wolds.

Et fredet hjørne i Stowe-on-the-Wall. Foto: © ReisDit.no

Et fredet hjørne i Stowe-on-the-Wall. Foto: © ReisDit.no

Den første avstik­keren tar jeg da skiltet til byen Stowe-on-the-Wall dukker opp. Denne lands­byen er kjent for sin godt bevarte lokale bebyg­gelse, og flott er det her. Men hele sentrum er fylt opp av parkerte biler, og jeg tenker med meg selv at dette må være verdens peneste parke­rings­plass. Jeg får likevel tatt noen bilder og video­filmet litt. Men jeg synes at alle bilene er skjem­mende for helhets­inn­trykket.

Så flott kan Burton-on-the-Water ta seg ut. Foto: © Cotswold.com

Så flott kan Burton-on-the-Water ta seg ut. Foto: © Cotswolds.com

Turen går videre sørover og jeg koser meg på Harley’en i det fine været. Etter en stund ser jeg et skilt med et navn jeg kjenner igjen, nemlig Burton-on-the-Water, og her tar jeg en ny avstikker. Også her er det propp­fullt med biler og besø­kende vrimler over alt. Jeg gjør et video­s­veip og får med meg elven og de karak­te­ris­tiske gang­broene i stein, som byen er kjent for. Men jeg glemmer å foto­gra­fere.

Vesle Northleach finn markedsrettigheter allerede i år 1227. Foto: © ReisDit.no

Vesle Northleach finn markeds­ret­tig­heter alle­rede i år 1227. Foto: © ReisDit.no

Neste avstikker tar jeg helt på sparket. Navnet på skiltet sier meg ingen ting, og når jeg kommer inn i denne lands­byen, møter jeg gammel bebyg­gelse rundt et lite grønn­saks­marked. Jeg parkerer her, og kommer i snakk med en eldre kar som sammen med sønnen selger grøden sin fra en bod på markedet.

Nærbutikk i Northleach. Foto: © ReisDit.no

Nærbu­tikk i Northleach. Foto: © ReisDit.no

Han ser det norske flagget på opp-pakningen på Harley’en og lurer fælt på hva en fyr som meg gjør på et sted som dette – nærmere bestemt Northleach. Vi blir stående og prate en halv times tid før jeg tar den vesle lands­byen nærmere i øyensyn. Den er kjemisk fri for turister – til tross for at jeg senere leser i en guidebok at Northleach er nevnt som en sever­dighet på en fore­slått kjøre­rute. Jeg blir oppmerksom på et skilt – her står det at byen fikk markeds­ret­tig­heter i år 1227 AD. Med andre ord: Northleach er en markedsby med tradi­sjoner helt tilbake fra middel­al­deren! Det likte jeg. Fornøyd etter noen fotos og et par video-opptak hopper jeg i salen og reiser videre. Etter å ha kjørt et par mil, fort­satt i grønne og frodige omgi­velser, ser jeg et skilt der det står ”Roman Villa”.

Slik mener arkeologene at villaen har sett ut på 300-tallet. Foto: © ReisDit.no

Slik mener arkeo­lo­gene at villaen har sett ut på 300-tallet. Foto: © ReisDit.no

Jeg svinger av og er snart på skik­kelig bærtur, langt ute på bonde­landet, på smale humpete veier. Nye skilt som varsler Roman Villa dukker stadig opp, og etter hvert kommer jeg til et jorde som brukes som parke­rings­plass. Nå forstår jeg at det er Ched­worth Roman Villa jeg er ved. Denne har jeg lest om på forhånd, og det er jo gledelig at det er denne jeg har kjørt mot, ute å være­klar over det. Jeg bestemmer meg for å kjøre så langt opp til anlegget som det er mulig, og nettopp det gjør jeg. Litt betryg­gende at sykkelen med bagasje står i synlig nærhet. Jeg slår på alarmen, går inn i muse­ums­byg­ningen og kjøper billett.

Bygningsrester hvor arkeologene jobber. Foto: © ReisDit.no

Bygnings­rester hvor arkeo­lo­gene jobber. Foto: © ReisDit.no

Den romerske villaen må ha ruvet i terrenget, for restene av murer og flotte kunst­fer­dige mosa­ikker er omfat­tende. Ekstra moro er det at arkeo­loger jobber innenfor murene som står igjen etter et hus. Mens jeg og flere andre står og ser på, avdekkes en mosaikk, som ikke har vært i dagslys på 1700 år. Ched­worth Roman Villa ligger nydelig til i terrenget, høyt oppe i en slak åsside, omgitt av frodig eike­skog. For et syn denne villaen må ha vært!

Flere flotte mosaikker er avdekket i villakomplekset. Foto: © ReisDit.no

Flere flotte mosa­ikker er avdekket i villa­kom­plekset. Foto: © ReisDit.no

Jeg bestemmer meg for å besøke Ciren­cester også, når jeg først er på tur. Jeg har lest at dette er en gammel markedsby fra middel­al­deren og jeg får ingen nedtur av å trille inn på markeds­plassen. Jeg parkerer ved siden av et par motor­sykler foran byens parish church, en ganske stor sådan. Jeg lurer litt på hvordan byens navn uttales, og spør en ung mann om det. Han svarer vennlig: ”Ciren as in siren and cester like in sister, only with e – Sairensester”, sier han. Jeg takker og bukker og han nikker høflig. Denne britiske venn­lig­heten jeg møter over alt, setter jeg stor pris på.

Cirencester Parish Church. Foto: © ReisDit.no

Ciren­cester Parish Church. Foto: © ReisDit.no

Jeg gjør et video­s­veip over plassen, fra de pastelle bygnin­gene via kirken til motsatt side av plassen. Så går jeg over til en annen gate med mye gammel bebyg­gelse og filmer litt her. På et skilt står det Cori­nium Museum, og ut fra det forstår jeg at byen er grunn­lagt av romerne, som erobret England i år 43 etter Kristus. Jeg angrer på at jeg ikke valgte Ciren­cester som over­nat­tings­sted.

Cirencester gjorde et godt førsteinntrykk.

Ciren­cester gjorde et godt første­inn­trykk.

Glad og fornøyd setter jeg nå kursen mot Burford, der jeg skal over­natte på Cots­wolds Gateway Hotel, som ligger ved rund­kjø­ringen på over­siden av lands­byen. Hotellet er gammel­dags koselig med en populær pub og tillig­gende restau­rant.

Fra den sjarmerende bebyggelsen i Burford. Foto: © ReisDit.no

Fra den sjar­me­rende bebyg­gelsen i Burford. Foto: © ReisDit.no

Så snart jeg får pakket av jern­hesten og skiftet, rusler jeg ned i lands­byen, tre minutter unna. Burford ligger i en svak helling ned mot en liten elv, og bebyg­gelsen ligger jevnt fordelt på hver side av hoved­gaten med side­gater og en paral­lell bakgate på hver side av hoved­gaten.

Burfords kirke ligger i en stille bakgate. Foto: © ReisDit.no

Burfords kirke ligger i en stille bakgate. Foto: © ReisDit.no

Bebyg­gelsen er i typisk Cots­wolds-stil, og langs hoved­gaten er det butikker, puber og restau­ranter. Hoved­gaten er åpen­bart en gjen­nom­fartsåre, for det er ganske mye trafikk her.

Eksempel på pub i Burford. Foto: © ReisDit.no

Eksempel på pub i Burford. Foto: © ReisDit.no

Jeg begynner å tråle side­ga­tene i Burford etter å ha under­søkt hoved­gaten. Jeg foto­gra­ferer og filmer, i bakga­tene er det fine gate­mil­jøer helt ufor­styrret av trafikk. Etter snaue to timer har jeg fått med meg det meste, tror jeg. Jeg sikter mot en av de kose­lige pubene, kjøper en pint og går ut i bakgården der det er uteser­ve­ring. Her skal jeg oppdage to irri­te­rende vesener – en grinete og innpå­sliten veps, og en femåring ved navn Charles som plager lille­søs­teren uten å bry seg en døyt om farens stadige irette­set­telser. Sånn er det med den saken.

I Burford finnes mye typisk bebyggelse for Cotswolds. Foto: © ReisDit.no

I Burford finnes mye typisk bebyg­gelse for Cots­wolds. Foto: © ReisDit.no

Jeg drikker ut og går en ny runde i Burford, for å se om jeg har fått med meg alt, og foto­gra­ferer hele veien hjem til hotellet. For det er mye flott bebyg­gelse her, gjennom hele lands­byen.

Fra Burfords hovedgate. Foto: © ReisDit.no

Fra Burfords hoved­gate. Foto: © ReisDit.no

På hotellet spiser jeg den største lamme­ko­te­letten jeg noen sinne har sett, og priser meg lykkelig for at jeg slapp å møte dette beistet i levende live. Lamme­beist? Hm. En times tid i puben etterpå gjør godt for sjelen. Og så til sengs. I morgen skal jeg tidlig opp og kjøre videre sørover, til kate­dral­byen Salis­bury. Og det skal ikke gå som smurt, skal det vise seg.

God natt, Burford.