Stralsund

 

Stralsunds gamleby

Stral­sund har sine røtter i middel­al­deren. Det blir du minnet om, nær sagt uansett hvor i byen du kommer. Tre store middel­al­der­kirker i såkalt «Back­steingotik» – mursteins­go­tikk – domi­nerer by-silhu­etten. Deres kirke­tårn ser du alle­rede på lang avstand – lenge før byen for øvrig kommer til syne. Stral­sund har to store torg, Alter Markt og Neuer Markt. Mellom disse torgene er det i dag en gågate, hvor mange av byens butikker ligger. Fra Neuer Markt går du først inn i Mönch­strasse, som svinger til høyre inn i Apol­lo­ni­en­markt, som igjen svinger til venstre i Ossen­reyer Strasse, som leder til Alter Markt. Denne bilfrie sonen fører deg forbi hjørnet av Katha­ri­nen­kloster, som huser byens flotte Kultur­his­to­riske museum, i tillegg til Sjøfarts­mu­seet – begge i Mönch­strasse. Hele Stral­sunds gamleby er innen gangavstand.

Den histo­riske byen Stral­sund ligger på en øy, og har bevart sin byplan fra middel­al­deren – øya Rügen i bakgrunnen.

Mer om Stralsunds gamleby

Ved Alter Markt finner du St. Nikolai-Kirche fra 1300-tallet, samt det berømte gotiske rådhuset. Neuer Markt ble anlagt på 1300-tallet, og her ble den enorme St. Mari­en­kirche bygd, i hovedsak i løpet av 1300-tallet. Mari­en­kirken var med sitt 100 meter høye tårn lenge verdens høyeste bygning. Den tredje store middel­al­der­kirken, St. Jacobi, ble oppført midt i byen, langs Papen­strasse, også den på 1300-tallet i gotisk stil. Langs ytter­kanten av hele øya ble det i middel­al­deren bygd en bymur, som til dels frem­deles er synlig ved bypor­tene Knie­pertor og Kütertor vest i Stral­sund, og et par hundre meter videre sørover. På østsiden av Stral­sund finner du den store havnen, opprin­nelig strender med lange utstik­kere av tre båret av påler, hvor middel­al­de­rens kogger la til for å laste og losse.

Stral­sunds rådhus til høyre, Alter Markt rett frem. Foto: © reisdit.no.

 

Litt om Stralsund og Hanseatforbundet

Den histo­riske bykjernen i Stral­sund repre­sen­terer proto­typen av en velut­viklet handels- og sjøfartsby under hanse­for­bun­dets blomst­ringstid på 13- og 1400-tallet. Stral­sund og Wismar ble i år 1259 medlemmer i gruppen av byer som kalte sig «Den Vendiske Hansaen”, hvilket vil si at de befant seg i tidli­gere vest­sla­visk område – venderne var en vest­sla­visk stamme. Dette området var det opprin­ne­lige Hanse­at­for­bun­dets økono­miske og poli­tiske sentrum, med Lübeck som tone­an­gi­vende moderby. Stral­sund spilte en viktig rolle for utvik­ling og spred­ning av både kultu­relle land­vin­ninger, som teknisk kunn­skap, og idéhis­torie i hele Østersjø- og Nordsjøområdet.

Stral­sunds Alter Markt med Wulfram­haus rett frem og turist­in­for­ma­sjonen til venstre. Foto: © reisdit.no.

Stralsunds bevarte middelalderplan

Helt til i dag har man i bykjernen lyktes å bevare den middel­al­derske grunn­struk­turen av veinett, gate- og torg­plasser, kvar­ters- og tomte­de­ling. Stral­sund er et tydelig eksempel på hvordan sjøhan­dels­byer i middel­al­deren ble anlagt – under­lagt Lübecks lover. All tradi­sjons­bæ­rende bygnings­masse, med utal­lige enkelt­stå­ende unike monu­menter, doku­men­terer byenes eksep­sjo­nelle rikdom samt deres poli­tiske og økono­miske betyd­ning under middel­al­deren. Særlig er gruppen av de tre monu­men­tale tegl­steins­kir­kene repre­sen­tativ for den gotiske sakral-arki­tek­turen i hansa­byene rundt den sørlige Østersjøen.

Alter Markt sett fra Wulfram­haus’ uteser­ve­ring. Foto: © reisdit.no.

Litt om Stralsunds historiske severdigheter – Rathaus

Rådhu­sets vakre fasade har i mange hundre år vært et av Stral­sunds mest markante kjenne­tegn. Rådhuset fra middel­al­deren er et av de mest betyd­nings­fulle i sitt slag langs den tyske Øster­sjø­kysten, og et viktig tegn på Hansea­tenes rikdom og makt. Stral­sunds rådhus sies å være et av den nord­tyske tegl­steins­go­tik­kens vakreste profane bygg. Det påstås for øvrig at byggingen av Lübecks rådhus og fasade var foran­led­ningen til at Stral­sund igang­satte byggingen av sitt rådhus med skjerm­fa­sade. Man skulle ikke være noe dårli­gere her. Rådhu­sets historie strekker seg helt tilbake til 1200-tallet, og var Stral­sunds opprin­ne­lige sete for byens makt­ha­vere. Ikke bare hadde bystyret sine møter her, domstolen utøvde også sin makt i retts­salen i den sydlige fløyen.

Det er dimen­sjoner over skjerm­fa­saden til Stral­sunds Rathaus.Foto: © reisdit.no.

På gate­planet var det butikker, mens kjel­leren ble brukt som lager­plass for tekstiler. Bak den spesi­elle skjerm­fa­saden – eller rettere sagt under – holdt byrådet i middel­al­deren møter i en toskipet hall i gotisk stil. På skjerm­fa­saden, som kun hadde til hensikt å impo­nere – kan du se byvåp­nene til 8 andre hanse­at­byer som Lübeck, Wismar, Hamburg, Greif­s­wald, Stral­sund og Rostock – alle byer med tette handels­for­bin­delser til Stralsund.

Litt om Stralsunds historiske bakgrunn

Stral­sunds spesi­elle belig­genhet på en øy mellom Streal­sundet og de kuns­tige innsjøene eller dammene som ble anlagt på 1200-tallet, frem­hever byens middel­al­der­preg – byens silhuett er ikke til å ta feil av. På lang avstand ser du de tre kraf­tige kirke­spi­rene reise seg i land­skapet, og når du beveger deg inn i byen er det ingen tvil – byplanen og bebyg­gelsen er et levende vitnes­byrd om Hanse­atti­dens velmaktstider.

Kütertor er en av de opprin­ne­lige bypor­tene i bymuren fra middel­al­deren. Foto: © Touris­musz­en­trale Stralsund.

Stral­sund var sammen med Lübeck den viktigste byen i hele Øster­sjø­om­rådet på 1300-tallet – i år 1370 ble byen valgt som sted for de viktige freds­for­hand­lin­gene med Danmark. Resul­tatet ble den berømte «Freden i Stral­sund», som i den euro­pe­iske histo­rien av mange ansees som høyde­punktet av Hansaens makt. På 1600- og 1700-tallet spiller Stral­sund og Wismar en viktig militær rolle for den svenske stor­makten, noe som også gir seg utrykk i arki­tek­turen – for Stral­sunds vedkom­mende eksem­pelvis i det barokke svenske regje­rings­pa­lasset. Mer om svenske­tiden i eget avsnitt nedenfor.

De viktigste Backsteins-bygningene i Stralsund

Nær sagt uansett hvor i Stral­sunds gamleby du befinner deg, vil du komme over skilt som peker mot histo­riske sever­dig­heter – også Back­steins­go­tiske – mursteingo­tiske sever­dig­heter. Det er dermed enkelt å få med seg de viktigste histo­riske byggene. Eksempler på Back­steins­gotik i Stral­sund: Rathaus, Wulflam­haus, Sche­ele­haus, Giebel­haus, Mühlen­straße 1, Diel­en­haus, Mühlen­straße 3, Giebel­haus, Külpstraße 5, Giebel­haus, Ossen­reyer­straße 14, Stadtmauer mit Stadttoren, St. Niko­lai­kirche, St. Katha­ri­nen­kloster, St. Johan­n­is­k­loster, Heil­geist­kloster, St. Jako­bi­kirche, St. Mari­en­kirche, Stein­turm, Kamp­ischer Hof, Ehema­lige Late­in­schule zu St. Nikolai, Muse­ums­haus, Stadtwaage, Schar­frich­ter­haus og Ehema­lige Kramercompagnie.

Kütertor sett fra innsiden. Foto: © reisdit.no.

Imponerende kjøpmannshus

Helt siden Hansa­tiden har de farge­glade og forseg­gjorte kjøp­manns­hu­sene preget Stral­sunds gate- og bybilde. Kjøp­men­nene bygde hus som var prak­tiske med hensyn til den handelen de drev, og som i tillegg kunne vise velstand, rikdom og makt med pran­gende deko­rerte gavlfa­sader. Du finner disse gavlfa­sa­dene i alle stil­arter – gotiske, renes­sanse, barokke og klas­si­sis­tiske – bak dem er husene lange og smale, og strekker seg inn mot store hager. I første etasje drev kjøp­mannen handel – her var kontorer og møtelokaler.

Typiske kjøp­mannshus på rekke og rad i Badens­trasse i Stral­sunds histo­riske bydel.

Første etasje hadde ende­vegger med store flater av blyinn­fat­tede vinduer – dette for å gi lys. I andre etasje bodde kjøp­mannen og hans familie. Her var det i tillegg til bolig­arealer og stase­lige fest­lo­kaler eller gilde­haller, hvor man arran­gerte festi­vitas for like­stilte. I etasjene over var det lager­lo­kaler. I kjel­leren ble det ofte leid ut rom til ansatte. Kjøp­manns­hu­sene kunne dermed innfri alle krav, både hva angikk handels­virk­somhet, bolig, repre­sen­ta­sjon, lager­hold og husvære for ansatte.

St Nikolaikirken

Den eldste av de tre hoved­kir­kene i Stral­sund er den monu­men­tale St. Niko­lai­kirken ved Alten Markt, som er bygd med forbin­delse til rådhuset. Kirken var en såkalt råds­kirke, hvilket innebar et viktige forhand­linger og råd ble avholdt her. Her ble også diplo­mater og utsen­dinger fra andre byer mottatt. Kirken er første gang nevnt i år 1276, og var den gang en enkel hall­kirke. Men oppgangs­ti­dene som fant sted på 1300-tallet, ble St Niko­lai­kirche bygd om til en treskipet basi­lika­kirke i gotisk stil, med to kraf­tige tårn. Den er lett gjen­kjen­nelig, fordi det ene tårnet aldri ble ferdig.

St Niko­lai­kirche er vakkert deko­rert innvendig, og abso­lutt verd et besøk. Foto: © reisdit.no.

I flere år har denne vakre gotiske kirken gjen­nom­gått en omfat­tende restau­re­ring, og frem­står nå med prakt­fulle inte­ri­ører og ekste­ri­ører. St. Niko­lai­kirken kan frem­vise nyde­lige vegg­ma­le­rier fra middel­al­deren, både på søyler og vegger, samt et utvalg skårne og malte altere – det mest kjente er mer enn 5 meter bredt og står ved høyal­teret, skåret i år 1480 av en kunstner fra Stral­sund, som man dess­verre ikke vet navnet på.

Det berømte høyal­teret i St Niko­lai­kirche ble skåret cirka år 1480 av en ukjent kunstner. Foto: © reisdit.no.

Kirken har for øvrig 56 andre altere fra middel­al­deren og renes­sansen, de fleste er fami­lie­al­tere, mens mange også er for de forskjel­lige hånd­verks­lau­gene som ble dannet her under Hansa­tiden. Denne viktige kirken hadde ikke benker for andre enn de rikeste kjøp­manns­fa­mi­liene. Noen av benkene og korsto­lene har svært vakre utskjæ­ringer. St Niko­lai­kirche går for å være et av Nord-Europas vakreste middelalderbygg.

Preke­stolen i St Niko­lai­kirche er et prakt­ek­sempel innen renes­sanse­stilen. Foto: © reisdit.no.

Kulturkirken St. Jakobi

Med sina glaserte kant­steiner og den orna­men­tale utsmyk­ningen ved vinduer og friser skiller denne basi­li­kaen seg fra de andre kirkene i Stral­sund. Jako­bi­kirken er i dag en kultur­kirke og her arran­geres konserter, utstil­linger etc. Spesielt inter­es­sant er utstil­lingen om den øster­rikske kunst­neren Frie­dens­reich Hundertwasser.

St Marienkirche

Denne i sannhet monu­men­tale kirken preger Stral­sunds bybilde og silhuett – på lang avstand. Den nesten 100 meter lange kirken og lang­skipet med en innvendig takhøyde på 32,5 m gjør et mektig inntrykk.

Den enorme Mari­en­kirche sett fra sørøst. Foto: © Touris­musz­en­trale Stralsund.

St Mari­en­kirche er første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1298, men ble oppført gjennom 1300-tallet. Kirken hadde opprin­nelig flotte vegg­ma­le­rier fra middel­al­deren, som i forbin­delse med refor­ma­sjonen i år 1525 dess­verre ble ødelagt i den såkalte Strals­under Bilds­turms. Svært få av de opprin­ne­lige fres­kene har derfor over­levd. Heldigvis er fort­satt de vakre takma­le­riene i de gotiske kryss­hvel­vene frem­deles mulig å oppleve. Det enorme Stel­l­wa­ge­nor­gelet er også meget imponerende.

Skip­pernes kapell, nærmest, ble benyttet til ikke bare bønn og reli­giøs virk­somhet, men også til rådslag­ning om forret­ninger. Foto: © reisdit.no.

 

Katharinenklosteret med det Kulturhistoriske museet

Katha­ri­nen­klos­teret huser i dag Stral­sunds Kultur­his­to­riske museum og Havmu­seet, begge nøkler til å forstå hvordan denne byen har utviklet seg gjennom århundrene.

Stral­sunds Kultur­his­to­riske Museum ligger i Katha­ri­nen­kloster fra middel­al­deren, som også huser Meeres­mu­seum – Havmu­seet. Foto: © Touris­musz­en­trale Stralsund.

Kultur­his­to­risk Museum ble grunn­lagt i år 1942 og er det eldste i Mecklen­burg Vorpom­mern. Museet presen­terer omfat­tende utstil­linger av arkeo­lo­giske gjen­stander, en etno­gra­fisk avde­ling, og omfat­tende samling av kunst- og kultur­his­to­riske gjen­stander. Meeres­mu­seum kan by på 36 tropiske akva­rier med en mengde skil­padde- og fiske­arter, samt et enormt hval­skjel­lett – bare for å ha nevnt noe.

Kultur­his­to­risk Museum har omfat­tende utstil­linger av blant annet arkeo­lo­giske funn fra byen og området rundt. Foto: © Touris­musz­en­trale Stralsund.

St. Katha­rinen er et av de få klost­rene i Nord- Tysk­land som fort­satt har en nesten full­stendig bevart gotisk bygnings­masse. Klos­teret ble grunn­lagt av domi­ni­ka­ner­munker midt på 1200-tallet. Den sakrale bygningen er en passende kulisse for ulike utstil­linger om regio­nens førhis­torie, men også dens yngre historie. Her kan du blant annet følge byens utvik­ling fra grunn­leg­gelsen under Hansa­tiden, da byen var i sterk vekst og frem­gang, til helt frem til midten av 1900-talet. Museet holder stengt på mandager.

Johannesklostret

Johan­nes­klos­teret finner du i kort avstand fra Alter Markt, langs Schil­lert­strasse og den gamle bymuren ved byporten Knie­pertor. Johan­nes­klos­teret er preget av en konti­nu­erlig arki­tek­to­nisk utvik­ling fra grunn­leg­gelsen, da den gotiske stilen dominerte.

Johan­n­is­k­loster består av bygninger fra 1200-tallet frem til 1700-tallet. Foto: © reisdit.no.

I senere epoker er det tilført bygninger i både barokk og klas­si­sis­tisk stil. Spesielt bør den gotiske Kapi­tel­salen frem­heves, med sine flotte kryss­hvelv og vel bevarte gotiske vegg­ma­le­rier. Denne salen benyttes i dag til konserter og fore­drag. Inne på klos­ter­om­rådet finner du et meget tilta­lende bolig­om­råde med blant annet bindings­verkshus. I tillegg står utbom­bede rester av en klos­ter­kirke i gotisk stil i den ene enden av klos­ter­om­rådet, som ble skadet under bombe­raid i 1944. Johan­nes­kloster er lett tilgjen­gelig og abso­lutt verd å få med seg.

Heilgeistkirken og ‑klostret

Hospi­talet St. Spiritus, som også ble kalt Heil­geist­kloster – en forkort­ning av Heilig Geist (helligånd) er Stral­sunds eldste sykehus.

Heil­geist­kloster er nevnt i skrift­lige kilder første gang i år 1256 – bygningen på bildet er en del av utvi­delsen som fant sted i år 1647. Foto: Darkone / Wikipedia.

Hospi­talet tok seg av syke, eldre og fattige, og hadde en viktig sosial funk­sjon i middel­al­deren og senere. Klos­teret er første gang nevnt i skrift­lige kilder i år 1256. Slike kombi­nerte syke- og fattighus var ikke uvan­lige i middel­al­deren. Søster­byen Wismar hadde også et.

Stralsunds havneområde

Stral­sunds havn besto i middel­al­deren av en strand med utstik­kere av tre båret av påler, slik at koggene kunne lastes og losses. Først på 1500- og 1600-tallet ble det bygd brygger av stein, hvor skipene kunne legge til.

Mellom gamle­byen og havne­om­rådet er det en kanal. I bakgrunnen akva­riet Ozeaneum. Foto: © reisdit.no.

Det er frem­deles grunt her, for eksempel kan ikke større cruise­skip legge til. Bryg­gene er et av Stral­sunds livligste og mest besøkte steder, ikke minst på kveldstid. Det ligger en rekke restau­ranter her, i tillegg til attrak­sjonen Ozeaneum, et hyper­mo­derne salt­vanns­akva­rium på 8.700 kvad­rat­meter, som kan by på spen­nende opple­velser og kunn­skaps­for­mid­ling av klasse for både store og små. Ozeaneum er omgitt av lager­byg­ninger fra 1700- og 1800-tallet, typiske for regionen. Gjeste­havnen er meget populær, og mange av byens besø­kere kommer hit sjøveien.

Litt om Stralsunds historie

De rike fiske­fel­tene utenfor byen i Streal­sundet og langs kysten for øvrig var selve grunn­laget for byens handel. Det ble fisket sild i store mengder, som ble saltet og ekspor­tert østover og sørover. En vesentlig rolle spilte også land­bruket i området. Ikke bare var åkrene på fast­landet innenfor byen frukt­bare, det samme gjaldt jord­bruket på øya Rügen. Bryg­geri­virk­som­heten var i middel­al­deren meget viktig, ettersom øl ble ansett å være helse­messig tryg­gere å drikke enn vann – hvilket i mange tilfeller var helt korrekt. Stral­sund belig­genhet mot øst sikret også en omfat­tende import østfra, av pels­verk, tøyer og mine­raler. Man impor­terte også vin fra Frank­rike, som ble sendt østover og nord­over. Fra nord kom tørr­fisk, selskinn, pels av reinsdyr, hogg­tenner av hval­ross og sel- og hval­olje. Hanseaten utnyttet denne eksporten og importen til det ytterste, og hadde et enormt handels- og distri­bu­sjons­nett over hele Nord-Europa og deler av Sør-Europa. De opprettet handels­kon­torer så langt nord som Bergen i Norge, i England i vest og i Tallinn i øst. Ufat­te­lige mengder av luksus- og nødven­dig­hets­varer ble fraktet på kryss og tvers i dette nett­verket, på dati­dens seil­skip, koggen. Svært lite av dette ville ha skjedd, uten medlem­skap i Hanseatforbundet.

Stralsund og Hanseatforbundet

Byret­tig­heter var en betin­gelse for å drive handel i middel­al­deren. Stral­sund var under­lagt fyrste­dømmet Rügen, og fyrst Wizlaw den første ga i år 1234 den vesle slaviske fisker­lands­byen Stralow byret­tig­heter i henhold til Lübecks byretts­lover. Dermed kunne byen starte handel i Öster­sjø­om­rådet, og med det var veien til medlem­skap i Hanse­at­for­bundet kort, og alle­rede på 1240–50-tallet var selv­til­liten til byens borgere synlig.

Utbre­delsen av Hanseat-forbundet på sitt største omfattet også King’s Lynn i England. Kilde: Wikipedia.

Bygge­virk­som­heten var mildt sagt heftig, og snart begynte også kirker, klostre og rådhus å reise seg blant de kombi­nerte bolig- og kjøp­manns­hu­sene. Kirken og klos­ter­or­de­nene spilte en viktig rolle i bygging av byen – både domi­ni­kaner- og fran­sis­ka­ner­or­denen hadde stor innfly­telse på byut­vik­lingen og det sosiale, reli­giøse og kultu­relle livet. Stral­sund ble medlem av det mektige Hanse­at­for­bundet i år 1259.

Stralsund og Svensketiden

Stral­sund spilte også en viktig militær rolle under 1600- og 1700 tallet – den svenske stor­makts­tiden. Svens­kene hadde kommet Stral­sund til hjelp i år 1628 under kampene mot den Böhmiske fyrsten og felt­herren Wallen­stein, som herjet store deler av Europa under 30-årskrigen. Wallen­stein beleiret Stral­sund, men klarte, takket være svens­kenes hjelp, aldri å innta den. I henhold til den West­falske Freden år 1648 ble Vorpom­mern, inklu­sive Wismar og Stral­sund under­lagt svensk herre­dømme. Stral­sund forble under den svenske kronen i nesten 200 år, og regner denne tiden i hovedsak som både fredelig og god – med unntak av Den nordiske Krigen og Karl den 12., som i år 1715 tapte byen til danske­kongen, før den kort tid etter ble svensk igjen. Fra denne tiden finnes en rekke bygninger i barokk stil, som komman­dant­huset ved Alter Markt, de svenske forvalt­nings­byg­nin­gene i Badens­trasse. Stral­sund forble svensk til år 1815, da området ble under­lagt Preussen etter Napoleonskrigene.

Stral­sund arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.

Reisdit.no har vært med på byvand­ring i Stral­sund. Den kan du lese mer om på bloggen.