Dag 27 – Til Erfurt

Søndag 3. september

Jeg står opp til strå­lende sol, spiser frokost og pakker opp motor­syk­kelen. Turen til Erfurt tar bare en drøy times tid, og når jeg kommer til hotellet må jeg vente litt før rommet er klart, men ikke lenge.

Rett rundt hjørnet for hotellet finner jeg kjapt denne godbiten - Krämerbrücke fra middelalderen. Foto: © ReisDit.no

Rett rundt hjørnet for hotellet finner jeg kjapt denne godbiten – Krämer­brücke fra middel­al­deren. Foto: © ReisDit.no

Jeg skal møte en byguide og en repre­sen­tant for turist­kon­toret – sist nevnte en direkte etter­kommer av Martin Luther viser det seg – for omvis­ning i gamle­byen klokken 12.00 – og jeg har god tid. Hotellet, det aldeles utmer­kede Hotel Am Kaisersaal, ligger i selve hjertet av gamle­byen ved Wenige­markt med den fine Krämer­brücke som nesten nærmeste nabo.

Krämerbrücke har stått siden middelalderen og trenger jevnlig vedlikehold. Foto: © ReisDit.no

Krämer­brücke har stått siden middel­al­deren og trenger jevnlig vedli­ke­hold. Foto: © ReisDit.no

Denne broen ble bygget i middel­al­deren, og har bebyg­gelse i tre etasjer på begge sider av en brosteins­gate. Det finnes ikke mange slike broer igjen, selv om de ikke var uvan­lige i middel­al­deren. Krämer­brücke er svært godt vedli­ke­holdt, og det bor frem­deles mennesker her i de 32 leilig­he­tene – det er nesten ikke til å tro. Det er søndag og svært livlig på plassen foran broen. Her er musi­kanter, gjøg­lere og sjong­lører. Pluss masse mennesker ved uteser­ve­rin­gene rundt plassen Wenige­markt.

Det livlige og hyggelige Wenigemarkt med portalen til Krämerbrücke under kirken. Foto: © ReisDit.no

Det livlige og hygge­lige Wenige­markt med portalen til Krämer­brücke under kirken. Foto: © ReisDit.no

I den ene enden av broen ligger kirken Ägidien­kirche (ved Wenige­markt), og på den andre siden av broen finner du den eldste syna­gogen i denne delen av Europa, oppført på 1.000-tallet. Gamle­byen i Erfurt er stor og flere av gatene er fotgjen­ger­soner. Omvis­ningen starter med en lunsj på en av broens sjar­me­rende kafeer og deretter visning i en leilighet. Så fort­setter vi over den 120 meter lange Krämer­brücke og ut på Bene­dikts­platz, som er omgitt av mange gamle sjar­me­rende bygninger.

Slik ser det ut inne på Krämerbrücke - trivelig, ikke sant? Foto: © ReisDit.no

Slik ser det ut inne på Krämer­brücke – trivelig, ikke sant? Foto: © ReisDit.no

Jeg blir påspan­dert en iskrem i en kafé kjent for sine origi­nale smaker, og nyter denne mens vi går over en paral­lell bro og ser Krämer­brücke fra utsiden. Broen er utrolig flott og savner sin like i Europa – ja, egentlig i hele verden. Det nærmeste man kommer, er Ponte Vecchio i Firenze. Det spesi­elle med Erfurts Krämer­brücke er at den har boliger i bindings­verk, noe som gir broen et karak­te­ris­tisk utse­ende.

Augustinerkloster der Martin Luther ble tatt opp som novise i år 1505. Foto: © ReisDit.no

Augus­ti­ner­kloster der Martin Luther ble tatt opp som novise i år 1505. Foto: © ReisDit.no

Herfra vandrer vi over elven Gera igjen, og et par kvar­taler til Augus­ti­ner­kloster, der Martin Luther i år 1505 skrev seg inn som munk etter er skjell­set­tende opple­velse under et vold­somt tordenvær utenfor Erfurt. Klos­teret er meget godt tatt vare på og er i dag et kombi­nert hotell, museum, bibliotek og møte­senter. Luthers celle står fort­satt intakt – han bodde i klos­teret til 1511.

Luthers celle var preget av datidens minimalistiske interiørtrend. Foto: © ReisDit.no

Luthers celle var preget av dati­dens mini­ma­lis­tiske inte­ri­ør­trend. Foto: © ReisDit.no

Vi fort­setter til fots i retning Domplatz og her er mye å se for meg som er glad i brosteins­gater, ‑smug og gammel arki­tektur. Vel fremme på Domplatz blir jeg stående å måpe – jeg har jo sett dette på bilder, men synet av de to kirkene Dom St. Marien og St. Seve­ri­kirche som troner på høyden Domberg foran oss er vold­somt.

Dom St. Marien til venstre og St. Severikirche til høyre på det såkalte Domberg. Foto: © ReisDit.no

Dom St. Marien til venstre og St. Seve­ri­kirche til høyre på det såkalte Domberg. Foto: © ReisDit.no

Vi går opp trap­pene og inn i begge kirkene. Dom St. Marien er et merkelig kirkerom, som ikke helt harmo­nerer – propor­sjo­nene er rett og slett feil. Den enorme barokke alter­tavlen er i tillegg liksom presset inn i det gotiske koret og bidrar til å skape ubalanse. Men det er inter­es­sant å ha vært her – for 510 år siden, i år 1507 ble Martin Luther ordi­nert til prest i denne sengo­tiske domkirken. Etterpå går vi over plassen og inn i St. Seve­ri­kirche, som er vakker og luftig – en treskipet hall­kirke i gotisk stil med forseg­gjorte deko­ra­sjoner.

Det karakteristiske inngangspartiet til Dom St. Marien ligger på nordsiden av katedraen. Foto: © ReisDit.no

Det karak­te­ris­tiske inngangs­par­tiet til Dom St. Marien ligger på nord­siden av kate­draen. Foto: © ReisDit.no

Ved siden av kirkene, på en annen høyde, ligger forsvars­verket Zitadelle Peters­berg bygd etter barok­kens ideal­plan for fest­ninger. Anlegget er i seg selv impo­ne­rende, og regnes som et av Europas største og best bevarte i sitt slag. Utsikten over gamle­byen herfra er alene verdt turen opp hit. På det meste omfattet garni­sonen Zitadelle Peters­berg 2.000 soldater.

Inngangsportalen til det imponerende festningsanlegget Zitadell Petersberg. Foto: © ReisDit.no

Inngangs­por­talen til det impo­ne­rende fest­nings­an­legget Zitadell Peters­berg. Foto: © ReisDit.no

Guiden forteller at den delen av Domplatz som befinner seg nedenfor Seve­ri­kirche for 200 år siden bestod av omfat­tende bebyg­gelse, som i 1813 ble full­stendig ødelagt av fransk artil­leri og brann. Dess­verre ble dette kvar­talet aldri gjen­opp­bygd.

Rundt Domplatz ligger det flere husrekker med serveringssteder. Foto: © ReisDit.no

Rundt Domplatz ligger det flere husrekker med serve­rings­steder. Foto: © ReisDit.no

I rekken av gamle bygninger som omgir Domplatz finnes det en rekke restau­ranter og kafeer med uteser­ve­ring – her er det riktig trivelig å sitte og beskue folke­livet. Her er det folk som sitter ute og koser seg til langt på kveld.

Det nygotiske Rathaus på Fischmarkt. Foto: © ReisDit.no

Det nygo­tiske Rathaus på Fischmarkt. Foto: © ReisDit.no

Vi spaserer i Markt­strasse tilbake mot Krämer­brücke og tar en og annen avstikker før vi ender opp på Fischmarkt der det impo­ne­rende rådhuset i nygo­tisk stil befinner seg, sammen med flere andre vakre bygninger. Fischmarkt er også en plass med mange uteser­ve­ringer, hvor fast­bo­ende og besø­kende samles for å nyte mat, drikke og hver­andres selskap.

På den populære møteplassen Fischmarkt, et steinkast fra Krämerbrücke, finner du flere serveringsteder. Foto: © ReisDit.no

På den popu­lære møte­plassen Fischmarkt, et stein­kast fra Krämer­brücke, finner du flere serve­ringsteder. Foto: © ReisDit.no

Erfurts histo­riske senter er stort nok til at man kan gå på oppda­gel­ses­ferd med stort utbytte. Gamle­byen er full av bygninger som har stått her i flere hundre år; i både bindings­verk og mur. Erfurt er dess­uten åpen i den forstand at det finnes mange møte­plasser og serve­rings­steder. Det unike, levende og pitto­reske miljøet rundt Krämer­brücke har skapt et varig inntrykk på min nett­hinne. Den som ikke trives her, trives ikke. Jeg takker mine to omvi­sere og rusler videre på egen­hånd i gamle­byen og har stor glede av det.

Gamlebyen i Erfurt er artig å utforske på egenhånd. Foto: © ReisDit.no

Gamle­byen i Erfurt er artig å utforske på egen­hånd. Foto: © ReisDit.no

Senere på kvelden på vei hjem­over til hotellet kommer jeg forbi et serve­rings­sted som spiller 70-talls­mu­sikk – jeg legger merke til at unge mennesker kommer og går, og stikker hodet inn. Her var det trivelig. Jeg kjøper en dunkel Weiss­bier til €2,90 og setter meg ned. Musikken er gjen­nom­gå­ende anno cirka 1970 med akkurat passe volum. Kneipen heter PlanB, ligger i Marbacher Gasse og anbe­fales på det varmeste.

Bak denne fasaden i Marbacher Gasse finner du hygge, god mat og billig øl. Pluss mye bra musikk. Foto: © ReisDit.no

Bak denne fasaden i Marbacher Gasse finner du hygge, god mat og billig øl. Pluss mye bra musikk. Foto: © ReisDit.no

Så hjem til Hotel Am Kaisersaal for å sove. I morgen skal jeg en liten til nabo­byen Weimar og få omvis­ning der.

Dag 28 Til Weimar og tilbake til Erfurt

Mandag 4. september

I dag skal jeg på motor­syk­keltur, for én gangs skyld uten bagasje. Strå­lende vær i dag, igjen. Weimar ligger 27 kilo­meter unna, og jeg ledes av navi­ga­sjonen til en landevei hvor det midt­veis er veiar­beid og sper­ring. Via omvei og omveiers omvei kommer jeg omsider til Weimar og parkerer mellom to trær utenfor politi­sta­sjonen. En hyggelig dame i uniform sier at hun gjerne vil spare meg for 20 Euro, og peker opp en gate – kjør dit og parker foran hotell det-og-det, sier hun. Jeg gjør som hun sier og kommer til det angitte hotellet. Der kan man parkere mc’er rett på fortauet. Så vet man det.

Markt med rådhuset i bakgrunnen og et par seriøse pølseboder i forgrunnen. Foto: © ReisDit.no

Markt med rådhuset i bakgrunnen og et par seriøse pølse­boder i foran. Foto: © ReisDit.no

Veien til turist­kon­toret er kort og bygningen som huser det er flott. På Weimars Markt står pølse­bo­dene stra­te­gisk plas­sert – det er 4–5 stykker av dem, og venn­ska­pelig konkur­ranse. Guiden er presis og vi starter runden med at hun span­derer områ­dets spesia­litet – en Thüringer Brat­wurst på meg. Hun spør om jeg vil ha sennep eller majones på pølsa, og valget er enkelt.

Thüringer Bratwurst in action. Foto: © ReisDit.no

Thüringer Brat­wurst in action. Foto: © ReisDit.no

Hun forteller at denne pølse­sorten ble til ved en tilfel­dighet – en lære­gutt hadde glemt igjen brat­wur­sten i røke­riet, og da mesteren fant dem, tenkte han at han måtte prøve å få solgt dem. Det fikk han, kundene spurte etter mer, og vips, så var en regional spesia­litet født. Det var uansett godt med en matbit, fett nok, som andre kanskje ville ha uttrykt det.

Cranachhaus fra 1400-tallet på Markt i Weimar. Foto: © ReisDit.no

Cranach­haus fra 1400-tallet på Markt i Weimar. Foto: © ReisDit.no

Markeds­plassen er åpen og sjar­me­rende, omgitt av flere gamle bygninger – blant andre rådhuset og bygningen der renes­sanse­ma­leren Ludvig Cranach den Eldre og hans sønn, Ludvig Cranach den Yngre bodde, begge venner av Martin Luther. Luther hold flere prekener i byens St. Peter und Paul Kirche og reiste hit ved andre anled­ninger.

Stadtschloss ligger i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Stadt­schloss ligger i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Weimar er ellers kjent for sitt omfat­tende og travle kulturliv, sin klas­siske arki­tektur, for å ha vært hjem­stedet til både Goethe og Schiller, og for å være arne­stedet til arki­tektur-beve­gelsen Bauhaus. Weimar ble oppført på Unescos liste over Verdens­arven både i 1996 og 1998 for henholdsvis Bauhaus-arki­tek­turen og Klas­siske Weimar, bestå­ende av 13 bygninger og steder. Guiden er ellers ualmin­nelig åpen og ufor­mell, tiltaler meg omgå­ende med ”Du” og spør om det er greit. Det er det.

Goethes sommerhus - Gartenhaus - kan skimtes i Park an der Ilm. Foto: © ReisDit.no

Goethes sommerhus – Garten­haus – kan skimtes i Park an der Ilm. Foto: © ReisDit.no

Vi spaserer ut fra Markt etter at hun har vist meg rådhuset og Cranach-fami­liens hus, passerer politi­sta­sjonen og kommer ut på en stor plass der hun viser meg hertug­inne Anna Amalias bibliotek før vi vandrer videre mot Park an der Ilm, et enormt park­om­råde som omfatter blant annet Goethes sommerhus, Shake­speare-monu­mentet og ruinen etter Tempel­her­ren­haus før vi krysser hoved­gaten Belve­dere Allé til Bauhaus Univer­sitet. Vi stikker inn i her og titter på trap­pene og utsmyk­ningen.

Bauhaus Universitets hovedbygning. Foto: © ReisDit.no

Bauhaus Univer­si­tets hoved­byg­ning. Foto: © ReisDit.no

Herfra går turen til Histo­rischer Friedhof – den histo­riske grav­lunden, der hver familie utformet sine grav­mæler langs ytter­muren. Meget spesielt. Her ligger også mauso­leet til hertug Ernst August den II. og det russisk-orto­dokse kapellet til hertug­inne Anna Amalie vegg i vegg. Disse to hadde enorm betyd­ning for utvik­lingen av Weimars kulturliv og sto bak byens oppblomst­ring i siste del av 1700-tallet og første del av 1800-tallet.

Her hviler hertug Ernst August den II. og hertuginne Anna Amalie. Foto: © ReisDit.no

Her hviler hertug Ernst August den II. og hertug­inne Anna Amalie. Foto: © ReisDit.no

Nå går vi ned mot sentrum og passerer Goethes hjem på veien før vi svinger inn i gåga­tene ved Schil­lers hjem. Her er det tett i tett med uteser­vinger i et ualmin­nelig hyggelig og livlig bymiljø. Den berømte skulp­turen av Goethe og Schiller står her. Og bygningen der grunn­loven til Weimar-repub­likken ble skrevet i år 1919 befinner seg her.

Det er flere bilfrie soner i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Det er flere bilfrie soner i sentrum av Weimar. Foto: © ReisDit.no

Nå gjen­står bare bykirken St. Peter und Paul med sine flotte inte­ri­ører og den berømte Cranach-alter­tavlen. Og her har altså den godeste Martin Luther i egen person holdt prekener.

Stadtkirche St. Peter u. Paul, hvor Martin Luther har holdt flere prekener for rundt 500 år siden. Foto: © ReisDit.no

Stadt­kirche St. Peter u. Paul, hvor Martin Luther har holdt flere prekener for rundt 500 år siden. Foto: © ReisDit.no

Vi tar også med oss Kirms-Krakow-Haus, et typisk borgerhus fra senmid­del­al­deren med sval­ganger, urte­hage og en tids­ty­pisk brønn på gårds­plassen.

Kirms-Krakow-Haus med brønnen på gårdsplassen. Foto: © ReisDit.no

Kirms-Krakow-Haus med brønnen på gårds­plassen. Foto: © ReisDit.no

Vi takker for oss og to under­hol­dende timer, og jeg vandrer mot hotellet der jeg parkerte Harley’en. Den står der den skal, jeg fyrer jernet og drar til Erfurt. Under­veis kommer jeg til et skilt med Umlei­tung (Omkjø­ring) – det handler om veiar­bei­dene på lande­veien, skjønner jeg. Ti minutter etterpå kjører jeg nok en gang inn i Weimar, og det samme gjentar seg fire ganger til. Ett eneste Umlei­tung-skilt som sender deg i en bestemt retning og deretter nada. Jeg blir forbanna og kjører inn på første bensin­sta­sjon, kjøper en flaske vann og forteller damen bak disken at jeg er norsk, at jeg vil til Erfurt, at jeg følger Umlei­tung-skiltet og at jeg er i Weimar for sjette gang i dag. Hun rister på hodet, peker og sier: Kjør i den retningen og følg skiltet til Fran­kurt – ta av fra Auto­bahn til Erfurt. Jeg takker, gjør som hun sier og en drøy halv­time senere parkerer jeg i parke­rings-kjel­leren til Hotel Am Kaisersaal.

Tilbake på Wenigermarkt i Erfurt. Foto: © ReisDit.no

Tilbake på Weni­ger­markt i Erfurt. Foto: © ReisDit.no

Det er tidlig kveld i Erfurt. Jeg bestemmer meg for å gå en kjapp runde i gamle­byen for å finne nye motiver. Broen blir gjen­stand for en ny runde og nye vinkler. Det pågår vedli­ke­holds­ar­beider ved funda­men­tene – broen ble for noen hundre år siden utvidet i bredden, noe som ble støttet opp av kraf­tige bjelker av eik.

Middag i elven - kanskje de serverer ekstra fersk ørret? Foto: © ReisDit.no

Middag i elven – kanskje de serverer ekstra fersk ørret? Foto: © ReisDit.no

Jeg snur ryggen til broen og ser nedover Gera – der er det riktig idyl­lisk med serve­rings­steder helt ute i elven. Derfra snuser jeg i side­gater og tar turer inn i kriker og kroker – til slutt ender jeg nok en gang opp ved Domplatz.

Folk koser seg i friluft mens skumringen faller på. Foto: © ReisDit.no

Folk koser seg i friluft mens skum­ringen faller på. Foto: © ReisDit.no

Det er fort­satt folk­somt på uteser­ve­rin­gene langs Domplatz. Her er det et variert tilbud blant en mengde restau­ranter og kafeer.

Det begynner å skumre og de to kirkene på Domberg frem­trer i nytt lys.

Skumringstime ved Domplatz - til høyre på plassen lå det for to hundre år siden en egen bydel. Synd at den ikke ble gjenoppbygd. Foto: © ReisDit.no

Skum­rings­time ved Domplatz – til høyre på plassen lå det for to hundre år siden en egen bydel. Synd at den ikke ble gjen­opp­bygd. Foto: © ReisDit.no

Etter en halv time til er det helt mørkt, og belys­ningen på og rundt de to kirkene skaper et inter­es­sant og mektig motiv. Jeg kan ikke noe for det, men dette synet har festet seg for godt hos meg.

For et syn! Foto: © ReisDit.no

For et syn! Foto: © ReisDit.no

Jeg har bestemt meg for å spise på PlanB. Når jeg stiller meg foran disken, ser mannen ved tappe­kranen på meg og sier: ”Dunkel Weiss­bier?” Jeg nikker impo­nert. Spiser gjør jeg for en rimelig penge og alt er fryd og gammen helt til en kar slår på TV’en på veggen over meg. Det er fotball­kamp. Lagene er Tysk­land og Norge. Jeg flytter meg for å se kampen. Det starter ille, blir verre og slutter med total­slakt 7–0. Det er noe av det mest pinlige jeg noen sinne har opplevd. Tysk latter og entu­si­as­tiske brøl svir mer og mer jo lenger ut i kampen vi kommer. Jeg tar meg i å rødme der jeg sitter. Og jeg er jo ikke engang inter­es­sert i fotball! Makan. Jeg trøster meg med en øl, men skammen vil ikke slippe. Det like greit å tusle hjem­over, selv om det ikke er sent. Det er underlig å gå over den nesten folke­tomme Krämer­brücke i kvelds­mørket.

På vei ut av "tunnellen" under kirken - Krämerbrücke i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no

På vei ut av «tunnellen» under kirken – Krämer­brücke i bakgrunnen. Foto: © ReisDit.no

I morgen skal jeg videre til Witten­berg, byen der Martin Luther i år 1517 slo opp sine teser på kirke­døren.

Farvel Krämerbrücke og vakre, åpne og hyggelige Erfurt. Takk for denne gangen! Foto: © ReisDit.no

Farvel Krämer­brücke og vakre, åpne og hygge­lige Erfurt. Takk for denne gangen! Foto: © ReisDit.no

God natt, Erfurt – en av de fineste byene på hele turen. Håper jeg får mulighet til å komme tilbake.