Mykene er i dag restene av et citadell, en befestet by, som befinner seg nord på halvøya Peloponnes. Mykene var et maktsenter i bronsealderens Hellas, og perioden fra midt i det 16. århundret til cirka år 1100 før vår tidsregning omtales historisk som mykensk tid. Mykene ligger på en klippeformasjon som er skapt for formålet – å bygge en by som er lett å forsvare, og som tåler lang tids beleiring.

Mer om Mykene

Fest­nings­ver­kene på Mykene ble opprin­nelig bygget fra midt i det 16. århundre før vår tids­reg­ning, altså rundt år 1550 – til cirka år 1200 før Kristus. På 1200-tallet ble forsvars­an­leg­gene kraftig forsterket med såkalt kyklo­piske murer, så kraf­tige at antik­kens grekere mente at bare kykloper (enøyde kjemper) kunne ha utført arbeidet. Man antar at disse forsterk­nin­gene skyldes økende uro og ødeleg­gelser av makt­sentre rundt den østlige delen av Middel­havet – en skjebne som også rammet mykenske byer og Mykene selv rundt år 1100. Myke­nerne la under seg store deler av det østlige middel­havs­om­rådet, blant annet det mino­iske Kreta, Pele­ponnes og Argos, og grunnla kolo­nier i det østlige Egeer­havet, blant annet på Chios, Rhodos og deler av fast­landet tilhø­rende Ahiyawa, som man tror er det hitit­tiske navnet på Achaia – akai­enes land i dagens sørvest-Tyrkia. Som du kanskje husker fra stor­filmen Troja, så opptrer brød­rene Agamemnon som Mykenes konge og Menelaos som høvding. Den vakre Helen, som Hellas er oppkalt etter, er Menelaos kone, som lar seg bort­føre av kong Priamos av Trojas ene sønn Paris. Akhillevs er den unge helten fra Mykene, som har ett ønske; å bli husket av etter­tiden som kriger.

Mykene, Løveporten, Peloponnes, Hellas

Den mer enn tre tusen år gamle Løve­porten i murene rundt olti­dens citadell Mykene gjør inntrykk

Mykenes sammenbrudd – The Sea Peoples

Man vet ikke hvem som sto for ødeleg­gel­sene og hvorfor, men The Sea Peoples – et forbund av ikke-indo­euro­peisk talende sjøfa­rende stammer, som blant annet angrep Egypt under Ramses II cirka år 1180 – er nevnt som en teori for uroen i over­gangen fra bronse­alder til jern­alder. Navn som Ekwesh, Lukka, Teresh, Peleset, Sherden, Shek­lesh er nevnt i flere egyp­tiske inskrip­sjoner. Det er speku­lert på om disse står for Akaier, Lykiere eller Libyere, Tyrrhe­nere, Philis­ti­nere (senere Pale­sti­nere), Sardi­nere og Sici­lia­nere (i samme rekke­følge). Korre­spon­danse mellom Egypt, bystaten Ugarit og Hittene nevner sjøfa­rende krigere som angriper etter “hit-and-run”-metoden, og som forår­saker, død, ødeleg­gelser og kaos. Herodotus nevner Tyrrhe­nerne som en av de før-greske Pelas­giske stam­mene, og hevder at disse utvandret til Italia og grunnla Etruria, som det nye hjem­landet til etrus­kerne.

Det mykenske riket

Mykene var en stor­makt i siste del av bronse­al­deren. Deres ganske høyt utvik­lede mate­ri­elle kultur intro­du­seres i Mykene om lag år 1550 før Kristus, blant annet ved nye måter å grav­legge mennesker på – i såkalte shaft-graves – et rundt grav­kammer som man har tilgang til i en skrå­nende rett gang ned i bakken eller inn i åssider. Atreus grav­kammer er et prakt­ek­sempel på dette. Se foto. Merk deg at hvelvet ikke er ekte, men tilhugd av vann­rette meis­lede rektan­gu­lære steiner som er lagt i sirkel i lag på lag oppover, slik at de etter hvert kunne formes som et hvelv. Det er dem som speku­lerer på om myke­nernes immi­gra­sjon til Helles kan settes i forbin­delse med de frem­mede hers­kerne Hyksos i Egypt, som forsvinner ut av egyp­tisk historie omtrent på denne tiden. Myke­nerne snakket indo­euro­peisk gresk, noe vi vet fra små leir­tavler skrevet i Linear B- et “alfabet” som omfatter cirka 90 ensta­vel­ses­lyder. Det tidli­gere mino­iske Linear A fra “palass-samfun­nene” på Kreta, er derimot ikke indo-euro­pe­iske. Mykene drev innled­ningsvis handel med det mino­iske konge­riket, men erobret etter hvert øya og satte stopp for en stor kultur.

Mykene, Agamemnons gullmaske, Peleponnes, Hellas

Mykene – den såkalte «Agamem­nons maske» ble funnet her. Men Agamemnon selv ble født 2–300 år etter at denne ble lagd

Mer om Mykene

Mykene er abso­lutt verd et besøk, ikke minst på grunn av det flotte museet som ligger ved foten av citadellet. Det er en spesiell følelse når du entrer den majes­te­tiske Løve­porten. Når du kommer opp på platået der palasset lå, har du en fantas­tisk utsikt over slet­tene nedenfor. Innenfor murene finnes det en brønn med naturlig vann­kilde, noe som natur­ligvis var av stor stra­te­gisk betyd­ning. Mykene kunne dermed utstå lang­va­rige belei­ringer. Innenfor Løve­porten finner du et par grav­sirkler, som viste seg å inne­holde gull­masker og andre pryd­gjen­stander av gull, da gravene ble under­søkt i år 1876. Meste­parten av disse skat­tene er på det nasjo­nale arkeo­lo­giske museet i Athen. Museet ved Mykene har imid­lertid en meget inter­es­sant samling med mykenske gjen­stander fra tiden før ødeleg­gel­sene. Mannen som oppdaget og gravde ut Mykene, het Hein­rich Schlie­mann, den samme som fant Troja, Tiryns og Orcho­menus. Schlie­mann hadde klok­kertro på at Homers beskri­velser i Iliaden og Odyseen var basert på faktisk hendelser og fikk rett. I dag er det kun rester etter bebyg­gelsen på Mykene. Men murene og Løve­porten står ennå, etter mer enn 3500 år.

Løveporten, Mykene, Pelponnes, Hellas

Løve­porten har som motiv to løver som lener seg mot en dorisk type søyle – dess­verre er løvene hals­hugd

Mykene, Atreus' skatt, Peloponnes, Hellas

Den såkalte Atreus’ skatt ligger på nedsiden av oldtids­byen Mykene, utenfor bymu­rene

Mykene, Kyklopisk steinmur, Peloponnes, Hellas

Kyklo­pisk stein­set­ting – store steiner tilpasses hver­andre på milli­me­teren

Mykene, gravsirkel A, Peloponnes, Hellas

Fra Mykenes grav­felt med litt av grav­sirkel A til høyre

Mykene, Peloponnes, Hellas

En portal i citadellet er heller ikke lagd av smågutter