San Sebastian

 

Litt om San Sebastián

San Sebas­tián er en nesten uvir­kelig vakker by, der den ligger midt mellom to lange skjell­for­mede bade­strender. Skaper­verket synes å ha vært i det lekne hjørnet, for midt mellom stren­dene ligger et lite skog­dekt fjell litt ut i havet, Monte Urgull, i tillegg til ditto høyde­drag på hver ytter­side av stren­dene. Bukten på vest­siden heter Bahia de la Concha (La Concha betyr skjellet) og midt i denne ligger en vakker liten grønn­kledd øy, Isla de Santa Clara som en liten bonus i natur­skjønn­he­tens skattkammer.

Pano­rama over San Sebas­tián og den vakre bukten Bahia de la Concha med øya Isla de Santa Clara. Foto: © Turismo San Sebastián.

Denne bukten har to strender, Playa de la Concha, nærmest sentrum av San Sebas­tián, og en mindre strand bortenfor Palacia Miramar, nemlig Playa do Ondar­reta, som regnes som mer eksklusiv. På østsiden av elven Urumea, som deler San Sebas­tián og renner ut øst for Monte Urgull, ligger surfernes paradis, stranden Playa de la Zurriola. Ved denne stranden ligger også det nye moderne kongress- og konfe­ranse­sen­teret Kursaal i ganske heftig arki­tektur. Playa de la Concha er den mest popu­lære og besøkte stranden. San Sebas­tián er kjent som et gour­met­pa­radis, og mange reiser hit for å oppleve de beste restau­ran­tene og de mange pintxo-barene, som byr på utsøkt mat og drikke.

San Sebas­tián har oppar­beidet seg en unik status som gourmet-desti­na­sjon. Foto: © Turismo San Sebastián.

 

En elegant ferieby og sommerresidens for kongehuset

San Sebas­tián er en meget elegant by med mye stor­slått arki­tektur fra forrige århundre­skifte. Byen er velre­gu­lert med kvad­ra­tisk byplan og brede gater. Rundt kate­dralen fra 1953 i nygo­tisk stil er det gene­røse fotgjen­ger­soner. San Sebas­tián bærer preg av velstand og stor­slått arki­tektur. Byen var nemlig fast sommer­de­sti­na­sjon for konge­fa­mi­lien og adelen i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke ut på 1900-tallet. Resul­tatet er et bysen­trum med gjen­nom­ført nyklas­si­sis­tisk og histo­risk arki­tektur, med park­an­legg og alt annet forskjøn­nende som skulle til for å skape en perfekt ramme for konge­huset, adelen og over­klassen. San Sebas­tián ble og forble lenge en leke­grind for de bemid­lede, noe som helt klart er kommet byen og etter­tiden til gode. Det ble blant annet bygd et stort og stil­fullt kasino i år 1887.

San Sebas­tian er en grønn og vakker by vendt mot havet.

Greit å vite om Baskerland og San Sebastián

San Sebas­tián er en del av den selv­styrte regionen Basker­land og befolk­ningen her er baskere. Til daglig snakker man baskisk, et urgam­melt isolert språk som er helt unikt, og ikke beslektet med noen andre språk i verden. Baskerne er som kjent meget stolte av sin egen kultur, og mange anser seg knapt som spanske. På baskisk heter San Sebas­tián Donostia, og regionen Gipuzkoa.

Her ser du noe av hemme­lig­heten bak San Sebas­tiáns suksess som bade­fe­rieby. Playa de la Concha ender ved gamle­byen under Mont Ugull. Foto: © Turismo San Sebastián.

Regionen er velstå­ende og innbyg­gerne kjent for å være flit­tige og hardt arbei­dende. Det er like greit å droppe poli­tiske saker som tema for even­tu­elle samtaler med lokal­be­folk­ningen. Bare det å komme i kontakt med baskere, kan være vans­kelig nok – et trekk ved folk her synes å være en viss reser­verthet, som kan oppleves som sjenanse. Servi­tører og barbe­tje­ning er som regel riktig muntre og imøte­kom­mende. San Sebas­tián er regio­nens hovedstad.

I San Sebas­tián er folk ute – ikke inne. Foto: © Turismo San Sebastián.

Litt om San Sebastiáns gamleby – Parte Vieja eller Alde Zaharra

Den histo­riske bydelen ligger ytterst oppunder høyden Monte Urgull – mellom Baiha de la Concha, den største bukten, og eleven Rio Urumea. Gamle­byen har flere navn – den kalles både Alde Zaharra, Parta Vieja og Parte Zaharra og består av en mengde smale smug og bilfrie smågater hvor det kryr av barer, kafeer og restau­ranter. Her myldrer det av mennesker på tur i pintxobar-løypen, her er stem­ning munter og ofte party­fak­toren høy. Det kan bli meget livlig i Parte Vieja utover kvelden og natten. Midt i denne bydelen ligger den flotte plassen Plaza de Consti­tu­tion, hvor det finnes flere restau­ranter med uten­dørs serve­ring. Mer om byens gourmet-tilbud i eget avsnitt.

I San Sebas­tiáns gamleby kryr det av pintxo-barer og andre serve­rings­steder. Foto: © Turismo San Sebastián.

Mer om gamlebyen

Gamle­byen i San Sebas­tián var omgitt av en bymur frem til år 1863, da denne ble revet for å gi plass til den nye byen. Meste­parten av gamle­byen ble den 31. august år 1813 plyndret og brent ned til grunnen av engelske og portu­gi­siske styrker under krigen mot Napo­leon, som hadde erobret store deler av den iberiske halvøya. Den eneste delen av byen som kom helskinnet gjennom ødeleg­gel­sene, var gaten inntil høyden Monte Urgull, hvor kirkene Santa Maria og St Vicente ligger.

Gamle­byen Parte Vieja er frem­deles delt i to menig­heter – den ene med etter­kom­mere av gascog­nere. Foto: © Turismo San Sebastián.

Gamle­byen er for øvrig frem­deles delt i to sogn eller menig­heter, som tilhører hver av disse kirkene. De som tilhørte Santa Maria ble etter­hvert kalt “jose­ma­rit­arras» eller «joxe­ma­rit­arrak», mens den andre menig­heten gikk under navnet «koxkeros» eller «koxke­roak» – de sist nevnte bestod frem til 1700-tallet hoved­sa­kelig av etter­kom­mere etter franske innvand­rere fra Gascogne. Dette høres kanskje bare sprøtt ut for oss som ser byen utenfra, men her holdes tradi­sjoner i hevd. Mer om disse under­lige beteg­nel­sene under beskri­velsen av kirkene lenger ned. De fleste bygnin­gene i gamle­byen ble oppført på 1800-tallet etter ødeleg­gel­sene i år 1813, takket være godt felles­skap og en enorm innsats av gamle­byens beboere.

Balkon­gene på de farge­rike bygnin­gene rundt Plaza de la Consti­tu­tión er numme­rerte, fra den gang plassen var i bruk til tyre­fek­ting. Foto: © Turismo San Sebastián.

Plaza de la Constitutión – gamlebyens hjerte

Plaza de la Consti­tu­tión ligger i hjertet av gamle­byen. Hoved­byg­ningen ved plassen ble benyttet som rådhus frem til 1940-årene. Legg merke til at balkon­gene på de farge­rike bygnin­gene rundt plassen er numme­rerte – det ble de den gang plassen var i bruk til tyre­fek­ting. I dag er Plaza de la Consti­tu­tión en travel møte­plass for byens befolk­ning og besø­kende med blant annet uteser­ve­ringer. Plassen brukes også til konserter, festi­valer og til ulike arran­ge­menter. Gamle­byen er for øvrig tett­pakket med ulike serve­rings­steder, som poppet opp etter at Franco-dikta­turet tok slutt. De mange barene er adskillig mer popu­lære blant ungdom og turister enn blant gamle­byens beboere. Det er imid­lertid en yndet akti­vitet å unne seg en utvidet barrunde i gamle­byen, med både fast og flytende føde; et glass Txakolí vin og en pintxo, en lokal tapas.

Restau­rant Arzak satte stan­darden her alle­rede i år 1989 med 3 stjerner i Guide Michelin. Foto: © Turismo San Sebastián.

San Sebastián som gourmet-destinasjon

Mat gene­relt er ikke noe man tar lett på i Basker­land, og i særde­leshet ikke i San Sebas­tián. Det er vanlig at menn er med i matklubber, hvor man lager mat sammen og avholder gourmet-aftener hjemme hos hver­andre. Denne hold­ningen til mat gjen­speiles også i byens restau­ranter. Tilbudet av fersk sjømat er mildt sagt første­klasses, og en av forut­set­nin­gene for byens gour­met­s­tatus. En annen avgjø­rende faktor for byens ry, er restau­ranten Arzak, drevet av Juan Mari Arzak, som har hatt tre Michelin-stjerner siden 1989. Men én ting er Michelin-restau­ran­tene – en helt annen sak er pintxo-barene, som også er blitt sterkt påvirket av San Sebas­tiáns høye Michelin-faktor. Pintxo er baskisk fingermat – litt som tapas – mini­por­sjoner i form av småbiter, tilbe­redt av utsøkte råvarer med kombi­na­sjoner av ingre­di­enser og smaker som man knapt kan fore­stille seg.

Casa Vergara er en av gamle­byens popu­lære pintxo-barer og restau­ranter. Inne­haver Álvaro Manso og chef Vera María Cruz da Silva. Foto: © Casa Vergara.

 

Litt om de mange Pintxo-barene

San Sebas­tián skal ha nesten 200 pintxo-barer – en god del av dem ligger i gamle­byen. På disse barene er det visse kjøre­regler, som er smarte å huske. Betje­ningen bak disken synes det er greit om du forsyner deg med flere godbiter fra disken og legger dem på en tallerken, som de rekker deg. De fast­bo­ende med lokal kunn­skap tar konse­kvent én og én bit, som de tar seg god tid til å nyte – og avslår tallerken.

Varme pintxos bestiller du – de står oppført på tavlen. Foto: © Turismo San Sebastián.

Varme pintxos bestilles normalt fra en tavle på veggen. Litt av poenget er da også å nyte én bit på én bar sammen med et glass øl, cider, vann eller vin, og så betale og gå videre i lysløypa. Det har fra gammelt av vært slik at man forteller hva man har spist når man går, og mange av de eldste pintxo-barene holder frem­deles på dette tillits-prinsippet.

Txakolí – en lokal lett hvitvin

Txakolí er en ung, fruktig hvitvin med moderat alko­hol­inn­hold (9.5º-11.5º) og blek gul farge. Vinen har en intens aroma av citrus, urter og blomster – frisk, syrlig og lett­drukket. Du får den servert kjøle­skaps­kald, og den helles med stor høyde fra flasken, slik at den nærmest plasker ned i glasset, noe som frigjør smaker. Denne vinen ble opprin­nelig produ­sert lokalt på bonde­går­dene, og doku­menter viser at Txakolí var handels­vare alle­rede tidlig på 1500-tallet, kanskje også tidli­gere enn det. Druene høstes sent i september eller tidlig i oktober når balansen mellom syre og sukker er perfekt. Txakolí smaker nydelig til matretter av fisk og skalldyr og bør prøves sammen med en lokal spesia­litet, som består av salt ansjos og hvit tunfisk i olje.

Ekte fiskere om bord i ekte fiske­båter sørger for fersk fisk til San Sebas­tians utsøkte restau­ranter hver dag.

En liten havneby i byen

Lengst ut mot bukten, i forlen­gelsen av Playa de Concha, finner du en fargerik rekke med toeta­sjers hus oppunder Monte Urgull. Her beskytter en kraftig molo to adskilte bassenger for henholdsvis fisker­båter og lyst­båter. Hit kommer også besø­kende fartøyer for å finne ly for hard vær. Det skjer mye i denne mari­time delen av San Sebas­tián, og rundt disse bassen­gene er det oppstått en egen liten bydel med restau­ranter, barer og uteser­ve­ringer. Frem til år 1924 var hele Mont Ugull, inklu­sive denne lille havnen, mili­tært område. Her finnes også et flott akva­rium, åpent for publikum. På Monte Urgull er det i dag et museum hvor du kan se hvordan denne fest­ningen i sin tid fungerte.

Fra inte­ri­ø­rene i San Vicente, bygd i gotisk stil på 1500-tallet. Foto: © Turismo San Sebastián.

Byens gamle kirker – San Vicente

Kirken San Vicente er byens eldste, oppført i gotisk stil på begyn­nelsen av 1500-tallet. Inte­ri­øret omfatter en alter­tavle i romansk stil fra slutten av 1500-tallet, skåret og malt av Ambrosio de Bengoechea og Juan de Iriarte. Kirken har vakre glass­ma­le­rier. Folk som er døpt i denne kirken kalles «koxkeros» eller «koxke­roak» etter stei­nene som stikker ut fra kirke­veg­gene. Koxk betyr stein på baskisk.

Basilica de Santa María

Basi­lica de Santa María er en impo­ne­rende barokk-kirke fra 1700-tallet, som ligger i enden av en av gamle­byens trav­leste gågater, Calle Mayor. Vest­fa­saden er flan­kert av kraf­tige tårn og over­dådig orna­men­tert med en flott deko­rert portal. Øverst på fasaden er en skulptur av martyren San Sebas­tián i en kraftig nisje. Basi­li­kaen er bygd mellom 1743 og 1774 på grunn­muren til en tidli­gere kirke. Folk som er døpt i denne kirken kalles “jose­ma­rit­arras» eller «joxe­ma­rit­arrak”, som betyr «de som tilhører Jesus og Maria».

Middel­al­der­klos­teret San Telmo huser i dag san Sebas­tiáns flotte histo­riske bymu­seum. Foto: © Turismo San Sebastián.

Museo San Telmo

I den andre enden av gamle­byen finner du Museo San Telmo, som holder til i et tidli­gere domi­ni­ka­ner­kloster fra 1500-tallet av samme navn. Bygningen omfatter en flott gotisk klos­ter­gang rundt en hage, og en gammel kirke som er vel verdt et besøk. Museet huser samlinger av gjen­stander fra byens historie gjennom århundrene.

San Sebas­tián sett fra øst – det hyper­mo­derne kongres­sen­teret Kursaal synes godt. Foto: © Turismo San Sebastián.

Litt om San Sebastiáns tidlige historie

Det er funnet rester etter stein­al­der­men­nesker fra så langt tilbake som 22–24.000 år. Under romer­tiden lå det en romersk by, Oiasso (Irun), cirka 10 kilo­meter unna. I år 1014 ble klos­teret San Sebas­tián etab­lert her, etter alt å dømme vest for palasset Miramar ved Baiha de la Conches. I år 1181 fikk byen handels­ret­tig­heter av kongen av Pamp­lona, mens San Sebas­tián i år 1200 ble erobret av Castillia. Alle­rede på denne tiden fikk den vesle byen sine første innvand­rere fra Gascogne og Bayonne i Frank­rike. Disse innvand­rerne med franske røtter fikk stor innfly­telse på byen i mange hundre år. Den særegne Casgogne-dialekten ble prak­ti­sert i San Sebas­tián helt frem til 1800-tallet. I år 1265 ble byen erobret av Navarra, og styrte i det store og hele klar av kriger og elen­dighet frem til år 1489, da byen brant ned til grunnen. Nå ble den gjen­opp­bygd i stein, og omsluttet av en bymur.

Gamle­byen avbildet midt på 1500-tallet av den tyske kunst­neren Georg Braun. Kilde: Wikipedia.

Mer om San Sebastiáns historie

Belig­gen­heten nær grensen til Frank­rike medførte at San Sebas­tián etter­hvert ble involvert i kriger, både på 1500- og 1600-tallet. Byen var i tillegg under fransk herre­dømme i 200 år, mellom 1521 og 1721. I år 1728 ble handels­fir­maet «Real Compañía Guipuz­coana de Caracas» stiftet, for å drive handel med den nye verden, det vil si Sør- og Nord-Amerika. San Sebas­tiáns belig­genhet tilsier både handel og sjøfart, og nå ble byen en viktig import­havn for over­sjø­iske varer i tillegg til eksport av varer fra hele Nord-Spania. Dette medførte et kraftig økono­misk oppsving for San Sebas­tián, som varte hele århundret frem til begyn­nelsen av 1800-tallet.

Napoleonskrig og katastrofe

Nå var Napo­leon på hærtog over hele Europa og vel så det. Kort fortalt erobret Napo­leons styrker byen i år 1808, og holdt den til år 1813, da engelske og portu­gi­siske styrker beleiret byen i flere uker. San Sebas­tián var godt befestet og hadde natur­gitte forhold på sin side. Imid­lertid ble over­makten for stor, og den 31. august 1813 skjedde det kata­stro­fale – britiske og portu­gi­siske tropper brøt inn i byen, plyndret den og brant den prak­tisk talt ned til grunnen. En medvir­kende årsak til plynd­ringen og ødeleg­gel­sene skal ha vært at solda­tene oppdaget store lagre av vin og brennevin, som ble oppbe­vart hos handels­hu­sene i gamle­byen. Etter hvert som det engelske og portu­gi­siske befalet mistet kontrollen, tiltok plynd­ringen og rampo­ne­ringen av den gamle San Sebas­tián. Kun kirkene og bygnin­gene innerst oppunder Monte Urgull kom helskinnet gjennom denne natten.

San Sebas­tian i første halvdel av 1800-tallet. Kilde: Wikipedia.

San Sebastián – en helt ny by bygges

Etter at bymuren ble revet i år 1836 opplevde San Sebas­tián en ganske formi­dabel ekspan­sjon. Arki­tek­tene Jose Goicoa og Ramon Cortazar planla en moderne by i nyklas­si­sis­tisk pari­sisk stil, og elegante bygninger som Miramar-palasset ble oppført, samtidig som man bygde strand-prome­naden langs Bahia de la Concha. Biar­ritz rett over grensen til Frank­rike, hvor den engelske over­klassen på 18- og 1900-tallet hadde sin leke­grind, har nok også vært en viktig inspi­ra­sjon. San Sebas­tián ble valgt av det spanske konge­huset som deres sommer­re­si­dens, og med dem fulgte adelen og over­klassen – og etter dem igjen, diplo­ma­tiet. Denne tiden formet San Sebas­tián for frem­tiden, selv om den langt fra skulle bli problemfri.

I 1920-årene ble Rio Urumea gravd ut og kana­li­sert. Foto: © Turismo San Sebastián.

Den første Verdenskrig og Belle Epoque.

San Sebas­tián utviklet seg etter­hvert til en full­blods bade­fe­rieby, og etter utbruddet av den første verdens­krigen i 1914 ble San Sebas­tián tilflukts­sted for en rekke inter­na­sjo­nale nobi­li­teter, som den russiske Tsar-fami­lien, Mata Hari, Leon Trotsky og kompo­nisten Maurice Ravel. Etter krigen ble det oppført en rekke lyse og elegante bygninger under den såkalte Belle Epoque, som vi kjenner igjen fra Nice og Cannes. I peri­oden 1924 til 1926 ble elven Urumea gravd ut og kana­li­sert, slik at bebyg­gelsen ble mer konsen­trert, slik den er i dag. I dag er San Sebas­tián blitt en ytterst attraktiv ferie­de­sti­na­sjon, ikke minst på grunn av sin rela­tivt ferske status som gour­met­senter. Ingen annen by skal ha så mange Michelin-stjerner pr innbygger som San Sebastián.

Kampen mot fascismen

I 1923 kom dikta­toren Primo de Rivera til makten, noe som skulle innlede en lang ulyk­kelig tid for hele Spania under fascis­mens åk. Friheten ble kraftig innskrenket og byen mistet sin posi­sjon som inter­na­sjo­nalt forlys­tel­ses­sted. Eksem­pelvis ble spill forbudt, og kasi­noet stengt i 1924 og omgjort til byens rådhus. San Sebas­tián skulle også spille en viktig rolle som en repub­li­kansk del av Nord-Spania mellom 1930 og 1936 i opprøret mot fascis­tene, som etter hvert ble slått ned. Fattigdom og nød førte til sosial uro og borger­krig 1936–39, da general Franco kom til makten. Først etter hans død i 1975 ble Spania et demo­krati. Baskerne har siden kjempet en til tider svært blodig kamp for selv­sten­dighet. De siste årene har den baskiske sepa­ra­tist­be­ve­gelsen ikke utført volde­lige handlinger.

I dag er San Sebas­tián en ytterst attraktiv ferie­de­sti­na­sjon, ikke minst på grunn av sin rela­tivt ferske status som gour­met­senter. Ingen annen by skal ha så mange Michelin-stjerner pr innbygger som San Sebas­tián. San Sebas­tián Inter­na­tional Film Festival har også bidratt til å sette byen på kultur-kartet internasjonalt.