Aachen

Mer om Aachen

Aachens histo­riske bydel er orien­tert rundt Kaiserp­falz og Karls­platz. Smug og smale gater, omgitt av til dels svært gammel bebyg­gelse, leder i frem til Markt­platz med rådhuset og domkirken St. Marien med Pfal­z­ka­pelle som nærmeste naboer. Her vil du finne en mengde småbu­tikker med alt fra bruks­kunst til suve­nirer, i tillegg til flere kafeer, kneiper, restau­ranter og uteser­ve­ringer. Gamle­byen i Aachen er både livlig og trivelig med flere pitto­reske smug, hvor man lett kan føle seg hensatt til tidli­gere århundrer. Du vil komme over flere bygninger fra middel­al­deren når du rusler rundt her.

Den store Karls­platz har rådhuset og Dom med Pfal­z­ka­pelle i hver ende. Karls­platz er også omgitt av flere småplasser med uteser­ve­ringer hvor mange slår seg ned for å nyte omgi­vel­sene og en forfrisk­ning. Aachen er en univer­si­tetsby med mer enn 45 tusen studenter. Det betyr at gjen­nom­snitts­al­deren på befolk­ningen er lav og at byen har et livlig uteliv med mange rime­lige serve­rings­steder. I Aachen finnes for øvrig utesteder for en hver smak og lommebok, og mange av dem befinner seg i gamle­byen. I sommer­se­songen utnyttes de mange plas­sene i gamle­byen til fulle med uten­dørs serve­ringer. Aachen har også et popu­lært casino.

Aachen – en nøkkel til å forstå Europas utvikling i middelalderen

Til tross for sin histo­riske og arki­tek­to­niske betyd­ning for frem­veksten av det vest­lige Europa, er ikke Aachen av de aller mest besøkte kultur­byene i Europa. For å få fullt utbytte av denne fine byen, anbe­faler vi at du setter av et par dager. Du bør få med deg Karl­sp­falz med Pfal­z­ka­pelle, domkirken og, ikke minst, Domschatz – Skatt­kam­meret. Altes Rathaus i den andre enden av Karls­platz, samt Suer­mondt-Ludwig-Museum med sin middel­al­der­kunst er også essen­si­elle for å forstå byens historie.

Aachen er siden romer­tiden kjent for sine varme kilder, og har i dag flere spa-anlegg. Aachen ligger rett ved grensen til både Belgia og Neder­land. Seks kilo­meter utenfor Aachen finner du for øvrig den vesle lands­byen Korne­limünster med et omfat­tende klos­ter­kom­pleks som omfatter museet Kunst aus Nord­rhein-West­falen, i tillegg til inter­es­sant histo­risk bebyggelse.

Kort om Aachen og Karl den Store

Aachen er på mange måter kimen til det nye Europa som skulle vokse frem i tidlig middel­alder etter Romer­ri­kets defi­ni­tive sammen­brudd i år 476. Karl den Store igang­satte et omfat­tende bygnings­pro­gram, som det frem­deles finnes rester av, som for eksempel i Aachen. Hans store forbilde var Roma, romersk arki­tektur og kunst. Mange kaller denne tiden under Karl den Store som Den lille renes­sansen ved siden av karo­linger-tiden med karo­lin­gisk kunst og arkitektur.

Aachens histo­riske senter ble kalt Det lille Roma, og er som nevnt orien­tert rundt Karl­z­plats, som er omgitt av bygninger og bygnings­rester etter keiser­pa­lasset til Karl den Store. Palass­kom­plekset besto av en kirke, mili­tær­for­leg­ninger, hoff­bo­liger og selve palasset med tronsal og bolig for keiseren i Granus­turm i den ene enden av dagens rådhus. Bygnin­gene var anlagt rundt en stor borg­gård. La oss se nærmere på Kaiserp­falz, bygning for bygning.

Kaiserpfalz – i hjertet av Aachens gamleby

Det aller første Kaiserp­falz i Aachen ble sann­syn­ligvis påbe­gynt i år 768 – det første året Karl den Store over­vin­tret her, etter at faren hans, kong Pippin den Lilles, døde samme år. Senere ble det igang­satt et større Kaiserp­falz-kompleks, hvor Karl den Stores ambi­sjoner skulle reali­seres. Dette ble oppført i peri­oden år 792 til år 805.

Kaiserp­falz bestod opprin­nelig av fire sammen­hen­gende bygninger på sørsiden av keiser­pa­lasset, slik du kan se på illust­ra­sjonen. Dagens rådhus er bygget på grunn­mu­rene og deler av det opprin­ne­lige keiser­pa­lasset, som inne­holdt den viktige Königs­halle eller Aula Regia – helt til venstre på illust­ra­sjonen. Det firkan­tede tårnet Granums­turm i rådhu­sets ene ende, som var boligen for keiseren og hans familie, er fra slutten av 700-tallet. Også rådhus­byg­nin­gens avrun­dede apside i den andre enden er delvis fra denne tiden.

Det opprin­ne­lige keiser­pa­lasset hadde to doble rund­buer på lang­si­dene, slik du kan på baksiden av dagens rådhus. Du kan få et bedre inntrykk av KaiserP­falz gjennom anima­sjonen på denne linken. Da dagens gotiske rådhus ble oppført i begyn­nelsen av 1300-tallet, lå den gamle Königs­halle stort sett i ruiner. Man bygde imid­lertid på den opprin­ne­lige grunn­muren til Königs­halle, noe som gjør at dagens gotiske bygning tilkjennegir mange av den opprin­ne­lige bygnin­gens hoved­trekk. Som du ser av fotoet nedenfor har rådhuset hatt to par langs­gå­ende hvelv, noe du også vil kjenne igjen på anima­sjonen. Innvendig er Aachens Rathaus – rådhuset – gjen­nom­ført gotisk i bygnings­kon­struk­sjonen, med flotte ribbe­hvelv båret av kraf­tige pilarer.

Mer om Kaiserpfalz

Fra keiser­pa­lasset ledet en over­bygd gang til retts­salen, som lå midt mellom Maria­kirken og palasset. Retts­byg­ningen utgjør, ved siden av de over­bygde passa­sjene, en del av bygnings­massen som omslutter borg­gården. Fra retts­salen ledet den over­bygde gangen videre til atriet foran det okton­go­nale er åtte­kan­tede Pfal­z­ka­pelle, slik du kan se på illust­ra­sjonen. Som du også kan se, er de to opprin­ne­lige rektan­gu­lære side­ka­pel­lene borte, mens skipet og koret i gotisk stil som ble bygget på 1300-tallet ligger i østlig retning, i 90 graders vinkel i forhold til de opprin­ne­lige side­ka­pel­lene. Det betyr at Pfal­z­ka­pelle, også kalt Pala­ti­ner­ka­pellet, utgjør en del av kirke­kom­plek­sets vest­verk, noe som satte stan­dard for samti­dige og senere kirke­bygg i middel­al­deren i Nord-Europa. Rett inntil det åtte­kan­tede Pfal­z­ka­pelle ble det oppført et firkantet tårn, som vest­fa­sade med hoved­portal til kapellet – noe som var helt nytt.

Vest­verket i kirkene ble i den tidlige middel­al­deren keise­rens og den verds­lige maktens domene. Kirkens vest­verk ble brukt til motta­kelse av gjester og, ikke minst, kroning av nye keisere. En gangbro fra fasade­tårnet direkte inn til tribunen med kronings­tronen gjorde at keiseren og hans gjester kunne bevege seg fritt, uten å måtte ta hensyn til de geist­lige. Karl den Store lot seg for øvrig krone av Paven i Roma, den første juledag år 800. Aachen skulle bli kronings­byen for tysk-romerske keisere i nesten 600 år frem­over, fra Otto den I. i år 932 til år 1531, da keiser Ferdi­nand den I. satt på den samme primi­tive stein­tronen, som har stått her siden 800-tallet, som frem­deles er å se i Pfal­z­ka­pelle ved dagens domkirke.

Pfalzkapelle – den keiserlige romerske orden

Opprin­nelig var kapellet plan­lagt å bli Karl den Stores mauso­leum, men det ble isteden bestemt at den skulle tjene som kronings­ka­pell for de «Hellige romerske keisere». Bygnings­kom­plekset Kaiserp­falz var en del av Karl den Stores store prosjekt, kall det gjerne kongs­tanke, RENOVATI ROMANI IMPERII – gjen­opp­ret­telsen av Det romerske impe­riet – keiserdømmet.

Pfal­z­ka­pelle har et åpen­bart forbilde i kirken San Vitale i Ravenna, som er bygd i bysan­tinsk stil, og ble påbe­gynt i år 786, som en del av Mari­en­kirche. (Se Ravenna-guiden) Den okto­go­nale formen med sentral­kuppel, og kolon­nader i to etasjer som bærer kuppelen er lett å gjen­kjenne. Sentral­planen i kapellet er en regel­messig åtte­kant, som krones av et åtte­delt klos­ter­hvelv, prakt­fullt deko­rert på bysan­tinsk maner. På grunn­planet er det åtte kraf­tige pilarer med tofar­gede romanske buer mellom, som bærer gesimsen og det sirku­lære side­skipet eller tribune­gulvet i andre etasje.

Herfra strekker det seg åtte høye pilarer videre fra pila­rene på grunn­planet med repe­terte tofar­gede romanske buer – vesent­lige høyere enn dem i første etasje, noe som bidrar til bygnin­gens eleva­sjon og stor­slåtte inntrykk. Pfal­z­ka­pelle var i århundrer den høyeste bygningen i Vest-Europa og ble innviet av pave Leo den III. i år 805, samme mann som kronet Karl den Store til keiser i år 800 i Roma. Det er verd å merke seg at Karl den Store valgte Aachen til hoved­stad i sitt rike, selv om dette også omfattet Roma og meste­parten av Italia for øvrig.

Mer om Pfalzkapelle

Resul­tatet er et elegant, luftig og impo­ne­rende høyt midtrom, omgitt av galle­rier eller tribuner i andre etasje. Det er satt inn 32 antikke søyler i rød marmor i to etasjer i de åtte tribune­åp­nin­gene, som vender mot midt­rommet. Søylene ble hentet fra Ravenna og Roma, og inngår som en naturlig del av Karl den Stores prosjekt – forbin­delsen til Romer­riket er synlig­gjort og bekreftet, også her. I tribune­åp­nin­gene er det bronse­gitter fra Karl den Stores tid. Tribunen inne­holder Fran­ker­ri­kets kronings­trone fra Karl den Stores tid, hvor de neste 31 keiserne ble kronet gjennom nesten 600 år.

Tronen er primitiv, satt sammen av fire marmor­plater fra antikken, som er festet med bronse­klammer. De seks trin­nene opp til tronen er hugd ut i en marmor­søyle fra antikken. Midt i rommet henger en enorm lyse­krone i bronse, bestilt av Frede­rick Barba­rossa, som et minne om Karl den Stores kano­ni­se­ring i år 1165. Samtidig ble Aachen erklært fristat og hoved­stad i den Hellige Tysk-Romerske keiser­riket og gitt rett til å arran­gere markeder og prege mynter.

Aachens museer

Domschatzkammer – Pfalzkapellets skattkammer

Domscha­tz­kammer huser en av de viktigste kirke­skat­tene i hele Europa. Disse inklu­derer hellige skatter fra senan­tikken, karo­lin­gisk tid, ottonsk tid, Hohen­staufen-hers­kernes tid og gotikken, og omfatter de viktigste kunst­verk og reli­kvier fra de respek­tive peri­odene. Reli­kviene som er oppbe­vart her kalles de fire store hellig­dommer –  jomfru Marias tunika, Kristi lende­klede og kjortel, samt Johannes Døpe­rens klede ved hals­hug­gelsen – alle oppbe­vares i det gull­kledde reli­kvie­skrinet Mari­en­sch­rein fra 1200-tallet.

Reli­kviene gjorde Aachen til ett av den kristne verdens viktigste pile­grimsmål i middel­al­deren. Da Karl den Store døde i 814, ble Pfal­z­kirken hans grav­sted. Den romerske sarko­fagen fra 200-tallet, som han opprin­nelig ble lagt i, står nå i Michael­s­ka­pellet i Mari­en­kirche. Da Karl den Store ble helgen­for­klart i år 1165, ble hans levninger lagt i et gull­skrin, som står ved over­gangen til det gotiske koret. Også dette ble en viktig reli­kvie for Aachen. Slike reli­kvier var med på å skaffe kate­dral­byene stor tilstrøm­ning av pile­grimer, kall det gjerne dati­dens turister, som bidro til store inntekter for byene.

Suermondt-Ludwig-Museum

Dette museet har en av de viktigste samlin­gene av middel­al­der­skulptur i Tysk­land, samt en liten, men raffi­nert eksklusiv utstil­ling av tidlig neder­landsk og tysk maleri, blant annet verk av Joos van Cleve, Aelbrecht Bouts og Cornelis Enge­brechtsz. Den flotte samlingen av 1600-talls male­rier fra Flan­dern og Holland omfatter høyde­punkter av Renbrandt van Rijn, Frans Hals, Anthony van Dyke, Govert Flinck og Frans Snij­ders. Suer­mondt-Ludwig-Museum ligger i Wilhelm­strasse 18, øst i gamle­byen i Aachen.

Couven Museum

Couven Museum gir et innblikk i hvordan rammene for det borger­lige liv var på 17- og 1800-tallet. Museet holder til i en 1700-talls bygård med inte­ri­ører fra forskjel­lige stil-epoker, som rokokko, klas­si­sisme, Napo­leon-tidens empire og Bider­meier, i tillegg til den mer lokale Aachen-Liége-barokken. Her er komplette inte­ri­ører utstilt, inklu­sive tids­rik­tige ovner, stuk­ka­turer, tapeter og møble­menter av høy kvalitet. Museet har også en original apotek-innred­ning, der angi­velig sjoko­lade for første gang ble laget i år 1857.

Aachens gamle rådhus

Rathaus ble tidlig på 1300-tallet over­tatt og gjen­opp­bygd av byens borger­skap. Det tidli­gere keiser­pa­lasset var da sterkt skadet og ble i det store og hele bygd opp fra grunn­muren, til et gotisk rådhus i regional tradi­sjon. Rådhuset fikk inte­ri­ører i barokk stil etter omfat­tende brann­skader i år 1656. Den berømte kronings­hallen med Rethel-fres­kene fra 1800-tallet har både gotiske og barokke møble­menter, i tillegg til at kopier av de keiser­lige kron­ju­ve­lene er utstilt. Nord-fasaden er deko­rert med skulp­turer av 50 tyske hers­kere, hvorav 31 ble kronet til keisere nettopp i Aachen.

Ludwig Forum for International Art

har samlinger av moderne kunst og instal­la­sjoner fra inn- og utland, og arran­gerer jevnlig vandre­ut­stil­linger fra hele verden.
Kunst aus Nord­rhein-West­falen finner du i den gamle barokke hoved­byg­ningen i Reich­sabtei Aachen-Korne­limünster – et omfat­tende klos­ter­an­legg, opprin­nelig fra 800-tallet i Korne­limünster, som ligger 6 kilo­meter utenfor sentrum. Her har det siden år 1948 vært og kjøpt inn og stilt ut kunst fra regio­nens mest talent­fulle unge kunstnere.

Karl den Store og «den lille renessansen»

Mange kaller denne karo­lin­giske peri­oden for den lille renes­sansen, noe som har mye for seg. Under Karl den Store ble det igang­satt mange bygge­pro­sjekter, hvorav dess­verre få har over­levd. Karl den Store var også en kløktig poli­tiker og stats­mann, og utvidet Fran­kernes rike til å omfatte store deler av Europa, fra Napoli og Barce­lona i sør til Danmark i nord, omtrent Lübeck i nordøst, Regens­burg, Wien og deler av Istria­halvøya i øst. Grensen i vest gikk ved Nord­sjøen, den engelske kanal og Biscaya­bukten til Pyre­neene. Det fran­kiske riket under Karl den Store rådde ikke over store rikdommer, men hadde stabi­litet, skatte­inn­ganger, bygge­pro­grammer, kirker, klostre og seku­lære skoler, som et supple­ment til klosterskolene.

Karl den Stores hoff i Aachens Kaiserp­falz tiltrakk seg dati­dens intel­lek­tu­elle og viten­skaps­menn, som Alkuin fra York og Odo av Metz, som ble hans hoff­ar­ki­tekt. Odo av Metz tegnet og bygde blant annet Pfal­z­ka­pelle. Den karo­lin­giske minus­kel­skriften ble innført i Karl den Stores hoff­skoler, og ble stan­dard­skrift­type i middelalderen.

Det nye Europa

Aachen ble under Karl den Store Fran­ker­ri­kets hoved­stad – ikke i betyd­ningen en moderne hoved­stad, men i den middel­al­derske ‘Curia regalis’ og ‘prima Sedes Franc­tiae’ – regen­tens hoved­sete. Fran­ker­riket ble gjennom Karl den Store defi­ni­sjonen på den vest­euro­pe­iske, latinske enhet; det kristne jord­bruks­sam­funnet basert på videre­fø­ringen av romerske tradisjoner.

Denne gjen­opp­ret­telsen av det latinske Vest-Europa forble grunn­laget og ramme­verket for den videre utvik­lingen av det euro­pe­iske verden – både gjennom den poli­tiske utvik­lingen i land og nasjo­nal­stater, og den intel­lek­tu­elle og kultu­relle utvik­lingen. Det er dekning for å si at kimen til dagens Vest-Europa oppstod i Aachen under Karl den Store.

Aachen etter Karl den Store

Etter Karl den Stores død i år 814 opphørte den karo­lin­giske renes­sansen. Dette førte til at også Aachens mistet mye av sin betyd­ning. Fran­ker­riket ble i år 843 delt mellom tre av Karl den Stores sønner, som hadde arvet forbau­sende lite av farens mange talenter. Keiser Lothar ble tildelt den midt­erste delen av riket, inklu­sive Aachen, som ble kjent som Aix-la-Chapelle. Aachen ble herjet av norske vikinger i år 881, som holdt et gedi­gent fylle­slag her over vinteren til år 882. Den eneste grunnen til at Pfal­z­ka­pellet ikke ble jevnet med jorden, var at det er bygget av stein, og dermed ikke brant – vikin­gene brukte for øvrig kapellet som stall for hestene sine. Mange av byens kirker og store deler av Aachens bebyg­gelse ble svidd av.

Nye storhetstider for Aachen

I år 936 ble den første tyske kongen salvet og kronet her, Otto den I., som skulle innlede en fruktbar tid med store bygge­pro­sjekter. I de neste 600 årene skal Aachen være kroningsby for de tyske keiserne og kongene. I år 1002 bisettes keiser Otto den III. i domkirken, som Pfal­z­ka­pelle er en del av. I år 1165/66 hellig­for­klares Karl den Store og byen blir hoved­stad i‑riket. År 1171 bygges den første bymuren rundt Aachen, den såkalte Barba­rossa-muren I år 1248 full­føres den ytre bymuren, som lå der ring­veien i dag omkranser gamle­byen. Denne bymuren hadde 4 byporter, hvorav to i dag står – Marschiertor og Ponttor.  Aachens første rådhus ble oppført i år 1267, det såkalte Gras­haus, som i dag ligger et stein­kast fra Pfal­z­ka­pelle. I år 1312 arran­geres den første offi­si­elle pile­grims­mar­sjen til Aachen. I peri­oden år 1330 til år 1346 ble det gamle keiser­pa­lasset gjen­opp­bygd i gotisk stil, til nytt rådhus.

Flere høydepunkter fra Aachens historie

I år 1414 ble det gotiske koret til Aachener Dom eller Maria­kirken innviet, som en forlen­gelse av Pfal­z­ka­pelle. I år 1450 får hånd­ver­ker­lau­genes repre­sen­tanter plass i byrådet. I år 1531 krones den siste tyske kongen i Aachen, nemlig Ferdi­nand den I. En folke­tel­ling i år 1607 viser at Aachen hadde 14.171 innbyg­gere, hvorav 2.829 borgere. Den første trykte utgaven av Aachens historie, Peter à Beeks «Aquis­granum», distri­bu­eres i år 1620.

I år 1656 inntreffer en omfat­tende bybrann som i løpet av 20 timer legger 4664 hus i ruiner. I år 1668 settes det strek for revo­lu­sjons­krigen mellom Spania og Frank­rike gjennom Aachen-freden. I år 1680 åpner byens første post­kontor gjennom Postamt von Thurn und Taxis, en adels­fa­milie som frem­deles er blant Tysk­lands rikeste.

Litt om Aachens tidlige historie

Aachen var befolket av keltere i århund­rene før vår tids­reg­ning. For dem var vannet hellig og Aachen hadde alle forut­set­ninger for å bli en helligdom. I dalsøkket nedenfor dagens by var det sumper og bekker som rant ut i Wurm, en sideelv til Rhinen. Her tilba de den keltiske guden Grannus, som hersket over ilden, lyset og vannet. Det var sann­syn­ligvis en keltisk boset­ning her da Cæsars tropper erobret området rundt 50 år før vår tids­reg­ning. Romernes 6. legion fant stedet inter­es­sant, og etab­lerte rundt Kristi fødsel Aquae Granni som boset­ning på grunn av de mange varme kildene med svovel­holdig vann. Gjennom et par århundrer bygde romerne et omfat­tende Spa med flere bade­an­legg her. Da Romer­riket begynte å gå i oppløs­ning i siste halvdel av 400-tallet, forsvant solda­tene og Agua Granni ble redu­sert til en liten landsby. Man vet lite om byen før fran­ker­kongen Pippin den Lille, Karl den Stores far, besøkte stedet i år 765 – vi snakker om tidlig middel­alder. Han feiret julen her, badet i de gamle romerske badene og feiret også påske her det etter­føl­gende året. Karl den Stores bestefar, Karl Martell ble for øvrig folke­helt etter slaget ved Poitiers i år 732, der musli­menes felttog ble slått tilbake. Hans sønn Pippin den Lille ble valgt til konge, og overtok etter mero­vin­ger­slekten, som hadde sittet på tronen siden rundt år 450.

Aachen arran­gerer jule­marked fra slutten av november til lille julaften. Mer om det her.