Dag 21

Da våre 14 dager i Umag var over, reiste barne­barn og familie hjem, mens Berit og jeg selet på Harley’en for å besøke norske venner på ferie i Rovinj – en av de vakreste byene på hele Istria-halvøya. Det var stekende varmt og vi cruiset beda­gelig nedover kyst­veien et lite stykke, før vi svingte opp på hoved­veien og gjorde unna resten av cirka 65 kilo­me­terne. Da vi svingte inn mot gamle­byen, møtte vi tilfel­digvis våre norske venner, og fikk en liten brie­fing om hvordan vi skulle komme oss til hotellet. De bodde i en leid leilighet i gamle­byen, sammen med en annen norsk barne­fa­milie.

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

Rovinj vokser boksta­velig talt opp av havet

Vi kjørte inn i gamle­byen fra sydsiden, og opp til hotellet på blank­skurte stein­heller i smale smug. Hotellet lå i skrå­ningen opp mot kate­dralen, og sykkelen måtte stå på gaten ved foten av hotellet. Jeg liker å låse inn jernet bak lås og slå, men her var det plent umulig – det viste seg at det ikke var noe problem, heller. Av med all baga­sjen og sjaue dette opp til rommet i 35 varme­grader. Så på med kale­sjen på sykkelen og godprate litt med den. Hotellet var ikke spesielt moderne, men helt greit, og belig­gen­heten helt fantas­tisk, med sjøut­sikt og pano­rama­utsyn sydover. Ikke var det veldig dyrt heller, cirka 70 Euro for et dobbeltrom. Hotellet sto tyde­ligvis foran en oppgra­de­ring. Det var grave­ar­beider på nabo­tomta, og i dag er det kanskje et luksus­ho­tell her?

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

Blog­geren nyter en velkom­støl på hotel­lets uteser­ve­ring

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

På byens høyeste punkt finner du St Eufemia-kate­dralen

Rovinj er en fantas­tisk by. Gamle­byen ligger på en klippeøy, som for noen hundre år siden ble tilknyttet fast­landet. Bebyg­gelsen på øya synes å vokse opp av havet. Den ytterste delen av halvøya er stup­bratte klipper, mens begge sider er bebygd helt ned til havet, som en bymur til beskyt­telse mot pirater og andre besø­kere med onde hensikter. Øverst på halvøya finner vi den gamle St Eufemia-kate­dralen, som inne­holder den store stein­sar­ko­fagen av helgenen Eufemia. Denne blåste i land en gang på 800-tallet ifølge legenden. Kirken er åpen for publikum, og vi gikk in for å se sarko­fagen, som står innerst i koret, bak alteret. Gamle­byen har bebyg­gelse helt opp mot kate­dralen på tre sider, og opp hit leder smale smug mellom gamle mur- og steinhus. Det går en «ringvei», nesten bilfri, rundt hele gamle­byen, innenfor den ytterste husrekken der det er bebyg­gelse, opp og rundt foran kirken ytterst mot havet. Hotellet vårt er en av de ytterste bygnin­gene på sørsiden. På nedsiden av hotellet finner du en liten bukt omgitt av klipper, som brukes som bade­plass.

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

Hotellet sett fra klip­pene ved bade­plassen

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

Sarko­fagen til St Eufemia er hugget i stein

I smugene i gamle­byen i Rovinj var det en fryd å vandre mellom hus fra renes­sansen og barokken, og sann­syn­ligvis eldre enn det, også. Byen har vokst frem litt etter litt, så en bygning kan ha blitt flikket på og utbygd i mange etapper gjennom århundrer. Vi ble også invi­tert «hjem» til våre venner, et hus som lå ved den ytre ring­veien på nord­siden av gamle­byen, rett nedenfor kate­dralen. Hvor gammelt dette huset er, klarer jeg ikke å bedømme. På baksiden var det en gangbro over til en frodig liten hage ved en terrasse. Herfra kunne vi se opp på St Eufe­mias kampa­nile eller klokke­tårn, som står for seg, ved siden av kirken.

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

Den gamle byporten fra 1500-talllet står frem­deles

Rovinj, middelalder, Istria, Kroatia

Kate­dra­lens kampa­nile i kvelds­solen

På kvelden ruslet vi ned i gamle­byen og fant en hyggelig liten restau­rant som serverte sjømat. Etterpå ruslet vi litt rundt i smugene i gamle­byen, hvor «folk flest» bor. Et lite glimt inn i en tv-stue med blått lys og en diger, bleik, gjen­nom­svett mann i bare under­buksa sitter klistret til nett­hinnen for all tid. Nå er det ikke bare på «øya» at du finner gammel bebyg­gelse. Midt i mellom «øya» og fast­landet ligger en husrekke, og på baksiden og videre rundt bukten med fritidsbåt-havnen fort­setter gamle­byen. Her er det massevis av serve­rings­steder og livlig om kvel­dene.

Rovinj, Istria, Kroatia

MEGET gammelt i sentrum av Rovinj. Bygget midt på bildet er fra 14–1500-tallet, i renes­sanse­stil.

Rovinj, Istria, Kroatia

Fra baksiden av et av husene i gamle­byen i Rovinj, som ligger vegg i vegg langs brosteinsmug.

Dag 22

En dagstur til Pula

Under vårt toda­gers opphold i Rovinj, bestemte vi oss for å ta en liten utflukt til Pula, som befinner seg helt sør på Istra-halvøya. Pula er en av de eldre byene på Istria-halvøya og kan by på stor­slåtte bygninger fra romer­tiden, blant annet et enormt amfi­teater, som i dag brukes til konserter og arran­ge­menter.

Pula, Istria, Kroatia

Det to tusen år gamle romerske amfi­tea­teret i Pula er enormt, og brukes til frilufts­kon­serter og teater­fore­stil­linger

Navnet uttales Poolah, og byen ble grunn­lagt av illy­rere cirka tusen år før Kristus. Romerne erobret byen i år 177 før Kristus, og ga byen navnet Colonia Pietas Iulia Pola. Det første som møter deg når du ankommer byen er det enorme amfi­tea­teret, som er ett av de største som ble bygd av romerne – og det største i Kroatia. Det ble bygd under keiser Augustus, rundt begyn­nelsen av vår tids­reg­ning. Dagen før vi kom på besøk hit, hadde det vært konsert her – klarer ikke å huske hvem, men tror det var Sting.

Pula, Istria, Kroatia

Tvil­ling­porten inn til gamle­byen er fra romertid. Min kjære Harley og enda kjærere kone til venstre i bildet.

Pula, Istria, Kroatia

Fra gamle­byen i Pula – smuget til høyre i bildet leder opp til borg­høyden

Etter å ha tittet litt på amfi­tea­teret, ruslet vi inn i gamle­byen, som ligger i ring rundt borg­høyden. Ved havnen ligger den gamle kate­dralen, og rett bortenfor står restene etter tre romerske templer – det vil si, ett av dem er godt bevart og står for seg selv, mens de to andre er slått sammen, noe du tydelig kan se på baksiden. Temp­lene ligger ved byens romerske forum, som var under arkeo­lo­gisk utgra­ving da vi var der.

Amfiteater, Pula, Istria, Kroatia

Dimen­sjo­nene på Pulas romerske amfi­teater er enorme.

Pula, romertid, Istria, Kroatia

Ett av de opprin­nelig tre sepa­rate temp­lene ved Pulas romerske forum.

Når du følger «ring­gaten» eller hoved­gaten i gamle­byen passerer du forum. Gamle­byen er meget inter­es­sant for den som er opptatt av arki­tektur. Her finnes flere bygninger og bygnings­rester fra antikken, i tillegg til at du kan se rester etter­tid­li­gere hers­kere, Bysants, Karl den Stores Fran­ker­rike på slutten av 700-tallet, Bysants igjen, og deretter de vene­ti­anske hers­kerne som erobret nesten hele Kroatia fra slutten av 1000-tallet og beholdt grepet helt frem til Napo­leons tid. I år 1797 var repub­likken Venezia kraftig svekket og Pula ble under­lagt det Øster­rikske riket. Nok om det.

Pula, romerske templer, Istria, Kroatia

Over alt i gamle­byen finner du vann­hull – her bak de romerske temp­lene.

 Pula, romerske templer, Istria, Kroatia

Romerne bygde for at ting skulle vare. Dette tempelet er mer enn to tusen år gammelt.

Gamle­byen i Pula er svært trivelig, med gjen­nom­ført gammel bebyg­gelse, med en mengde småbu­tikker, restau­ranter, uteser­ve­ringer og barer. To byporter fra romersk tid leder inn til Pulas histo­riske bydel. På høyden midt i gamle­byen ligger et kastell fra vene­ti­ansk tid, med rester av forsvars­verk fra romer­tiden. Her finner du det fine bymu­seet. Rett utenfor Pulas gamleby ligger en halvøy med byens store verft, og innenfor ligger gjeste­havnen. Mye tydet på at Pula var et popu­lært anløps­sted for euro­peere på båttur – her lå både seil­båter og cabin­crui­sere i alle utgaver og stør­relse.

 Pula, romerske templer, Istria, Kroatia

Lang­veggen på den ene av de tre romerske temp­lene bærer preg av mange ombyg­ginger, fra middel­al­deren frem til våre tider.

Pula, middelalder, katedral, kampanile, romerske templer, Istria, Kroatia

Rett ved forum finner du middel­al­der­ka­te­dralen med vest­fa­sade fra renes­sansen og en kraftig kampa­nile – klokke­tårn.

Uten at vi testet ut bade­mu­lig­he­tene, fikk vi vite at byen er omgitt av mange fine bukter med strender og flotte bade­mu­lig­heter. Vi ruslet litt rundt og slo oss ned for å spise lunsj, ikke langt fra de romerske temp­lene, før vi tøffet hjem­over. Pula er en nydelig by. Ved en senere anled­ning skal vi tilbringe noen dager her for å oppleve mer av hva den har å by på. Kvelden skulle vi tilbringe med våre norske venner i Rovinj, før vi skulle pakke opp Harley’en og kjøre sørover til Dubrovnik, der et annet norsk vennepar var på ferie. Mer om det i neste avsnitt.

Pula,venetiansk stil, Istria, Kroatia

Windows vene­tian style – opprin­nelig fra 13–1400-tallet.

 Pula, Istria, Kroatia

Fra gågata i gamle­byen i Pula

Dag 24 Rovinj – Sibenik

Vi satte kursen sørover i strå­lende sommervær – eller rettere sagt østover. Vi måtte først gjennom Rijeka, noe som medførte at vi først måtte litt opp i fjel­lene på Istria-halvøya. Veiene var første­klasses, og tunne­lene likeså. Her har norske myndig­heter noe å lære. Etter at vi passerte Rijeka stanset vi en liten halv­time for en kopp kaffe i den vesle lands­byen Bakarac, et besøk som ikke gjorde nevne­verdig inntrykk, men som huskes på grunn av navnet – kanskje det er her kompo­nisten Burt Baca­rack har sitt opphav? Never mind. Vi valgte å kjøre veien langs Adria­ter­havet, noe som skulle vise seg å ble en både langsom og slitsom tur. Vårt mål for dagen var Dubrovnik, men vi forstod for at vi bare kunne glemme det. Mye ferie- og tung­tra­fikk ødela mye av kjøre­gleden på fine motor­syk­kel­veier. Utsikten over havet var fin, mens terrenget snart skiftet karakter til goldt kupert granitt­land­skap og utsikt over den merke­lige golde øya Krk – ihvert­fall hva vi kunne se fra kyst­veien. En drøy time senere stanset vi ved en svært lokal kroa­tisk veikro, hvor vi satt oss uten­dørs under en gruppe oliven­trær. Her var vi ikke i turis­mens Kroatia. Vi ønsket en sand­wich og hver vår flaske vann, og det fikk vi. Sand­wichen var en loff som var delt på midten med plenty meieri­smør og centi­me­ter­tykke skiver av ost og kokt skinke. Den litt sjenerte pønker­dres­sede servi­tøren hadde litt kluss med engelsken, men alt gikk greit. Et par local heroes lå og sov under trærne da vi kom, og det gjorde de da vi dro videre også. Jeg prak­ti­serte behersket zik-zak-kjøring for å forsere køene som bygde seg opp på grunn av lang­somme tank­biler og trai­lere. Plut­selig, etter en forbi­kjø­ring slo tenningen seg av. Helt dødt. Skum­melt. Jeg vred om bryteren til stop og slo den på igjen, tenning på og maskinen fyret opp med et begeistret brøl. Strange. Nå hadde land­skapet endret seg igjen, til små bukter med strender omkranset av pinje­trær, og vi var tilbake i turist-Kroatia. Biler med svenske, tyske og engelske bilskilt var å se langs stren­dene og veiene. Noen kilo­meter før Zadar kom vi inn på motor­veien, som var av meget god kvalitet. Leie som vi var av stutt­kjø­ring la vi inn høyeste gir og drønnet sørover til motor­veien (i 2006) opphørte ved byen Sibenik, som vi ikke hadde plan­lagt å besøke.

 Sibenik, Unescos liste over Verdensarven, St Jacob katedral, venetiansk, festning, middelalder, renessansen, gamleby, historiske severdigheter, Zadarkysten, Split og øyene, Kroatia

Sibe­niks gamleby med fest­ningen øverst. Foto: © mothor.no

 Sibenik, Unescos liste over Verdensarven, St Jacob katedral, venetiansk, festning, middelalder, renessansen, gamleby, historiske severdigheter, Zadarkysten, Split og øyene, Kroatia

Avslappet i kvelds­solen på havne­pro­me­naden. Foto: © mothor.no

Vi ombe­stemte oss på flekken og svingte av, noe vi aldri har angret på. Litt betenkt ble vi da vi passerte et bolig­blokk-kompleks fra kommu­nist-helvete-tiden, men ble desto mer fornøyd etter hvert som vi nærmet oss gamle­byen og strand­pro­me­naden. En aldeles nydelig by med både borger, gamle kirker, en stor gamleby og alt som hører til. Midt på strand­pro­me­naden lå et rela­tivt moderne hotell, nemlig Hotel Jadran. Helt ok stan­dard og utsøkt belig­genhet kostet nok litt ekstra, den gang 85 Euro, men skitt au. Vi slo til og angret ikke på det. Opp og dusje„ ned og få seg en kald øl. Vi hadde sittet der noen minutter da en kar i 40-årene spurte om han kunne slå seg ned. Han snakket uavbrutt i 25 minutter om poli­ti­kere, korrup­sjon, firmaet sitt og gud vet hav, til jeg ikke orket mer og sa at vi måtte gå for å se på kirken. Han ville bli med, men jeg sa nei – nå trengte vi litt tid for oss selv. På veien bort til St Jacob-kate­dralen ble jeg stående og beundre en skarp­seiler med ameri­kansk flagg som lå til kai – en smekker, uhyre lang seilbåt i mørkt tre, som av design så gammel ut. En ung mann dukket opp på båten, og jeg spurte om den var fra 1920-årene. «Ikke dårlig, bygd i 1917», svarte den unge, tydelig stolt over å være en del av mann­skapet. Etter masten å dømme var seil­fø­ringen massiv for å si det mildt. Så videre mot kate­dralen i kvelds­solen.

 Sibenik, Unescos liste over Verdensarven, St Jacob katedral, venetiansk, festning, middelalder, renessansen, gamleby, historiske severdigheter, Zadarkysten, Split og øyene, Kroatia

St Jacobs kate­dral er oppført på Unescos liste over Verdens­arven. Foto: © mothor.no

 Sibenik, Unescos liste over Verdensarven, St Jacob katedral, venetiansk, festning, middelalder, renessansen, gamleby, historiske severdigheter, Zadarkysten, Split og øyene, Kroatia

72 medlemmer av the Small Faces henger rundt korav­slut­ningen på St Jacob. Foto: © mothor.no

St Jacobs kate­dral ble påbe­gynt år 1432 og bygd delvis i gotisk stil, men hoved­sa­kelig i renes­sanse­stil av en itali­ensk vene­ti­ansk arki­tekt ved navn Antonio Dalle Masegne. Arbeidet ble videre­ført av Juraj Dalma­tinac som utstyrte apsiden, den halv­sir­kel­for­mede avslut­ningen rundt koret, med 72 uthugde ansikter i hode­høyde – mennesker som bodde og levde i Sibenik i 1470-årene. Dalma­tinac døde i år 1475 og Nikola Firen­tinac fra Toscana full­førte kate­dralen med det frem­med­ar­tede tønne­for­mede taket med nøyak­tige tilhugde deler av lokal stein. Kate­dralen sto ferdig i år 1555 og er helt unik – oppført på Unescos liste over Verdens­arven.

Sibenik, Unescos liste over Verdensarven, St Jacob katedral, venetiansk, festning, middelalder, renessansen, gamleby, historiske severdigheter, Zadarkysten, Split og øyene, Kroatia

Vest­fa­saden til St Jacobs kate­dral. Foto: © mothor.no

Ved siden av kate­dralen står renes­sanse-loggiaen, som tidli­gere var en del av rådhuset. I dag er denne nyde­lige bygningen fra peri­oden 1532 til 1543 restau­rant. Disse bygnin­gene ligger i gamle­byen, som består av århundre­gamle steinhus, det ene nesten bygd oppe på det andre – aldeles prakt­fulle omgi­velser. Plassen mellom kirken og loggiaen ble brukt til klas­sisk konsert denne kvelden. I gamle­byen finner du for øvrig en mengde barer og restau­ranter, og det er riktig livlig her på kvel­dene – med et stort innslag av yngre mennesker. Hver krik og krok i gamle­byen blir tatt i bruk på kveldstid, her er uten­dørs serve­ring, disko­teker og mer avslap­pede kneiper og barer. Vi kom dess­verre ikke inn i St Jacobs kate­dral, men fikk tatt en del bilder av ekste­ri­ø­rene i kvelds­solen. Sibenik er en by du bør stikke innom, enten du er på disse kanter på sjøen eller på land. Vi anbe­faler et par dagers opphold her. Sibenik har to fest­nings­verk på over­siden av gamle­byen og har i lange peri­oder vært under­lagt sjøfarts­re­pub­likken Venezia.

Du kan lese mer om Sibenik her!