Denne tema-artikkelen handler om kulturen i Europa frem til år 1000. Vi tar en liten tur innom antikkens Hellas, Romerriket og de mørke århundrene etter Romerrikets fall, med destabilisering og folkevandringer. Europa skal rundt år 800 igjen begynne å komme til hektene, under Karl den Stores «lille renessanse», som ble kraftig forstyrret av skandinaviske barbarer – nemlig vikingene.

Land som Hellas, Monte­negro, Italia, Frank­rike og Spania har kultur­skatter innen arki­tektur og kunst, som for oss skan­di­naver kan være litt util­gjen­ge­lige. Hellas kan by på stor­ar­tede fortids­minner og muse­ums­sam­linger fra både minoisk og mykensk tid på Kreta og i Mykene. Den greske antikken vokste frem med bysta­tene på 800-tallet før vår tids­reg­ning.

Akropolis, Athen, Hellas

Den vest-euro­pe­iske sivi­li­sa­sjo­nens vugge og demo­kra­tiets spede begyn­nelse fant sted her i Athen.

Spesielt Athen har helt unike kultur­skatter fra denne tiden, både akro­polis, Nasjo­nal­mu­seet for arki­tektur, Akro­po­lis­mu­seet og Kykla­disk museum er viktige vitnes­byrd. La oss håpe de over­lever denne vinteren. Hellas vokste videre gjennom grunn­leg­gelsen av kolo­niene på Sicilia og i Syd-Italia. Byer som Napoli, Taor­mina og Sira­cusa har greske røtter. I Beziers i Sør-Frank­rike er det funnet greske korin­tiske vaser tilbake til 700-tallet før Kristus. Marseille ble grunn­lagt av greske handels­folk 6–700år før Kristus. Hele kysten langs Middel­havet og Atlan­ter­havet opp til Lisboa ble først «oppdaget» av føni­kiske handels­folk, mens romerne fulgte etter 8–900 år senere. Grekerne «stoppet» ved Emporio på Costa Brava.

Pitigliano, Toscana, Italia

Pitig­liano i Toscana ble grunn­lagt av det myte­om­spunne oldtids­folket etrus­kerne

Etrus­kerne vokste seg sterk i Tosca­na­om­rådet, men påvirket også sterkt Romas tidlige vekst, den siste romerske kongen het Tarquinus Superbus og ble avsatt i år 509 før Kristus. Etrus­kernes nærvær i Po-dalen og det innerste av Adria­ter­havet er mindre kjent, Bologna ble eksem­pelvis grunn­lagt av etrus­kerne som Felsina. Andre etrus­kiske byer er Siena, Orvieto, Massa Marit­tima, Chiusi, Cortona, Fiesole, Pisa, Pitig­liano og Todi, bare for å ha nevnt noen. Romer­riket fikk en utstrek­ning og en påvirk­ning på Europas utvik­ling gjennom tusen år, som nesten ikke er til å forstå.

Arles, romertid, Unescos liste over Verdensarven, Sør-Frankrike

Gamle­byen i Arles i Sør-Frank­rike med amfi­teater (bak) og teater fra romertid. Foto: G Vlassis

Spor etter romerne finner du i Wien, Athen, London, Edin­burgh, Ghent, Antwerpen, Bordeaux, i hele Provence og i Kroatia – her for eksempel i Pula og Split. Romer­riket omfattet selv­føl­gelig også hele dagens Italia og store deler av Nord-Afrika. Barce­lona ble grunn­lagt av romere. Romerne bygde infra­struktur som er svært impo­ne­rende. Vann­for­sy­ning ble besørget gjennom avan­sert inge­ni­ør­kunst, der eksem­pelvis enorme akve­dukter ble bygd for å bære vann­renner over kløfter – ofte mile­lange vann­sys­temer med et fall på mindre enn en meter. Like­ledes var romerne mestre i veibyg­ging, som sikret frem­kom­me­lighet og frakt av forsy­ninger over enorme avstander på rela­tivt kort tid.

Pula, romertid, antikken, middelalder, Istria, Kroatia

Det 2 tusen år gamle amfi­tea­teret i Pula i Kroatia er et mektig bevis på romernes nærvær. Foto: © reisdit.no

Byer som Xanten, Trier og Köln i Tysk­land ble også grunn­lagt av romerne. Det samme gjelder franske byer som blant andre Poitier, Amiens, Nimes, Orange og Lyon. Byer som Cadiz, Sevilla og Cordoba har tilhørt både den føni­kiske og den romerske kulturen. På Algar­ve­kysten finner du også rester etter både romere og senere islamske maurere. Etter Vest-Romer­ri­kets fall i år 476 ble store deler av Frank­rike og Spania inntatt av Visi­go­tere, spesielt byer som Toulouse og Toledo har fortids­minner fra denne epoken. I Italia ble Ravenna i år 402 hoved­stad i det vest­ro­merske riket, og fort­satte som det  gjennom ostro­go­tisk styre, og senere bysan­tinsk styre på 500-tallet. Litt senere slo de lango­bar­diske kongene seg opp i Nord-Italia, hvor du i Brescia kan se eksempler på deres særegne og vakre kunst og arki­tektur. I år 711 skulle en annen kultur få en enorm innfly­telse på meste­parten av den iberiske halvøy – muslimske maurere fra Nord-Afrika okku­perte nesten hele Spania og Portugal i et rela­tivt ublodig felttog. Den kristne spanske gjen­erob­ringen var full­ført først i år 1492 med Granadas fall.

Mezquita, Cordoba, Andalucia, Unesco, Spania

Fra Cordobas berømte kate­dral-moské Mesquita, som sammen med gamle­byen er oppført på Unescos liste over Verdens­arven

I mellom­tiden var det skapt stor­artet islamsk kunst og arki­tektur i den sørlige delen av Spania, heldigvis er mye bevart for etter­tiden. Byer som Cordoba, Sevilla og Zara­goza har eksempler på den unike mudéjar-arki­tek­turen, hvor islamsk, jødisk og kristen arki­tektur går opp i en høyere enhet, om vi tør uttrykke det slik. Lisboa var også islamsk en periode. I 770-årene erobret Karl den Store – Europas far – store deler av det nord­lige Italia og Roma. Med ham falt de lombar­diske kongene. Karl den Stores farfar Karl Martell hadde slått musli­mene i Poitiers i år 732 og stoppet deres frem­ryk­ning. Les mer om Karl den Store i guiden om Aachen i Tysk­land.

Aachen, Kaiserpfalz, Pfalzkapelle, Karl den Store, pilegrimsmål, karolingisk romansk arkitektur, tidlig middelalder, tidlig kristendom, skattkammeret, klosterhage, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Tyskland

Aachen Dom med Karl den Stores Pfalz-kapelle i midten. Foto: © Andreas Herr­mann / ats

De spanske konge­ri­kene i nord forble kristne og de første kors­to­gene gikk til Santiago del Compos­tela på 800- og 900-tallet. Nord-Spania og Asturia spesielt kan by på helt unik arki­tektur – spiren til den romanske stilen innen arki­tektur. Denne stilen finner du også i kirken Sant’Antimo i Val d’Orcia i Toscana, samt litt senere eksempler i franske byer som for eksempel Poitiers og Arles, og ikke minst – i Karl den Stores hoved­sete Aachen, vest i Frank­rike ved grensen til Belgia. På denne tiden skriver vikin­gene seg dess­verre inn i euro­peisk historie.

Plynd­ringen av Lindis­farne kloster i år 793 innleder et århundre med ødeleg­gelser, utpres­sing, drap og ugjer­ninger der uerstat­te­lige kirke­skatter og arki­tektur går tapt, i et omfang som for er ubegri­pelig. Etter Karl den Stores død svant den «lille renes­sansen» hen, og Europas stanset til en viss grad opp for å trekke pusten.

Rouen, Vest-Frankrike,

Fra gamle­byen i Rouen. Foto: © reisdit.no

Et unntak er Normandie, der den norske viking­kongen Gange-Rolv i år 911 tiltvang seg hele fylket ved utpres­sing, og startet en nybyg­ging og et orga­ni­sa­to­risk arbeid som fikk det øvrige Frank­rike til å måpe, med hoved­sete i Rouen. Nye oppgangs­tider kom utover 900-tallet også i Tysk­land, og fikk et vold­somt oppsving over hele Europa på 1000-tallet. Mer om det i neste tema-artikkel.

Knossos, Kreta, Hellas

Fra det mino­iske makt­sen­teret Knossos på Kreta, som ble ødelagt rundt år 1400 før vår tids­reg­ning

Mykene, Hellas

Den berømte Løve­porten i Mykene, fra cirka år 1200 før vår tids­reg­ning

Mykene, Peloponnes, Atreus grav

Den såkalte Atreus’ grav ved foten av kastellet i Mykene

Afaiatempelet, Aigina, Hellas

Afai­a­tem­pelet på øya Aegina utenfor Athen er fra cirka år 490 før vår tids­reg­ning

Samos, Kouros

En enorm 5 meter høy kouros fra det sjette århundret før vår tids­reg­ning kan oppleves på Vathys arkeo­lo­giske museum på Samos.

Cadiz, romersk teater, Spania

Det ble nylig avdekket et romersk teater etter en brann i Cadiz’ gamleby

Cadiz, Andalucia, Sør-Spania

Cadiz er en typisk by i Anda­lucia, med en stor histo­risk bydel belig­gende på en lang smal odde

Sevilla, Italica, Andalucia, Spania

Rett utenfor Sevilla finner du rester etter den romerske byen Italica

Pont du Gard, akvedukt, romertid, Povence, Nimes, Sør-Frankrike, Unesco

Utenfor Nimes ligger den enorme akve­dukten og viadukten Pont du Gard fra romer­tiden

Maison Caree, Nimes, Frankrike

Det romerske tempelet Maison Carrée i Nimes med Norman Fosters Carrée d’Art i bakgrunnen

Brescia, Santa Guilia, Lombardia, Unescos liste iover Verdensarven, Nord-Italia

Kloster­kirken Santa Guilia er en del av et omfat­tende kloster­kom­pleks fra år 753 — bygd av Desiderus og Ansa. Foto: © Brescia Turismo

Brescia, Santa Guilia, Lombrdia, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Italia

Brescia — vakkert deko­rert halvdel av gavl fra det man tror er Ansas sarkofag. Foto: © www.italialangobardorum.it

Toledo, San Román, Visigotisk, Unescos liste over Verdensarven, Spania

Fra den bemer­kel­ses­ver­dige kirken San Román i mudéjar­stil, som huser det visigo­tiske muséet. Foto: skyscrapercity.com

Basilica Sant' Apollinare in Classe, Unesco, Ravenna, Emilia-Romagna, Nord-Italia, Italia

Basi­lica Sant’Apollinare in Classe fra år 549 ligger ved Ravenna. Hvelvet i apsiden er deko­rert med mosa­ikker i vakre farger. I midten troner Sant Apolli­naris, Ravennas første biskop. Foto: Bert­hold Werner/Wikipedia

Sant'Antimo, Toscana, Karl den Store, Toscana,

Sant’Antimo er en klos­ter­kirke fra slutten av 700-tallet som ligger i nærheten av Montal­cino. Foto: © reisdit.no

Sant'Antimo, Toscana, Karl den Store, Toscana,

Utvendig dekor på 700-talls-kirken Sant’Antimo i Toscana. Foto: © reisdit.no

Vikinger, normannere, St Aubin, Frankrike

De fryk­tede vikin­gene eller norman­nerne i et raid mot St Aubin-klos­teret i Angers på 800-tallet. Illust­ra­sjon i en illumi­na­sjon fra klos­teret på 1000-tallet. Kilde: Wiki­pedia