Cara­va­ggio-Bernini. Baroque in Rome

Til den 7. juni 2020

Cara­va­ggio-Bernini. Baroque i Roma er en utstil­ling med mer enn 70 mester­verk av Cara­va­ggio, Bernini og deres samti­dige. Male­riene og skulp­tu­rene er utlånt til Rijks­mu­seum fra museer og private samlinger over hele verden.

Barokk i Roma
Dette livlige og glade itali­enske motstykket til den reser­verte og strenge protes­tan­tiske neder­landske kulturen fra begyn­nelsen av 1600-tallet, ble over­sett i Neder­land. Andre steder utløste det imid­lertid en kunst­ne­risk revo­lu­sjon, og dens innvirk­ning ble kjent i hele det katolske Europa.

rijksmuseum-michelangel-merisi-caravaggio-boy-bitten-by-a-lizard

Michel­angelo Merisi da Cara­va­ggio, Boy Bitten by a Lizard c. 1597/98, Firenze, Fondazione di Studi di Storia dell’Arte Roberto Longhi.

Lede­stjer­nene i denne nye romerske barokken var Michel­angelo Merisi da Cara­va­ggio (1571–1610) og skulp­tøren Giovanni Lorenzo Bernini (1598–1680), to genier som sammen med mange andre talent­fulle kunst­nere strømmet til Roma. Kunsten i Roma blomstrer de første tiårene av 1600-tallet, og i løpet av bare noen få år ble den evige byen omgjort til en inter­na­sjonal trykkoker som formelig boblet over av nye kunst­ne­riske ideer.

Rijksmuseum-Gian-Lorenzo-Bernini-Medusa-Rome

Gian Lorenzo Bernini, Medusa, Rome, 1638–40 Marble with traces of original patina, h. 46 cm Rome, Musei Capi­to­lini, Palazzo dei Conser­va­tori Inv. no. MC 1166 © Pina­co­teca Capi­to­lina. Foto: Andrea Jemolo

Dette klimaet dannet de ideelle forhol­dene for fødselen av en ny stil. (En stil som for øvrig ville bli kalt ‘barokk’ mye senere – avledet fra den portu­gi­siske barok­koen, etter den uregel­mes­sige formen av en natur­perle). I ster­kere grad, og i større omfang enn noen gang tidli­gere, slo malere seg sammen med skulp­tører, og de sentrale skik­kel­sene i denne utstil­lingen – Cara­va­ggio, Bernini og deres forbunds­feller – legem­lig­gjør dette kunst­ne­riske broder­skapet. Sammen forteller verkene deres en historie om en enorm kunst­ne­risk handle­kraft i Roma – og en radikal forny­else av kunsten i den omtrent­lige peri­oden fra 1600 til 1640.

Utstil­lingen er orga­ni­sert etter sentrale begreper i dati­dens kunst­ne­riske voka­bular, for eksempel undring (mera­viglia) , livlighet (vivezza), beve­gelse (moto), spøk (scherzo) og redsel (terri­bi­lità).

Cara­va­ggio og Bernini
Det vi kjenner som barokken begynte i Roma i tiden rundt år 1600 da Cara­va­ggio forår­saket både sensa­sjon og skan­dale med kraf­tige chia­roscuro-male­rier gjen­nom­syret av en helt nyska­pende og intens natu­ra­lisme. Hans radi­kale kunst startet en beve­gelse med mange tilhen­gere – de skulle senere bli kjent som Cara­va­g­gisti – inklu­dert itali­enske artister som far og datter Gentile­schi, Borgi­anni, Barto­lomeo Manfredi, Guer­cino, Baglione og Mattia Preti, samt eksem­pelvis de neder­landske kunst­nerne Ter Brugghen og Hont­horst van Baburen.

Rijksmuseum-Michelangel-Merisi-Caravaggio-Narcissus-Palazzo-Barberini

Michel­angelo Merisi da Cara­va­ggio, Narcissus, Rome, c. 1600 Canvas, 113.3 × 94 cm Rome, Gallerie Nazio­nali d’Arte Antica, Palazzo Barbe­rini.

Bare noen få år etter Cara­va­g­gios død i 1610 kom multi­ta­lentet, billed­hug­geren Gian Lorenzo Bernini, på kunst­ner­scenen med en serie impo­ne­rende og teknisk virtuose skulp­turer der drama, naturlig vita­litet og beve­gelse.

Rijksmuseum-Bernini-Thomas-Baker

Gian Lorenzo Bernini, Thomas Baker (1606–1657/58), Rome, 1637/38 Carrara marble, h. 81.6 cm (incl. pedestal) London, Victoria and Albert Museum.

I tiårene som fulgte ga Berninis skulp­tu­relle arbeid en ny driv­kraft til Cara­va­g­gios arv, et gjen­nom­gri­pende kunst­ner­skap innen mange disi­pliner, inklu­sive arki­tek­turen, som radi­kalt endret Romas preg. Billed­hug­ge­rens nyvin­ninger er den dag i dag synlige i Romas bybilde, som gigant-kollo­naden på Peters­plassen, kirke-arki­tek­turen med naturtro skulp­turer – en ny form for konsep­tuell kunst med skulptur i kombi­na­sjon med lysset­ting og forster­kende elementer, portretter, mauso­leer og Romas kanskje fremste kjenne­tegn; skulp­tu­rerte fontener.

Høyde­punkter
Utstil­lin­gens høyde­punkter er Cara­va­ggos fasci­ne­rende Narcissus, hans Boy Bitten by a Lizard og The Crow­ning with Thorns, og Bernini-skulp­turer som det sjelden utstilte tidlige verket Bacchus, hans gripende Sant Sebas­tian, bysten Medusa, samt slående marmor-portretter av Thomas Baker og kardinal Riche­lieu, og et maleri med tittelen Selv­por­trett. Andre male­rier i utstil­lingen er av Ludo­vico og Anni­bale Carraci, Guido Reni, Giovanni Baglione, Gentile­schis, Nicolas Poussin, Simon Vouet og den eksent­riske kunst­neren Tanzio da Varallo.

Andre skulp­turer inklu­derer verk av Ales­sandro Algardi som hans svarte marmor-skulptur Sonno (Søvn), den dansende Rondi­nini Faunen av den flamsk-romerske billed­hug­geren François du Quesnoy, og Fran­cesco Mochis bronse­hest i fullt trav, som aldri tidli­gere er vist i en utstil­ling.

Barokken, begre­pene og utstil­lingen
Utstil­lingen Cara­va­ggio-Bernini. Baroque in Rome er en historie om enorm kunst­ne­risk handle­kraft i Roma, og radikal forny­else av kunsten i peri­oden fra omtrent år 1600 til 1640. Utstil­lingen er orga­ni­sert etter sentrale begreper i dati­dens kunst­ne­riske ordforråd, som forund­ring (mera­viglia), livlighet (vivezza), beve­gelse (moto), spøk (scherzo) og skrekk (terri­bi­lità).

Rijksmuseum-Caravaggio-The-coronation-of-Thomas

Michel­angelo Merisi da Cara­va­ggio, The Crow­ning with Thorns, Rome, c. 1603 Canvas, 127 × 166 cm Vienna, Kunst­his­to­risches Museum.

Veri­si­mi­li­tude eller natu­ra­lisme (vivacità) har tradi­sjo­nelt vært et av de mest omdis­ku­terte begre­pene i litte­ratur om kunst. Så langt tilbake som i den klas­sisk antikken ble livløse gjen­stander som statuer, male­rier, dikt og bygninger beskrevet i form av å være ‘levende’.

Rijksmuseum-Carracci-Venus-Adonis

Anni­bale Carracci and studio. Venus and Adonis, 17th century, Kunst­his­to­risches Museum Vienna.

Rijksmuseum-Saraceni-Judith-with-the-Head-of-Holofernes

Carlo Saraceni, Judith with the Head of Holo­fernes, c. 1610, Kunst­his­to­risches Museum Vienna.

Å se på kunst er å oppleve den gnisten av undring (mera­viglia), i følge kunst­nerne fra barokken. Kunst­nere søkte dermed fremfor alt å frem­kalle en følelse av undring og forund­ring (stupore) hos seerne.

Etter Trento-konsilet (1545–1563) og som svar på hard protes­tan­tisk kritikk, søkte den katolske kirken etter nye og følel­ses­messig tilta­lende måter å formidle kjernen av kristne verdier til de troende på. Teologer som kardinal Gabriele Paleotti formu­lerte nye retnings­linjer for kunst­nere, i samsvar med rådets anbe­fa­linger, som ble utdypet i kunst­ne­riske avhand­linger.

Barokk kunst var ikke bare stor­slagne gester, over­vel­dende følelser og monu­men­talt drama. Det var også rikelig med rom for den lette sjan­geren til scherzo (spøk eller spøk).

Forma­fan­tasma
Utstil­lingen er designet av Simone Farresin og Andrea Trimarchi i Studio Forma­fan­tasma i Amsterdam. Denne itali­enske desig­ner­duoen har valgt en elegant, diskret stil som gir god plass til kunst­ver­kenes barokke språk å mani­fes­tere seg fullt ut. Den subtile bruken av farger og mate­riale – inklu­dert inte­gre­ring av Kvadrat-stoffer og varme farge­toner – skaper et moderne miljø for den kraf­tige 1600-talls­k­unsten.

Samar­beid
Utstil­lingen skjedde i nært samar­beid med Kunst­his­to­risches Museum i Wien, hvor den stod fra 15. oktober 2019 til 19. januar 2020.

Bok
En rikt illust­rert katalog blir utgitt i neder­landske og engelske utgaver som følge til utstil­lingen, med tittelen Cara­va­ggio-Bernini. Tidlig barokk i Roma. Utgiver: Hann­ibal. Pris: 39,95 €

Podcast, lydtur, gruppe­turer
Utstil­lingen vil bli ledsaget av en lyd-omvis­ning og en serie podcaster. Gruppe­turer vil være tilgjen­gelig på neder­landsk og engelsk. Omvis­ninger vil også være tilgjen­ge­lige på tegn­språk, og for blinde og svak­synte besø­kende.

Fore­drag og konsert­pro­gram
Den 22. mars vil utgaven av Rijks­le­zing (‘Rijks­Lecture’) fore­drags­se­rien bli viet til Cara­va­ggio-Bernini. Barokk i Roma-utstil­lingen. Det blir også et spesielt konsert­pro­gram.

Utstil­lingen Cara­va­ggio – Bernini. Barokken i Roma er mulig­gjort av Ammodo, ING, Kvadrat, Rijks Patrons og Mini­stry of Educa­tion, Culture and Science.

10 SAKER DU TRENGER Å VITE OM BAROKKEN

Mer om utstil­lingen her

Mer om Amsterdam her