4. mars – 31. mai 2015

The National Gallery, London

Sains­bury Wing Exhibition

"Popler ved elven Epte", Claude Monet 1891

«Popler ved elven Epte», Claude Monet 1891.

Impre­sjo­nis­tene er i dag så univer­selt aner­kjente og høyt verd­satt, at det er vans­kelig å fore­stille seg at disse store kunst­nerne ble dømt nord og ned av kunst­kri­ti­kere i sin samtid. Tidlig på 1870-tallet kjempet impre­sjo­nis­tene, som i dag ruver i kunst­his­to­rien, for i det hele tatt å bli akseptert.

Uten ham,” uttalte Monet “ville vi ikke overlevd.”

Kunst­nere som for eksempel Monet og Renoir, hvis verk i dag omsettes for hundre­talls millioner kroner, ble avskydd og hånet av etabis­se­mentet – til og med beskrevet som gale av en ledende kunstkritiker.

Klipper ved Guernsey, 1883. Pierre Auguste Renoir. Tate gallery, London.

Klipper ved Guernsey, 1883. Pierre Auguste Renoir. Tate gallery, London.

Imid­lertid fantes det en mann som forstod og aner­kjente deres kunst helt fra begyn­nelsen  – Paul Durand-Ruel – en kunst­handler fra Paris, som så på seg selv og sitt yrke som mer enn bare å drive handel. Han oppdaget denne gruppen med nyska­pere, en gruppe unge kunst­nere med navn som Monet, Degas, Manet, Renoir, Piss­arro og Sisley. Og han gamblet.

Paul Durand-Ruel så poten­sialet i denne nyska­pende måten å male på – kunst­nerne som raskt festet inntryk­kene til lerretet – med en nymo­tens motiv­krets der byens og forste­denes dagligliv ofte ble skildret. Durand-Ruel dedi­kerte sitt liv til å bygge opp et publikum for denne nyska­pende kunsten – og med det skapte han det moderne kunstmarkedet.

Paul Durand-Ruel portrettert av Pierre-Auguste Renoir år 1910

Paul Durand-Ruel portret­tert av Pierre-Auguste Renoir år 1910.

“Høst - popler ved elven Epte”, Claude Monet 1891

Høst – popler ved elven Epte”, Claude Monet 1891.

Til nå hadde etab­lis­se­mentet vært tone­an­gi­vende, siden 1848 gjennom den såkalte «Salongen», for hva som var god kunst og hva som ikke ble aner­kjent. Som kjent lanserte de såkalte impre­sjo­nis­tene sin egen årlige utstil­ling fra år 1874 til 1886, som en alter­nativ bevegelse.

Paul Durand-Ruel viste en stand­haf­tighet på vegne av impre­sjo­nis­tene at nesten gikk konkurs to ganger. Han oppnådde imid­lertid suksess med galle­rier både i London, Brussel og New York – samtidig som han med sitt one-man-show satte nye stan­darder for kunst­handel og utstil­linger. «Impre­sjo­nis­tene» ble først brukt som et skjellsord av kriti­kerne – i dag er beteg­nelsen mildt sagt stueren.

Utstil­lingen «Inven­ting Impres­sio­nism» viser 85 arbeider fra denne nyska­pende beve­gelsen, og samt­lige verk – med ett unntak – ble opprin­nelig solgt av Durand-Ruel, inklu­sive tre fra Renoirs berømte danse­mo­tiver og fem fra Monets «Poppel»-serie.

Bestill billetter på National Gallerys hjemmeside 

Mer om London her