Paris: Poussin og Gud

Musée du Louvre

Frem til den 29. juni 2015

Musée du Louvre i Paris arran­gerer i tiden frem til 29. juni 2015 to paral­lelle utstil­linger – «Poussin og Gud» og «Reli­giøs kunst i peri­oden 1580 til 1660 i Roma og Paris»

Selv­por­trett.

I år er det 350 år siden barokk-maleren Nicholas Poussin døde. I den forbin­delse ønsker Musée du Louvre å belyse kunst­ne­rens mulige kristne budskap i sin maler­kunst, i tillegg til ét av hans klare og kjente budskap – frem­he­velsen av antikken og kris­ten­dom­mens tolk­ning av det hellige.

Nicolas Poussin er selve legem­lig­gjø­relsen av maler-filo­sofen i opplys­nings­tiden – men det kristne aspektet ved hans kunst er ikke bare ofte blitt igno­rert, men også blitt satt spørs­måls­tegn ved. En kritisk gjen­nom­gang av Poussins kunst­ne­riske produk­sjon med hensyn til reli­giøst innhold antyder at Poussin lot sine reli­giøse følelser komme til syne i sine male­rier, som en del av en personlig medi­ta­sjon rundt troen og Gud.

I forbin­delse med «Poussin og Gud» vil utstil­lingen «Reli­giøs kunst i peri­oden 1580 til 1660 i Roma og Paris» belyse Pave­kir­kens ikono­fili – mot den mer tilbak­holdne  franske skolen under reli­gions-urolig­he­tene i Europa i peri­oden 1580–1660.

Den reli­giøse krisen som refor­ma­sjonen hadde frem­bragt på 1500-tallet, bragte med seg en oppblomst­ring av kris­ten­dom­mens tidlige ikono­klasme – bilde­for­budet. Denne ikono­fo­bien fant sitt mest ekstreme og urok­ke­lige uttrykk blant radi­kale refor­ma­torer som Andreas Carl­stadt og Jon Calvin. Under vinteren 1522, bare 5 år etter Luthers teser, fikk denne ikono­klasmen en nærmest viral spred­ning over det nord­lige Frank­rike og Neder­land, som nådde toppen i 1560-årene med en puri­tansk renselse av kirkene for alt som fantes av billedkunst.

På slutten av 1500-tallet, etter en kort periode av reak­sjon, under­gikk reli­giøs kunst en nyska­pende periode drevet av et ønske om renhet og sannhet. Dette innebar også en demring av en ny og uventet renes­sanse, og forspillet til en unik oppblomst­ring, som denne utstil­lingen vil belyse – de motset­nings­fulle og samtidig dypt forbundne ytter­lig­heter – den trium­fe­rende ikono­filia fra den romerske pave­kirken og den tilbake­holdne fransk/nederlandske hold­ningen – en kontrast som i ytterste konse­kvens reiser spørs­målet om meningen med kris­ten­dom­mens kjær­lighet til bilder.

Mer om utstillingene:

Poussin og Gud

Reli­giøs kunst
Mer om Paris her