Scuderie del Quiri­nale, Roma

5. mars – 2 juni 2020. NB! Inntil videre stengt pga koronavirus.

Det største antall verk av Raphael noen­sinne utstilt: Mega-utstil­ling i Roma

Utstil­lingen i Scuderie del Quiri­nale er orga­ni­sert i felles­skap med Gallerie degli Uffizi i Firenze, og foku­serer på renes­sanse-mesteren Rafaels avgjø­rende opphold i Roma.

Rafael: Madonna del Gran­duca (1505–6) Gallerie Palatine.

Utstil­lingen i Romas Scuderie del Quiri­nale – hvor rundt 200 mester­verk vises, inklu­dert mer enn 100 male­rier og tegninger av Raphael – (Sanzio Raffaelo Santi) hevdes å være høyde­punktet for marke­ringen av 500-årsju­bi­leet for den store renes­sanse-meste­rens død (1483 til 1520).

Denne viktige utstil­lingenav Rafaels verk arran­geres i felles­skap av Scuderie del Quiri­nale og Gallerie degli Uffizi i Firenze, i det Uffizi-direk­tøren Eike Schmidt beskriver som «et enestå­ende samar­beid». Uffizi alene har lånt ut 40 verk av kunst­neren for å bidra med å sette sammen det største antallet verk av Raphael som noen gang har blitt sett under ett tak.

«Fra begyn­nelsen av var ideen som inspi­rerte oss å konstruere en verdig hyllest … en hyllest som i det minste kan tilnærme kvali­teten, varia­sjonen, nåden og uover­truffen skjønn­heten i Raphaels krea­tive tenk­ning», sier kura­to­rene Marzia Faietti og Matteo Lafranconi.

Høyde­punk­tene fra Uffizi inklu­derer en av Raphaels mest elskede Madonnas, som stammer fra hans floren­tinske periode – den melan­kolske Madonna del Gran­duca (rundt 1505-06) – og den idea­li­serte skjønn­heten, La Donna Velata (rundt 1512–15). Andre høyde­punkter inklu­derer St Cecilia i Ecstasy (1518) fra Pina­co­teca i Bologna, med sin ekstra­or­di­nære stilleben for musi­kalske instru­menter; den ypper­lige harmo­niske Alba Madonna (1510) fra National Gallery of Art i Wash­ington, DC; avdøde Madonna of the Rose (rundt 1518–20) fra Museo del Prado i Madrid, som sann­syn­ligvis ble full­ført med hjelp av en assis­tent; og portrett av Baldas­sare Castig­lione (rundt 1514–15), sammen med det selv­por­trett med venn (rundt 1518–20), begge fra Louvre.

Raphael: La Donna Velata (1516). Palazzo Pitti.

Utstil­lingen vil naturlig nok foku­sere på Raphaels avgjø­rende tid i Roma – hvor han produ­serte de berømte fresko­ma­le­riene i Vati­kanet, i tillegg til å være sjefs­ar­ki­tekt for Peters­kirken. Utstil­lingen vil også ta for seg et over­blikk over hele hans korte, men forbløf­fende frukt­bare og innfly­tel­ses­rike karriere. Vasari beskrev ham i «Rafaels liv» som en maler og arki­tekt, men han var så uendelig mye mer.

Uten erfa­rin­gene fra Roma, ville ikke Raphael blitt det kunst­ne­riske forbildet som kom til å domi­nere århundrer med vestlig kunst. Rafael var en samler, og en antikvar for Romas antikk-samlinger, og han påtok seg den grafiske gjen­ska­pelsen av det gamle Roma – i tillegg til å være en produktiv utøvende kunstner og arki­tekt. «Utstil­lingen tar sikte på å belyse dybden i denne komplekse personen, som en ekspe­ri­men­tell og mange­fa­set­tert kunstner.»

Det er av denne grunn at kura­to­rene har valgt å rever­sere krono­lo­gien i utstil­lingen. Den starter i Roma, hvor han døde i en alder av bare 37 år, og deretter går histo­rien tilbake til Firenze og deretter til Umbria og lære­tiden hos Pietro Perugino.

For hver dag i Raphael-året vil det bli lagt en frisk rød rose på hans grav i Pant­heon, som har inskrip­sjonen: “Her ligger Raphael, som naturen selv fryktet å bli over­gått av mens han levde, og da han døde, fryktet naturen selv at hun skulle dø. ”

National Gallery i London skal for øvrig også arran­gere en av de største Raphael-utstil­lin­gene i oktober.

Mer om utstil­lingen her

Mer om Roma her