GoToGate

London: “Inventing Impressionism”


4. mars – 31. mai 2015

 

The National Gallery, London

 

Sainsbury Wing Exhibition

 

Impresjonistene er i dag så universelt anerkjente og høyt verdsatt, at det er vanskelig å forestille seg at disse store kunstnerne ble dømt nord og ned av kunstkritikere i sin samtid. Tidlig på 1870-tallet kjempet impresjonistene, som i dag ruver i kunsthistorien, for i det hele tatt å bli akseptert.

 

“Uten ham,” uttalte Monet “ville vi ikke overlevd.”

 

Kunstnere som for eksempel Monet og Renoir, hvis verk i dag omsettes for hundretalls millioner kroner, ble avskydd og hånet av etabissementet – til og med beskrevet som gale av en ledende kunstkritiker.

 

"Popler ved elven Epte", Claude Monet 1891

“Popler ved elven Epte”, Claude Monet 1891

Klipper ved Guernsey, 1883. Pierre Auguste Renoir. Tate gallery, London.

Klipper ved Guernsey, 1883. Pierre Auguste Renoir. Tate gallery, London.

Imidlertid fantes det en mann som forstod og anerkjente deres kunst helt fra begynnelsen  – Paul Durand-Ruel – en kunsthandler fra Paris, som så på seg selv og sitt yrke som mer enn bare å drive handel. Han oppdaget denne gruppen med nyskapere, en gruppe unge kunstnere med navn som Monet, Degas, Manet, Renoir, Pissarro og Sisley. Og han gamblet.

 

Paul Durand-Ruel så potensialet i denne nyskapende måten å male på – kunstnerne som raskt festet inntrykkene til lerretet – med en nymotens motivkrets der byens og forstedenes dagligliv ofte ble skildret. Durand-Ruel dedikerte sitt liv til å bygge opp et publikum for denne nyskapende kunsten – og med det skapte han det moderne kunstmarkedet.

 

Paul Durand-Ruel portrettert av Pierre-Auguste Renoir år 1910

Paul Durand-Ruel portrettert av Pierre-Auguste Renoir år 1910

“Høst - popler ved elven Epte”, Claude Monet 1891

“Høst – popler ved elven Epte”, Claude Monet 1891

Til nå hadde etablissementet vært toneangivende, siden 1848 gjennom den såkalte “Salongen”, for hva som var god kunst og hva som ikke ble anerkjent. Som kjent lanserte de såkalte impresjonistene sin egen årlige utstilling fra år 1874 til 1886, som en alternativ bevegelse.

 

Paul Durand-Ruel viste en standhaftighet på vegne av impresjonistene at nesten gikk konkurs to ganger. Han oppnådde imidlertid suksess med gallerier både i London, Brussel og New York – samtidig som han med sitt one-man-show satte nye standarder for kunsthandel og utstillinger. “Impresjonistene” ble først brukt som et skjellsord av kritikerne – i dag er betegnelsen mildt sagt stueren.

 

Utstillingen “Inventing Impressionism” viser 85 arbeider fra denne nyskapende bevegelsen, og samtlige verk – med ett unntak – ble opprinnelig solgt av Durand-Ruel, inklusive tre fra Renoirs berømte dansemotiver og fem fra Monets “Poppel”-serie.

 

Bestill billetter på National Gallerys hjemmeside

 

Mer om London her