GoToGate

Tema: Fra antikken til år 1.000

Denne tema-artikkelen handler om kulturen i Europa frem til år 1000. Vi tar en liten tur innom antikkens Hellas, Romerriket og de mørke århundrene etter Romerrikets fall, med destabilisering og folkevandringer. Europa skal rundt år 800 igjen begynne å komme til hektene, under Karl den Stores “lille renessanse”, som ble kraftig forstyrret av skandinaviske barbarer – nemlig vikingene.


Land som Hellas, Montenegro, Italia, Frankrike og Spania har kulturskatter innen arkitektur og kunst, som for oss skandinaver kan være litt utilgjengelige. Hellas kan by på storartede fortidsminner og museumssamlinger fra både minoisk og mykensk tid på Kreta og i Mykene. Den greske antikken vokste frem med bystatene på 800-tallet før vår tidsregning.

Akropolis, Athen, Hellas

Den vest-europeiske sivilisasjonens vugge og demokratiets spede begynnelse fant sted her i Athen.

Spesielt Athen har helt unike kulturskatter fra denne tiden, både akropolis, Nasjonalmuseet for arkitektur, Akropolismuseet og Kykladisk museum er viktige vitnesbyrd. La oss håpe de overlever denne vinteren. Hellas vokste videre gjennom grunnleggelsen av koloniene på Sicilia og i Syd-Italia. Byer som Napoli, Taormina og Siracusa har greske røtter. I Beziers i Sør-Frankrike er det funnet greske korintiske vaser tilbake til 700-tallet før Kristus. Marseille ble grunnlagt av greske handelsfolk 6-700år før Kristus. Hele kysten langs Middelhavet og Atlanterhavet opp til Lisboa ble først «oppdaget» av fønikiske handelsfolk, mens romerne fulgte etter 8-900 år senere. Grekerne «stoppet» ved Emporio på Costa Brava.

Pitigliano, Toscana, Italia

Pitigliano i Toscana ble grunnlagt av det myteomspunne oldtidsfolket etruskerne

Etruskerne vokste seg sterk i Toscanaområdet, men påvirket også sterkt Romas tidlige vekst, den siste romerske kongen het Tarquinus Superbus og ble avsatt i år 509 før Kristus. Etruskernes nærvær i Po-dalen og det innerste av Adriaterhavet er mindre kjent, Bologna ble eksempelvis grunnlagt av etruskerne som Felsina. Andre etruskiske byer er Siena, Orvieto, Massa Marittima, Chiusi, Cortona, Fiesole, Pisa, Pitigliano og Todi, bare for å ha nevnt noen. Romerriket fikk en utstrekning og en påvirkning på Europas utvikling gjennom tusen år, som nesten ikke er til å forstå.

Arles, romertid, Unescos liste over Verdensarven, Sør-Frankrike

Gamle­byen i Arles i Sør-Frankrike med amfiteater (bak) og teater fra romertid. Foto: G Vlassis

Spor etter romerne finner du i Wien, Athen, London, Edinburgh, Ghent, Antwerpen, Bordeaux, i hele Provence og i Kroatia – her for eksempel i Pula og Split. Romerriket omfattet selvfølgelig også hele dagens Italia og store deler av Nord-Afrika. Barcelona ble grunnlagt av romere. Romerne bygde infrastruktur som er svært imponerende. Vannforsyning ble besørget gjennom avansert ingeniørkunst, der eksempelvis enorme akvedukter ble bygd for å bære vannrenner over kløfter – ofte milelange vannsystemer med et fall på mindre enn en meter. Likeledes var romerne mestre i veibygging, som sikret fremkommelighet og frakt av forsyninger over enorme avstander på relativt kort tid.

Pula, romertid, antikken, middelalder, Istria, Kroatia

Det 2 tusen år gamle amfiteateret i Pula i Kroatia er et mektig bevis på romernes nærvær. Foto: © reisdit.no

Byer som Xanten, Trier og Köln i Tyskland ble også grunnlagt av romerne. Det samme gjelder franske byer som blant andre Poitier, Amiens, Nimes, Orange og Lyon. Byer som Cadiz, Sevilla og Cordoba har tilhørt både den fønikiske og den romerske kulturen. På Algarvekysten finner du også rester etter både romere og senere islamske maurere. Etter Vest-Romerrikets fall i år 476 ble store deler av Frankrike og Spania inntatt av Visigotere, spesielt byer som Toulouse og Toledo har fortidsminner fra denne epoken. I Italia ble Ravenna i år 402 hovedstad i det vestromerske riket, og fortsatte som det  gjennom ostrogotisk styre, og senere bysantinsk styre på 500-tallet. Litt senere slo de langobardiske kongene seg opp i Nord-Italia, hvor du i Brescia kan se eksempler på deres særegne og vakre kunst og arkitektur. I år 711 skulle en annen kultur få en enorm innflytelse på mesteparten av den iberiske halvøy – muslimske maurere fra Nord-Afrika okkuperte nesten hele Spania og Portugal i et relativt ublodig felttog. Den kristne spanske gjenerobringen var fullført først i år 1492 med Granadas fall.

Mezquita, Cordoba, Andalucia, Unesco, Spania

Fra Cordobas berømte katedral-moské Mesquita, som sammen med gamlebyen er oppført på Unescos liste over Verdensarven

I mellomtiden var det skapt storartet islamsk kunst og arkitektur i den sørlige delen av Spania, heldigvis er mye bevart for ettertiden. Byer som Cordoba, Sevilla og Zaragoza har eksempler på den unike mudéjar-arkitekturen, hvor islamsk, jødisk og kristen arkitektur går opp i en høyere enhet, om vi tør uttrykke det slik. Lisboa var også islamsk en periode. I 770-årene erobret Karl den Store – Europas far – store deler av det nordlige Italia og Roma. Med ham falt de lombardiske kongene. Karl den Stores farfar Karl Martell hadde slått muslimene i Poitiers i år 732 og stoppet deres fremrykning. Les mer om Karl den Store i guiden om Aachen i Tyskland.

Aachen, Kaiserpfalz, Pfalzkapelle, Karl den Store, pilegrimsmål, karolingisk romansk arkitektur, tidlig middelalder, tidlig kristendom, skattkammeret, klosterhage, Unescos liste over Verdensarven, Vest-Tyskland

Aachen Dom med Karl den Stores Pfalz-kapelle i midten. Foto: © Andreas Herrmann / ats

De spanske kongerikene i nord forble kristne og de første korstogene gikk til Santiago del Compostela på 800- og 900-tallet. Nord-Spania og Asturia spesielt kan by på helt unik arkitektur – spiren til den romanske stilen innen arkitektur. Denne stilen finner du også i kirken Sant’Antimo i Val d’Orcia i Toscana, samt litt senere eksempler i franske byer som for eksempel Poitiers og Arles, og ikke minst – i Karl den Stores hovedsete Aachen, vest i Frankrike ved grensen til Belgia. På denne tiden skriver vikingene seg dessverre inn i europeisk historie.

Plyndringen av Lindisfarne kloster i år 793 innleder et århundre med ødeleggelser, utpressing, drap og ugjerninger der uerstattelige kirkeskatter og arkitektur går tapt, i et omfang som for er ubegripelig. Etter Karl den Stores død svant den «lille renessansen» hen, og Europas stanset til en viss grad opp for å trekke pusten.

Rouen, Vest-Frankrike,

Fra gamlebyen i Rouen. Foto: © reisdit.no

Et unntak er Normandie, der den norske vikingkongen Gange-Rolv i år 911 tiltvang seg hele fylket ved utpressing, og startet en nybygging og et organisatorisk arbeid som fikk det øvrige Frankrike til å måpe, med hovedsete i Rouen. Nye oppgangstider kom utover 900-tallet også i Tyskland, og fikk et voldsomt oppsving over hele Europa på 1000-tallet. Mer om det i neste tema i februar.

Knossos, Kreta, Hellas

Fra det minoiske maktsenteret Knossos på Kreta, som ble ødelagt rundt år 1400 før vår tidsregning

Mykene, Hellas

Den berømte Løveporten i Mykene, fra cirka år 1200 før vår tidsregning

Mykene, Peloponnes, Atreus grav

Den såkalte Atreus’ grav ved foten av kastellet i Mykene

Afaiatempelet, Aigina, Hellas

Afaiatempelet på øya Aegina utenfor Athen er fra cirka år 490 før vår tidsregning

Samos, Kouros

En enorm 5 meter høy kouros fra det sjette århundret før vår tidsregning kan oppleves på Vathys arkeologiske museum på Samos.

Cadiz, romersk teater, Spania

Det ble nylig avdekket et romersk teater etter en brann i Cadiz’ gamleby

Cadiz, Andalucia, Sør-Spania

Cadiz er en typisk by i Andalucia, med en stor historisk bydel beliggende på en lang smal odde

Sevilla, Italica, Andalucia, Spania

Rett utenfor Sevilla finner du rester etter den romerske byen Italica

Pont du Gard, akvedukt, romertid, Povence, Nimes, Sør-Frankrike, Unesco

Utenfor Nimes ligger den enorme akvedukten og viadukten Pont du Gard fra romertiden

Maison Caree, Nimes, Frankrike

Det romerske tempelet Maison Carrée i Nimes med Norman Fosters Carrée d’Art i bakgrunnen

Brescia, Santa Guilia, Lombardia, Unescos liste iover Verdensarven, Nord-Italia

Kloster­kirken Santa Guilia er en del av et omfat­tende kloster­kom­pleks fra år 753 — bygd av Desiderus og Ansa. Foto: © Brescia Turismo

Brescia, Santa Guilia, Lombrdia, Unescos liste over Verdensarven, Nord-Italia

Brescia — vakkert dekorert halvdel av gavl fra det man tror er Ansas sarkofag. Foto: © www.italialangobardorum.it

Toledo, San Román, Visigotisk, Unescos liste over Verdensarven, Spania

Fra den bemer­kel­ses­ver­dige kirken San Román i mudéjar­stil, som huser det visigo­tiske muséet. Foto: skyscrapercity.com

Basilica Sant' Apollinare in Classe, Unesco, Ravenna, Emilia-Romagna, Nord-Italia, Italia

Basilica Sant’Apollinare in Classe fra år 549 ligger ved Ravenna. Hvelvet i apsiden er dekorert med mosaikker i vakre farger. I midten troner Sant Apolli­naris, Ravennas første biskop. Foto: Berthold Werner/Wikipedia

Sant'Antimo, Toscana, Karl den Store, Toscana,

Sant’Antimo er en klosterkirke fra slutten av 700-tallet som ligger i nærheten av Montalcino. Foto: © reisdit.no

Sant'Antimo, Toscana, Karl den Store, Toscana,

Utvendig dekor på 700-talls-kirken Sant’Antimo i Toscana. Foto: © reisdit.no

Vikinger, normannere, St Aubin, Frankrike

De fryktede vikin­gene eller norman­nerne i et raid mot St Aubin-klosteret i Angers på 800-tallet. Illust­ra­sjon i en illumi­na­sjon fra klosteret på 1000-tallet. Kilde: Wikipedia